Hva tenkte du da du fikk vite kjønnet til babyen din på ul?

[Nat27]

http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/article649800.ece

 

I denne artikkelen står det litt om at noen foreldre blir skuffet da de får vite at babyen har "feil" kjønn på ul, og at dette er et tabubelagt tema.

 

Hva tenker/tenkte du?

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble skuffet da jeg fikk vite at jeg hadde en babygutt i magen. Aner ikke hvorfor jeg reagerte slik, men tenker jo nå at det må være noe av det sykeste jeg noensinne har tenkt. Jeg ble rett og slett skuffet!!

*skamme seg*...

jeg har jente fra før, så hva er ikke bedre enn at jeg fikk en gutt nå? En av hver, komplett og perfekt liten samling!

har som sagt ingen annen grunn enn at det må ha vært hormoner som styrte hele reaksjonen min. Jeg hadde ikke på forhånd noe spesielt ønske om kjønn, så det kan hende jeg hadde blitt like skuffet om jeg hadde fått vite det var en jente...

 

Men men, nå er han her, og han er HELT perfekt! Kunne ikke bedd om noe mer!

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ja, dette er sannelig et tabubelagt tema, men jeg kan ihvertfall si at gleden var stor da jeg fikk vite at vi ventet vår jente nr 2, siden de er så tett i alder og sikkert kommer til å få mye glede av hverandre opp igjennom =)

[*LillaMeg*]

Tenkte at "det visste jeg". Jeg var 99,9% sikker på at det var en gutt. Var så mye som sa meg at det var en gutt, også magefølelsen. Vi hadde i tillegg vært på en ul i uke 15, og da trodde vi foreldrene at vi så en tutt, noe legen ikke sjekket eller bekreftet. Jeg ønsket meg frisk baby, og kjønn var ikke så farlig, men hadde nok lurt litt om det var en jente, ikke skuffet, bare litt snurt over at alle tegnene var feil..

 

Jeg syns jo det er dumt at mange blir skuffet over kjønnene, men man har jo forhåpninger og magefølelser, så kanskje man blir litt "satt ut" av at det ikke stemte..

[To små tuller]

Jeg var helt bombesikker på at jeg skulle få gutter i.o.m at jeg har brødre og er litt "guttejente" selv, så da vi fikk vite at det var to jenter, så trodde jeg det var feil (vi ventet tvillinger). Jeg tenkte; "Det må i hvert fall være én gutt inni der??" Jeg var kjempeglad for at det var jenter, jeg bare kunne ikke tro at JEG kunne få jenter, jeg var liksom så typisk "guttemamma". Nå skal det sies at barn, være seg gutt eller jente, var veeeeeeldig etterlengta hos oss, så jubelen sto i taket fra dag én uansett.

[Collette]

Jeg valgte å ikke vite det. Jeg vet at jeg hadde blitt skuffet over å ikke få det jeg ønsket meg. Da var det bedre å vente til fødselen, for da var jeg bare så glad og lettet. Og da barnet kom var det bare såå riktig at det var akkurat han som kom, selv om jeg egentlig ønsket meg jente.

[MissVaiper]

Helt fra unnfangelsen hadde jeg en følelse av at det ble jente. Så hele svangerskapet har jeg vært overbevist at det ble jente. Om en ultralyd skulle vise at det ble gutt, så hadde jeg nok blitt skuffet, men mest på grunn av at jeg selv tok feil. Hele jeg ville jo i 9 mnd ha gått å ventet en jente, så ville jo blitt ett sjokk og en omstilling om det plutselig skulle ha blitt en gutt. Jeg valgte å ta en 3d UL for å få bekreftet kjønn i tilfelle det skule vise seg at magefølelsen min hadde tatt feil.

 

Jeg endte opp med å få en jente, som magefølelsen min hele tiden hadde sagt. Men hadde blitt en gutt, så hadde jeg nok elsket ham like høyt som jeg elsker henne.

[Nat27]

jeg hadde også en magefølelse på at det var en gutt inni der, så det kom jo ikke som noe sjokk på meg heller at det stemte

 

Når jeg tenker litt ekstra på det at jeg ble skuffet over å få vite at det var en gutt, kan jeg egentlig forestille meg at jeg nesten ble litt redd da det var en gutt og ikke en jente. Jeg visste jo hvordan jeg skulle være glad i en jente, tenk om det ikke var like lett å være så glad i en gutt? Mye rart som svirrer i hodet når man er gravid..

