En skam å være gravid?

[kosemamma<3]

Uff, jeg har det så tungt om dagene nå.

Jeg har nettopp begynt på jobb igjen etter sykemelding pga kvalme og oppkast. Jeg har fortalt at jeg er gravid, sånn at belastingene blir mindre og at folk skjønner at jeg ikke jobber like fort som før.

Og hver dag på jobb de her dagene har jeg fått kommentarer som "er du ikke da litt vel ung for å klare å ta vare på et barn?" og "Så dum du er som er gravid i en så ung alder.

Jeg synes dette er veldig ubehagelig, og unødvending. Jeg er 22år, og dette barnet var ikke planlagt, men jeg vet at jeg skal klare det her..

Jeg har sagt i fra om dette til dem det gjelder og de bare ler og svarer "disse ungdommene tror at alt skal være så enkelt"

Når jeg kommer hjem fra jobb sitter jeg bare å griner hele dagen og gruer meg til neste dag på jobb. Sjefen min bryr seg ikke, og synes jeg bare gjør en slapp jobb nå som jeg er blitt gravid.Og mener at de burde la meg gå. Er dette lov?

Og kan man be om sykemelding hos legen når man har det så utrivelig på jobb sånn som dette?

 

[snart3-4-5barnsmor.87]

huf så frekt.. de hadde jeg likt dorlig.. jeg blir sykemeldt fra ca 10 uker pga jobben (er malerasvenn) 1 barnet var de litt sånn er de så lurt du er bare 21 bla bla jeg var gift med bf og vært sammen 5 år før jeg ble gravid, nå er vi gravid med nr2 er 14+0 i dag. blir 24 3 mnd etter nr 2 kommer . ingen har virket overbegistret unatt mormor hun ble super glad.. er self skuffet over fam men de vet jeg ikke tar dritt slenging så ingen sier noe til meg, men hører nå litt innimellom selvom... men

nok om meg :S hehe (litt hormonell og irritert for tiden ...)

 

hadde nok ikke funnet meg i sånn behandling.

og har ikke mor de bra,er de ikke noe greit for nurket i magen

hadde nok tenkt mere på meg selv da når de er så stygge på jobbe.. ta de opp med legen.. + de kan ikke sparke deg uten grunn og de skal tilrettelegge kan de ikke de får man svangerskapsperm.. (som jeg har)

[Alida*Englebarn]

I stedet for å a skammen komme dem tilgode, kan du kanskje vise stolthet over å være gravid. Et bevis på at deres forutinntatthet ikke stemmer. Dette kan du alene jobbe med deg selv med og tro meg, du blir bare gladere og stoltere.

 

Vi i Norge er eksperter i å mobbe, voksne som barn, dette trenger vi ikke å finne oss i, ikke ta imot, men det krever en annen innstilling fra deg:-)

 

Jeg er i den andre enden jeg er 45 år og møter det samme som deg " jeg hadde aldri orket et barn i 45 års alderen", "tenk så gammel du blir når barnet er tenåring" og " har du tenkt på livet ditt fra nå".

 

Nei kjære du, jeg blomstrer, holder meg ung lengre og en ting til, jeg har lagt til meg den vanen å se de beste muligheter i alle situasjoner og det er tilogmed spennende:-)

 

Glasset mitt er halvfullt ikke halvtomt:-)))

[kosemamma<3]

Jeg er så redd for at dem skal synes enda dårligere om meg hvis jeg sykemelder meg en gang til. Og tror nå at jeg har rettigheter og sånt, i og med at jeg er organisert og at jeg har fast ansettelse. Er bare så redd for å være til bry. Og i værtfall redd for å må kontakte fagforbundet eller noe sånt.. Det blir så flaut.

Jeg føler virkelig at det hele kan arte seg opp mot deprisjoner, og da blir jeg vel bare enda mere til bry for alle på jobben..

 

Burde jeg si opp? Sånn at jeg ikke er noe byrde for alle rundt meg?

[kosemamma<3]

Men hvordan klarer du å mote deg opp sånn på den måten?

