Hvordan få slutt på lyving (4 åring)

[Samsyn, Camilla og Therese]

Har ei jente på straks 4 år som i det siste har begynt å lyve en del. Veldig åpenbare løgner som f.eks å si at det er lillesøster som har mistet alle fargestiftene på gulvet, selv om hun faktisk sov når det skjedde. Spurte 4 åringen om hvor lillesøster var: hun sover sa hun hehe

 

Men, selv om det ikke er de største løgnene hun kommer med så er det stadig flere om dagene, så har lyst til å få bukt med problemet før det blir større.

 

Noen som har tips? Har fortalt henne at det ikke er lov til å lyve osv. Hun svarer da med at det er "navnet på et barn i bhg." som sier at det er greit å lyve.....

[Blåmandag]

Hun vil ikke ha kjeft, og synes nok det er veldig ubehagelig.

Min snart 4-åring sier også sånne ting.

 

Jeg har gått litt i meg selv og tenkt over hva jeg sier til henne når hun gjør noe galt. Det er jo ikke alle kampene det er verdt å kjempe..

 

Mindre kjefting førte til mindre lyving her.

[Samsyn, Camilla og Therese]

Vi kjefter så og si aldri på henne, tror hun har sett meg skikkelig sint 1 gang i livet sitt hehe.

Hun er som regel veldig snill og grei jente, vi er opptatt av at hun skal få masse positive konsekvenser på ting hun gjør bra. Og får masse positiv tilbakemelding i hverdagen.

 

Jeg synes heller ikke det er store løgnene hun kommer med, og heller ikke store nok til å fortjene kjeft. Men forsøker å si til henne at det ikke er greit å lyve, hverken små eller store løgner. Tillater man det ene så fører det fort til større løgner tror jeg.

Er opptatt av at hun skal lære seg at det lønner seg å si sannheten.

 

Er ikke bare som f.eks fargestiftene, noe hun aldri ville fått kjeft for i utgangspunktet, men det kan være så enkelt som at hun nettopp har fått en sjokolade eller noe, og jeg spør henne fikk du sjokolade du da for du var så flink bla bla, da kan hun prestere å si "neeeeei, har ikke fått sjokolade jeg"... mens hun sitter der med det største sjokoladesmilet ever...

 

Igrunn ganske morsomt og harmløst, men ikke morsomt nok til at jeg ønsker at hun skal synes/tro det er greit likevel.

Ingenting jeg kommer til å kjefte på henne for, det er som sagt veldig sjelden vi i det hele tatt trenger å gjøre det.

Men jeg tror det vil være greit å lære henne først som sist at å lyve er ikke greit, uansett....

[NiT&miniputt]

Lyving er en del av utviklingen.

 

Har sett en program om en studie av lyving blant barn.

Blir tatt opp i denne artikkelen: http://m.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article534934.ece

[Samsyn, Camilla og Therese]

Tusen takk for link! Da ble jeg en hel del klokere :-)

Vi får satse på at det er pga intelligens hun lyver da :-P hehe

Vi er veldig ærlige med henne i alt, og jeg tror med hånden på hjertet at vi ikke lyver særlig mye til hverken henne eller andre.

 

Så da er det bare helt normalt og en del av utviklingen hennes :-) Vi får bare fortsette å forklare henne at vi vet hun lyver (når hun prøver seg) og fortelle at det ikke er greit :-)

 

Kommer ikke til å straffe henne eller kjefte på henne, det tror jeg bare gjør vondt værre.

[Ugl@]

Det er vel endel av ferdigheter de lærer seg i den alderen, de fleste har en periode de lyver litt og så lenge de ikke lyver om alvorlige ting så er det ikke så farlig. Verre om de lyver om at feks foreldrene, barnehage ansatte eller andre er slemme, de kan finne på sånt også spontant, innen visse grenser.

Feks sa min 5åring da hun var 4år at storebror hadde slått henne, noe som overhode ikke var tilfelle, han hadde kjefta litt pga at hun hadde slått minsta som da var 2 1/2år, så det var hun som slo og derfor prøvde å komme seg ut av dette vel å dikte opp noe som var enda verre. Da fikk hun time out på 4 minutter på nederste trappetrinn.