 

men som du sier MissVaiper; man elsker dem like høyt uansett hvem som kommer ut ) jeg gjør hvertfall det med mine <3

[V&A]

jeg har ALLTID hatt lyst på en storebror... og dermed ville jeg ha en gutt først, slik at det ble en storebror for neste baby

da vi kom på UL var det en jente, og da tenkte jeg rett og slett at det var helt greit en liten prinsesse!!

 

jeg mistet 3 stk mellom det første og andre barnet mitt, så 2. gang spilte det ingen rolle, så lenge barnet var friskt!

men jeg holdt en liten knapp på jente siden vi hadde en fra før, og da er det greit å ha ting jeg kunne bruke opp igjen. jeg tenkte da litt økonomisk

 

det ble en jente og jeg ble faktisk KJEMPEGLAD!

[Tingenes Herre]

Jeg tenkte JIPPI, jeg skal ha en jente!!!! Det var det jeg ønsket meg. Vet ikke hvorfor, det gjorde jeg bare. Akkurat som samboeren min ønsket seg en gutt. Nå sier han alltid: jeg er SÅ glad for at vi fikk en jente!! :-)

[<3_2gutterogeijente_<3]

Jeg har 3 barn, to gutter og ei jente.

 

Når jeg var gravid med nr 1 så ønsket jeg meg veldig ei jente. Da jeg var på ul fikk jeg vite jente og ble veldig glad for det. Ved en senere ul fikk jeg vite gutt,og ut kom gutten! Kunne ikke ønsket noe annet enn han, han var jo helt perfekt:)

 

Når jeg skulle ha nr 2 var også ønsket etter ei jente der siden jeg hadde gutt fra før,og ble nok litt skuffet når jeg fikk vite på ul at det var en gutt. Men det varte kanskje i bare 1 times tid(hadde veldig på følelsen at det ble jente) og så var alt like bra:) verdens nydeligste han også!!

 

Når jeg ventet nr 3 ønsket jeg meg en GUTT! hehe Mye fordi jeg ville ha to litt tette med samme kjønn. Ble derfor ikke overrasket eller noe da de sa at det var en gutt inni der(ved 2 ul faktisk) Da jeg kom på en senere ul spurte de om jeg visste kjønnet og jada,det kommer en gutt til sa jeg. Neida sa jordmor,her kommer ei lita jente. Ble litt paff da,skulle jo liksom komme en gutt.. hehe Men etter litt vendte jeg meg til den tanken også Er kjempeglad for jenta i dag,er jo litt koselig med en av hver.

 

Mitt poeng er at jeg synes det skal være lov å ønske(mange har nok ett lite ønske inni seg uten at de sier noe om det). Når barnet kommer forsvinner de ønskene likevel og man er verdens lykkeligste!!

Jeg synes ikke noe stygt om de som ønsker seg jente/gutt, det må da være lov. Men jeg synes ikke det skal koste enhver pris(som f. eks kjønnsbestemmelser osv). Det viktigste er nok for de aller fleste at barnet er friskt, ikke kjønnet:)

 

Men det er sjeldent jeg har fått spm etter ul om alt er bra,det er liksom rett på "hva blir det for noe", og det sier jo litt. Ingen selvfølge å få friske barn,så er takknemmelig for de 3 flotte og friske barna jeg har fått:) Om det hadde vært 3 jenter eller 3 gutter hadde ikke spilt noen rolle:)

[*NordNorge*]

Jeg valgte å ikke vite noe som helst om hvilket kjønn som skulle komme. Men, var bombesikker på at jeg ventet en gutt. Hadde de klassiske tegnene og magen var typisk guttemage.... Innerst inne hadde jeg vell lyst på en jente, men så lenge barnet var sunt og friskt så spillte d ingen rolle. Men, ut kom d en liten tulle med øyner blå, og jett om d var gledestårer

[Gjøkeredet③]

Jeg ble gravid da sønnen min var 7 mnd, så på da jeg fikk vite på ultralyden at det var gutt igjen, så ble jeg kjempe glad.

Super koselig med samme kjønn når de er så tett i alder.

Vi planlegger et barn til. Ikke fordi vi vil ha en jente, men fordi vi alltid har ønsket 3 barn.