Jeg prøver å tenke positivt og at når permisjonen begynner så har jeg et fint lite nurk og slipper å høre på de folkene når jeg er i permisjon.

Men det er så vanskelig. Det går så innpå meg. Jeg griner og griner og ønsker nesten at jeg ikke var til lengere. Føler at folkene på butikken der jeg handler synes jeg ser tjukk ut og gir dømmende blikk.

Virker som om at hele verden rundt meg synes at jeg er dum..

[Alida*Englebarn]

Jeg er opptatt av egenutvikling, jeg studerer slikt og har måttet jobbe med meg selv etter en knekk. Jeg har jobbet med selvutvikling og funnet noen virkemidler om bare er fantastiske. Husk, du selv og ingen andre kan jobbe med deg selv og din selvfølelse og din selvtillit. Som jeg leser av det du sier så er din selvtillit og ditt selvbilde ikke det beste og mye kan gjøres her. Ta tak i det nå ogfå det bedre rett og slett. Det finnes bøker, terapeuter, kurs og du kan skaffe deg kunnskap på nett:-)

 

Hvorfor i all verden skal hele verden synes du er dum, hør hvor lite relevant det høres ut,,,nei hvis du selv synes du er dum er det din egen følelse ingen andres. Du trenger å jobbe litt med den egenfølelsen din, intet annet kan gjøre deg hel. Det kan hjelpe med trøst og sympati hos andre og andre sier "stakkars deg" og " det hadde jeg ikke funnet meg i", men det er deres følelse og egentlig en måte å understreke at du er et offer. Å komme seg utav offer rollen er noe av det beste du kan gjøre for deg selv.

Sorry det finnes ingen enkel vei, men hvorfor er det enkleste alltid det beste:-o

 

Husk, det er ikke synd på deg, du trenger bare å bli sterk i deg selv..

 

Lykke til:-))))

[Alida*Englebarn]

Anbefaler deg en dobbeltime hos en psykosyntese terapeut, der får du hjelp til å jobbe med deg selv. Litt dyrt men det er det beste du kan gjøre for deg selv:-))

 

Masse lykkeønsker for deg selv:-)

[gledebarnet2]

Ikke si opp jobben, nei. Men du skal ikke bli "mobbet" eller sett på som annerledes med nedlatende blikk. Hvis sjefen din ikke viser forståelse, kan du snakke med legen om dette. Eller noen fra HMS eller HR avdelingen?!.

[DenTredje]

Skjønner godt du syns det er tungt. Høres ut som om du har noen teite kollegaer. Du kan tenke som så at det er synd for dem at de ikke kan oppføre deg, men det kan du! Du kan gå med strak rygg, være stolt over den du er og det valget du har tatt. Du burde ikke si opp, men jobbe så lenge du kan slik at du får foreldrepenger når du skal i permisjon. Du trenger jo ikke å gå tilbake til den jobben etter endt permisjon, så da er det "bare å holde ut" til permisjon. Jeg skjønner godt det sliter på deg, og det er ikke noe særlig å grine så mye, har du noen du kan støtte deg på? Jeg er sikker på du greier dette, og du må prøve å heve deg over de andre, og prøve å ikke la det gå inn på deg. Du er ikke for ung til å få barn, 22 år er helt normalt og du er voksen. Dette går bra! Håper du greier å hente frem litt styrke i deg selv for deg og for barnet sin skyld!

[Maitrollet]

De har ikke lov å mobbe. Ta en prat med verneombud/fagforening på arbeidsplassen dersom dere har det, de er pålagt å ta saken alvorlig. Om ikke det hjelper kan du snakke med arbeidstilsynet.

[SuperMoM <3]

Jeg var 22år da jeg fikk mitt første barn og hørte mange som hadde sagt bak min rygg at jeg var jo for ung.. At jeg var jo en partyjente så hvordan skulle det gå. Og blablabla..

 

Nå har jeg akkurat fylt 27år og blir 4-barns mamma i juni <3

Jeg har klart det helt fint selv om jeg var 22år. Og jeg synes forsåvidt ikke at 22år er så fryktelig ungt?

