jeg har ett stort problem, og det er rødming

[Anonym bruker]

jeg hater det, det har hemmet meg i mange år, og gjør det fremdeles. jeg har nå passert 30 år..

 

å det tetteste er at det er i helt vanlige situasjoner. aldri der andre sikkert gjør det, som å fortelle legen at man har kjønnsvorter feks. sånt bryr meg ikke. jeg er kjempe sosial, å prater med alle.

 

men om feks det er møte på jobben, og jeg må si noe, ja da kommer det liksom... å jeg føler meg som en tosk.. man rødmer jo av rødmingen,

 

vært hos lege og fikk b.trykk medisin, men synes ikke det hjalp noe, å det er jo tross alt medisiner... operasjon er uaktuellt, det koster for mye,

 

å det irriterer meg så... men under feks ett møte da, hvor rødmingen kommer en gang, ja da er det liksom over på en måte, under dette møtet vil det ikke skje igjen.. ikke før neste..

 

neon som har noen tips=) tykk brunkrem kanskje,,, haha

 

[Anonym bruker]

du må bli henvis til hudlege : ) I mange tilfeller har de råd eller behandlinger som fungerer på det mest utrolige ! alt håp er ikke ute

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det på samme måte. Rødmer og blir helt flekkete når jeg skal ta ordet. Fatter ikke hvorfor. Og det blir bare værre av at jeg tenker over at ånei, jeg må ikke rødme.

 

Det har heldigvis blitt litt bedre de siste to årene, men er fortsatt plagsosmt. jeg har en jobb som innebærer mye møter og kurs/konferanser hvor jeg skal holde innlegg. Typiske situasjoner hvor jeg ser ut som en flekkete tomat selv om jeg er helt trygg på det jeg skal legge frem.

 

[Anonym bruker]

Jeg har det på akkurat samme måten.. Kunne skrevet innlegget ditt. Jeg har gått til samtaler hos legen i snart ett år. Har prøvd ut litt forskjellig. Hva heter medisinen du har fått? Jeg har nå fått noe som heter pranolol. Det er visst mange forretningsfolk som bruker denne før fremføringer o.l. Jeg har bare forsøkt den litt, men vet ikke om den virker egentlig.

Ellers får du kjøpt en krem på apoteket, en grønn krem som du skal legge under sminken. Den gjør deg helt blek, så sminker du over.

 

Jeg har vært veldig frem og tilbake ang. operasjon. Jeg får det dekket. Jeg har kommet så langt nå at jeg har snakket med legen på A- hus. Men jeg har foreløpig trekt meg, pga. det kan være så store bivirkinger etter en slik operasjon. Noe som bare var reversibelt i 30 % av tilfellene fikk jeg forklart. Men det var bare 4-5 % som ønsket at de aldri tok operasjon.

Jeg vet, eller jeg tror jeg vet, at noen av de bivirkningene hadde nok hemmet meg vel så mye som rødmingen.

 

Men rødmingen hemmer mye... Jeg tør ikke ta høyere utdannelse, å jeg får angst pga. rødmingen ikke omvendt som mange leger tror. Jeg har forsøkt kognitiv terapi også. Jeg er egentlig sosial og utadvendt, men de teiteste situasjoner får meg til å rødme, å jeg prøver å unngå dem selvfølgelig. Som f. eks. hvis jeg møter en jeg ikke hadde trodd jeg ville møte på senteret som hilser på meg, det er fælt det. Men samme som du sier, å ta opp ting andre kanskje syns er flaut bryr jeg meg ikke noen ting om.

Men matpausen på jobben er det verste, tilogmed lørdags- og søndagsfrokosten med kjæresten min =( Jeg er så redd for spørsmål jeg ikke er forberedt på.

[Anonym bruker]

HI ....

 

jeg fikk helt gåsehud av å lese innlegget ditt... det er SÅ meg...

 

særlig det med å møte noen i butikken du ikke venter seg.. å det kan nesten være min egen mor om du skjønner.. helt idiotisk..

 

dette med lørdag og søndagfrokost var ett stort problem før, det har blitt litt bedre faktisk...

 

jeg har alltid kjempet mot dette, og blitt mye bedre. jeg har tatt utdannelse i voksen alder, og nektet å la dette styre meg.

jeg har fått utviklet meg masse i min nye jobb. hvor jeg MÅ uttale meg.

 

men å rødme når man møter sin mamma i butikken, men derimot ikke rødme på ett jobb intervju, ja d er jo helt snålt.

 

det som har fungert ganske bra, er at når jeg kjenner det kommer, så prøver jeg ikke skjule det, jeg bare strekker hals og lar d komme. da gir d seg, de gangene jeg klarer det. his jeg derimot gjemmer meg bort på en måte, ja da blir det katastofalt..

 

om min mann hadde spurt om jeg hadde hatt sex m naboen ville jeg rødmet som f, tross min uskyld. eller om sjefen hadde spurt om jeg hadde stjålet penger av en kollega.. det er jo helt ille. ser jo ikke noe særlig skyldig ut heller liksom.. sukk

 

husker ikke hva medisinen het. det bar betablokker i allefall

 

[Anonym bruker]

Jeg har lest mye om dette på nett, utrolig mye. Å vi som sliter med dette kan fortelle akkurat de samme historiene. Før når jeg ikke en gang turte å søke opp info på nett trodde jeg ingen hadde det på samme måte som meg. Men mange har det på akkurat samme måte! Har samme rømingsveier også..

 

Jeg har også utdannelse, men har så lyst til å gå videre. Startet tilogmed nå i høst, men måtte avbryte pga. jeg taklet ikke fremføringene =(

 

Jeg prøver også å bare la det stå til når det først skjer. Å det gir seg fort om jeg ikke får noen oppmerksomhet på det. Men oftest får jeg jo det da.. Det har vel skjedd en gang de siste årene, men det er fordi jeg har så mange ting jeg dropper nå så jeg slipper å eksponere meg for tilfeller der jeg kan rødme. Men når de sier: "Sjekk hu bli rød a!" Det er vondt, å jeg vil bare gråte..

 

Ja det skjer i de rareste situasjoner, bare man blir tatt litt på senga føler jeg..

 

Hilsen anonym over..

[Anonym bruker]

Så deilig å høre flere som beskriver hvordan jeg har det..

 

Jeg sliter også med overdreven svetting, og føler at de to egentlig henger litt sammen!

 

Jeg kan rødme av de merkeligste ting.. og som noen påpekte her, f.eks. matpauser på jobben kan være helt grusomme. Selv om jeg er glad i jobben min, hargode kollegaer og trives supergodt..og er flink til det jeg gjøre Men det er noe med de uventede situasjonene..

 

Og ja, jeg har kanskje et snev av sosial angst fordi jeg rødmer, IKKE OMVENDT!!

 

vurderer å prøve å ta opp dette med legen min.. har prøvd flere ganger, men nå har jeg en ny fastlege..

[Anonym bruker]

HI

 

skulle møtt hverandre vi tror jeg=) alle vi som har svart her.. tenkt mye på det egentlig.. om mange rødmere var sammen, og man da øvde seg på fremføring o.l,

 

det finnes en forening for oss vettu... som heter foreningen RØD... hjelpes.. hehe