Om nestemann blir en jente så er det fint, og om det blir en gutt....

Ja så er det også kjempe fint )

[Gjest]

Jeg var så skråsikker på at det var en gutt så jeg tenkte "jaja, hun tar nok helt sikkert feil" da hun sa at det var med 80% sikkerhet at det var en jente.

Sa til alle at det var nok feil og ba instendig om at ikke noe rosa ble kjøpt for det var nok en gutt i magen.

 

Føst da hun kom ut trodde jeg på at det var en jente;)

[*Lissi*]

Jeg har alltid vert veldig hormonell når jeg har vert gravid med jentene mine. Nå sist var jeg ikke det i begynnelsen. I ettertid tror jeg nok det var fordi jeg var så sliten. Var mye som skjedde i familien..

Etterhvert ble jeg mer og mer hormonell. Var på 3d ul i uke 28, og da fikk jeg vite at det låg en liten tulle i magen:-)

Ble kjempe glad! Har nå 4 jenter og 1 gutt:-)

 

[høstjenta ~ lille vesla mi]

Jeg tenkte:"Haha...jeg hadde rett" Hadde veldig jentefølelse helt frem til UL, gøy at d stemte:)

[Celeste85]

Jeg hadde veldig følelsen av jente, og det ble det:)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Første gang ble jeg kjempeglad da jeg fikk vite jente. For da kunne det være det samme hva det var neste gang. For jeg følte at en jente måtte jeg ha!

 

Men da jeg ble gravid 2.gang hadde jeg et så utrolig likt svangerskap som nr. 1 at jeg var bombesikker på jente (selv om jeg visste at man aldri kunne være sikker). Ultralyd viste gutt. Jeg ble med ett litt skuffet. Egentlig ble jeg ikke skuffet, den gikk ihvertfall veldig fort over. Det handlet bare mer om å omstille tankene fra jente til gutt, og det gikk veldig bra.

 

Skjønner ikke hvorfor det skal være sånn tabu. Det har i all sin tid vært naturlig å ønske seg et kjønn. I noen land handler det om verdi, men stort sett handler det om interesse og identitet. Ofte ønsker man seg det samme kjønn som sitt eget, fordi det er noe man kjenner seg igjen i.

Hos meg har det ingenting med at en gutt er mindre verdt. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker begge barna mine like høyt. Det spiller ingen rolle hva slags kjønn de er, det som spiller noen rolle er at de er mine barn og jeg elsker dem ubetinget.

 

Jeg tror kjønn spiller en større rolle før fødselen enn etterpå, men så fort man har født så kunne ikke barnet vært noe annerledes.

 

Som noen så fint sa: Man kan bli skuffet over kjønnet, men man blir aldri skuffet over barnet

 

Og når det er sagt: Jeg tror alle først og fremst ønsker seg et friskt barn, fremfor et bestemt kjønn. Men det er en annen diskusjon!

[Gjest JuniGull10 og mange drømmer...]

Ungen vår var planlagt, men jeg tenkte vel mer "hva er det vi har gjort" den første tiden... Jeg hadde ikke noe direkte ønske, men jeg har likevel alltid sett på meg selv som en guttemor. Likevel så syns jeg det var rart når jordmoren fortalte at det faktisk skulle bli en gutt! Det ble liksom litt sånn "hva kan jeg om gutter liksom??" Men så så jeg hvor stolt pappa`n ble og da tenkte jeg at vi sikkert kommer til å utfylle hverandre veldig bra! ♥

[Trultemor73]

Jeg har 3 barn og har ikke ønsket å vite kjønn på ultralyd.

 

Nr. 1 var jeg sikker på blei en gutt, siden mannen på ultralyden sa at "der ser jeg tissen på`n". Den setningen brente seg fast, så da trodde jeg at jeg ventet en gutt. Alle rundt meg sa at jeg hadde en typisk guttemage. Vi fant vi et flott guttenavn. Klær ventet vi med, og vogn og div kjøpte vi i kjønnsnøytrale farger. Ble litt overrasket når babyen kom ut og jordmor sa "det ble en liten prinsesse". Men jeg ble jo bare kjempeglad og jeg husker at jeg lå våken hele natten og beundret henne. Helt perfekt. Eneste ulempen var at vi brukte veldig lang tid på å finne et jentenavn.