Min søster var 19år da hun fikk sitt første barn. Hun har nå 6barn.

 

Jeg synes du skal lukke ørene og gi dem et smil når dem kommer med sånne kommentarer.

Er jo bare for en ting de sier sånt,og det er for at du skal bli såra. Samme med de som kommer og sier til meg at det skal bli tøft å bli mamma til tvillinger i tillegg til de 2 jeg har fra før.

Svarer bare at det er dobbelt arbeid,men også dobbel glede Og at jeg klarer det helt fint:)

 

Bare hev hodet ditt og gi en blanke f i de som holder på sånn

 

Når det kommer til det med å la deg gå,så kan ikke de gjøre det fordi du er gravid.

Da vil de komme til å få seg en smell!

Jeg tror heller ikke at du kan sykmelde deg pga dette,men jeg vet ikke det for sikkert.

 

Uansett..

Vis dem at du er bedre enn dem og ignorer dem. Du vet best hva du klarer og ikke klarer!

[Lycklig 2 barnsmamma]

Stackars dig! Detta är inget annat än mobbing! Ta mod till dig och svara, om att du är dum som är så ung och skaffar barn. "jag är i alla fall inte dömmandes mot andras personliga beslutningar!" om chefen din säger att de ska låta dig gå, herregud alltså vad är detta för en arbetsplats?? Jag känner bara hormonerna sprutar här, lust att trappa upp på ditt jobb och sätta de på plats hela gänget! Dessvärre skit stövlar stöter man på över allt. Folk som lever på att trycka ner andra, de tror tragiskt nog att det ger dom status. De har inte sett detaljen att hjälpa och lyfta upp andra människor-det är det som är det största!!! Massa lycka till!! Kram

[tre små knotter]

Vet du, ikke bry deg om om kommentarene du får. Vær stolt over at du venter barn! Tror du sjefen tenker slik om deg? Du er kanskje litt hormonell? og da er det lett å tenke nedsettende om seg selv. 22 år, hva så? Det er en fin alder å fa barn, du er ung og har den energien du trenger. dersom jobbsituasjonen blir for vanskelig, ta problemstillingen opp med legen din, du kan jobbe redusert eller fortsatt sykemelde deg fullt. Du skal ikke ha det vondt på jobben, Gravidite er ikke en lovlig oppsigelsesgrunn! Dersom du er medl. av fagforening kan du ta kontakt med disse dersom du skulle få større problemer med sjefen din. Ellers er du trygg med arb.miljøloven i ryggen.

[MissisJ]

Vet litt hvordan du har det. Jeg er 27 og gravid med nr 2. Jeg har det ikke serlig gøy på jobb for tiden jeg heller. Jeg og min samboer har lenge prøvd å fått nr 2, over 3 år for å være nøyaktig. Vi ble aldri gravide. Jeg har tidligere vært eier av en resturant og en cafebar, og legene fant ingen feil på verken meg eller mannen min og mente det måtte være for mye stress som gjorde det så vanskelig for oss. etter at legen nå i sommer begynte å snakke om eventuelt og overveie prøverør osv ble jeg litt skremt og jeg og min samboer bestemte oss for å overlate firmaet til han så jeg kunne få meg en litt mindre stressende jobb. Jeg fikk denne jobben litt før jul,og skulle begynne i fast stilling 1 februar 2011. På de månene som var i mellom klarte jeg faktisk å bli gravid. Fantastisk tenkte jeg.....det syntes ikke de på jobb. Jeg begynte å jobbe i januar, og i etter en uke i den faste jobben fikk jeg det skikkelig alvorlig kvalme... jeg klarte ikke ta inn mat, og legen ville legge meg inn på sykehuset på grunn av vekttap. Jeg forhandlet meg til 1 uke sykemelding, men han krevde 2 og at jeg måtte komme til veiing.De på jobb trodde jeg fikk omgangsyken, for jeg kastet opp på jobb, og i full offentlighet hele tiden... klarte jo ikke å stoppe det. Jeg klarer å få i meg mat nå, men den nye sjefen min er ikke fornøyd, hun ble sint for at jeg ikke møtte opp må et møte i sykmeldingsperioden min,og sendte meg en melding om at hun hadde forventet at jeg kom,siden hun hadde kjørt forbi meg og bilen min i byen ( jeg var da på vei til legen for veiing). Jeg ringte å forklarte at jeg var på vei til legen, men hun svarte med at møte var obligatorisk, selv om jeg var sykemeldt. Jeg har ikke fortalt at jeg er gravid engang, men jeg må jo gjøre det når jeg kommer på jobb igjen, men har ikke så veldig lyst etter reaksjonen på at jeg var sykemeldt.

 

Jeg er over 5 måneder på vei nå, og det er jo litt vanskelig å skjule graviditeten, jeg klarte det før jeg ble sykemeldt, sikkert pågrunn av at jeg ikke fikk i meg mat, så jeg gikk ikke opp i vekt, men nå de siste 14dagene har kulen kommet for fult.Jeg er redd for å bli konfrontert med det på personalmøtet på onsdag.....huff gruer meg sånn!!!!

 

Var ikke en god start i ny jobb!

 

Noen tips om hvordan jeg bør gå ferm med saken?

 

MVH Stresset og fortvilet......

[StoltHønemor<3]

For det første;

Du er ikke dum som blir gravid i ung alder, mellomalder, moden alder. Å bli gravid er noe som er det største i livet, du setter et nytt liv til verden som du skal elske ubetinget og som elsker deg ubetinget resten av livet. En glede som aldri blir borte!

 

for det andre: Så lenge ungen har mat, klær og noen leker så har du klart det ganske så bra! Barn trenger ikke så masse av leker for å ha det bra.

Barnet ditt vil ha det så godt med sin mamma og bli glad for å se mamma lykkelig.

 

for det tredje:

 

Jeg ble gravid som 20 år, venter barnet i juli og er fylt 21 nå. Om noen hadde kommet med noe slikt til meg så hadde jeg virkelig svart tilbake.

Jeg føler jeg ligger ganske så langt frem i forhold til noen av dem som er 30 år foreks. (de jeg kjenner altså, ikke alle som er 30 år). Mange av dem vil bare feste, barn er ikke i tankene osv..

Jeg er gift, eier huset vi bor i , ingen billån, har en flott og stor tomt.. Mens noen av dem fortsatt bor i kjelleren til sine foreldre..

Ser du poenget?

 

Det spiller ikke noen rolle i hvilken alder man får barn i, så lenge du er i stand til å ta vare på barnet og prioritere barnet i forhold til andre ting..

 

ja, du kan få sykemelding for dette. Hvis dette går over lengden, så vil du mest sannsynlig bli mer lei deg, og slutte å glede deg...

Det skjedde med meg..

 

Så, ring legen din:)

 

Kos deg i svangerskapet=)

[Vårlillespire mai 2011<3]

Du må i alle fall ikke si opp for da stiller du svakere på alt, innen sykemeldinger, foreldrepenger etc. Ikke la noen andre knekke deg, veit det er utrolig vanskelig. Hadde en jobb jeg sleit veldig med, men ikke gravid.. Men ønsket å bli det, hadde en del ting som gjorde at jeg kansje ikke visste om jeg kunne bli gravid.. så for meg var det veldig tungt. Jeg sleit mye med kroppen og psyken. Men om du bare kommer deg igjennom dette er det ingen som sier det er der du må jobbe videre. Verden står klar for dine føtter og det er kun du som kan bestemme hva som skal skje. Gå heller til legen din og snakk med de, kansje du kan få full sykemelding? Du prøvde i alle fall og jobbe, å når dette er takken fra dine medarbeidere og sjef, kan de bare skylde seg selv om de blir en mindre på jobb Tenke på deg og ditt barn, det er det eneste som teller!

 

Jeg er 21 år nå og får barn i juni, (mange trur han kommer i mai da, men..) Å ingen skal komme og fortelle meg hva jeg er klar for eller ikke, for det er så mange voksne i dag også som ikke klarer og ta ansvar for hverken seg selv eller barna, så de har ingen ting de skulle sagt! Du er deg, å du kan mestre det du vil, bare ikke gi opp!

[julebaby<3]

jeg er 21 år og gravid. Og jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke syntes at jeg blir en ung mor..

 

Jeg skjønner hva du mener for jeg føler at folk gir meg blikk når jeg er ute på kjøpesentre osv. Men jeg har bare blitt enig med meg selv om å gi søren i det!! Jeg knepper opp kåpa og lar magen syntes til de som måtte ønske å glo litt!

 

på jobben ville jeg prøvd å lukke øra, og fortsett med arbeidet i ditt tempo. Verken sjefen din eller kollegaene dine kan si noe på hvorvidt du bør jobbe der osv. du har dine rettigheter, og de må de bare belage seg på. Det kommer ett tidspunkt hvor de også kan trenge oppfølging og støtte.

 

[Hjærtegull <3 08+11]

Strutt og vis frem kroppen og magen din som vil vokse og bli flott! Jeg er 21 og venter vårt andre barn i juli. Første blir tre år i sommer. Holdningene til en del mennesker er helt forferdelig og jeg kan ikke se at det er bedre å få barn hverken som 30 eller 40 åring. Alle aldre har sine fordeler og ulemper! Nei, vis alle at dette klarer du, for det gjør du! OG jobb med selvtilliten din slik at den blir bedre. Det vil tjene både deg og den lille

 

Lykke til

[Gjest]

du må ikke si opp jobben! da meste du jo mange rettigheta og har ingenting å gå tilbake til etter permisjonen e over!

e selv sykemeldt og fikk krass kritikk fra sjefen når jeg ringte å sa ifra, men ringte arb.lederen noen dager etterpå og der var det mer forståelse å få.. mister nok det vikariatet jeg har der når kontrakten går ut, fordi jeg er sykemeldt de 8 dagene før det går ut, og sitter igjen m ingenting pga diagnose hyperemesis... sykemeld deg pga arb.forhold og gå tilbake dit etter endt permisjon =)

[MissisJ]

Jeg ble videre sykemeldt i dag jg også, er også i ny jobb. Sjefen ble veldig sint når jeg ble sykmeldt i en uke ,og jeg skal møte henne i morgen,og da blir hun nokk enda mer sint, for da får hun vite at jeg er gravid ,og har fått diagnose hyperemesis gravidarum jeg også,og er sykemeldt til midten av mars først, og så eventueltt aktiv sykemelding fram til permisjonstiden hvis hun får til å lage et opplegg til meg. Hun kommer vell til å klikke:-/ Trist at det skal være slik når man er gravid. Jeg er ikke avhengig av denne jobben, for jeg å min mann eier en cafe bar og en uteplass, så jeg har så mye jobb jeg vill, men jeg hadde lyst å prøve noe annet, men da er det jo skikkelig ille hvis man er gravid virker det som. Jeg har altid vært arbeidsgiver, og jeg stiller stort spm. til hvordan enkelte oppfører seg i slike situsasjoner hvor noen som jobber hos dem blir gravide.

 

Rart at de reagerer slik, det er jo ikke de som må betale, det er jo staten som betaler ut sykemelding, og permisjonspenger.

 

Vi får bare drite i det de sier, og prøve å nyte graviditeten, selv omdet av og til er en "skam" i følge enkelte!

[Nightelf venter nr. 2 :-)]

Hva? Hva i himmelens navn er det som feiler de folka?? Kjenner jeg blir kokforbanna av å høre sånt! Dessverre er det en del ubetenksomme uintelligente misunnelige mennesker ute å går de fleste steder.. Og den sjefen din har da alldeles ikke lov å VURDERE å la deg gå! At han/hun i det hele tatt har latt det få komme deg til øret at de mener du burde gå fordi du er gravid og ikke like effektiv som før, er bare helt idiotisk. Himmel altså..... ^^

 

Oj... dagens hormonutslipp fra meg... ;-)

Men stå på kjære deg, og hev deg over de idiotiske kommentarene til kollegaene.