 

Nr. 2. Ville helst ha ei jente, siden eldstejenta ønsket seg så veldig det. Hun ville ikke ha gutt. Ut kom det ei lita og jente. Vi var veldig fornøyde, men hun var veldig blå pga. navlestrengen hadde vært rundt halsen. Hun klarte heller ikke å åpne øynene på 4 dager, siden hun var så tykk. Men hun var jo selvsagt helt perfekt. Jordmor sa at "neste gang kommer gutten". Da sa jeg at det blir ingen nestegang.

 

Nr. 3. Ville vel sånn ca. ha 60 % jente og 40 % gutt. Alle rundt meg forventet en gutt, så jeg nesten håpet på ei jente til. Ut kom det en gutt. Ble veldig glad for å få akkurat han. Jentene mine ble kjempeglade de også. Helt perfekt liten gutt, som ville komme å bo hos oss.

[bitthen]

Errer lang tids prøving var jeg egentlig bare lykkelig for at det var en baby i magen - omsider.

 

Da jeg fant ut at jeg var gravid følte jeg med en gang at det var "han".

Da vi var på ultralyd fikk vi bekreftet dette. Jeg tenkte "det var det jeg visste".

 

Hadde ikke blitt skuffet om det var ei jente, bare overrasket. Vi snakket jo hele tiden om at "tenk om det er ei jente når babyen kommer ut, håper hun liker blått da :P"

 

Hadde vært gøy med en av hver, men ikke noe must det da. Gutter er jo så fantastisk morsomme og ukompliserte )

 

Og så er jo gutten min verdens deiligste. Hver morgen når jeg ser den nydelige skapningen med den fantastiske personligheten ligge og gøe i senga, spør jeg meg om hvordan jeg og pappan greide lage noe så perfekt

[Aiva j121110 og en i mai13]

Var i utgangspunktet svært glad for å bli gravid etter lang tid, og for å ha sluppet IVF som vi var søkt inn til..

Ønsket veldig et friskt barn, og det ser det ut til at vi har fått :-)

Da jordmor sa "litt vanskelig å se, men ser ut til å være jente", da tenkte jeg bare: ja.. det var jo det jeg trodde :-)

 

[Gjest]

Når jeg ble gravid så var vi begge to litt sånn at så lenge babyen var velskapt så spilte det ingen rolle. Men det er jo ikke til å legge skjul på at pappaen ønsket seg en gutt.

Han var absolutt ikke klar for å bli pappa selv om vi hadde prøvd en stund, så skjedde det så plutselig.

Og jeg kjente at jeg ble litt "lettet" når vi fikk vite at det var gutt. Mest pga at pappaen skulle "takle" bedre å bli pappa.

Vi ble kjempeglade begge to, og hadde blitt det om det ble jente også.

Jeg var bare glad jeg ble gravid jeg

 

 

[Gjest]

Innerst inne, fra starten av, ønsket jeg meg helst en jente, mens pappan ønsket seg en gutt... Men siden "alle" sa det var en gutt, tok jeg det som en selvfølge at det var en gutt det ble! Det var igrunn ikke så viktig hva legen kom til å si, det var mine lille bebis i magen, som vokste og utviklet seg, og jeg var mammaen... Hvordan kjønnsorganer dette lille vidunderet skulle vise seg å ha, spilte ingen rolle! Ville bare vite jeg, så jeg kunne shoppe inn de rette tingene hehehe

 

Men så kom vrien på det hele.

Da vi var på ultralyd fikk vi beskjed om at det var en jente, og jeg fikk faktisk litt dårlig samvittighet, iom at jeg visste at pappaen egentlig hadde ønsket seg gutt! Absurd hehe

 

Men nå har vi vår lille babyjente, og hun er faktastisk Kanskje det blir gutt neste gang? Eller som jeg sa til pappaen her om dagen, blir det ikke gutt neste gang, så kanskje gangen etter der, eller etter der, eller etter der, baby nummer 8 kanskje? HAHA

[Skaubinna]

I grunn følte jeg ikke jeg hadde noen rett til å ønske meg noe spesifikt kjønn for vi slet lenge med å få et barn overhode. Vi var innenfor hos Riksen og hadde fått resept og alt for å sette i gang med prøverørsforsøk nr 1.

 

Men mensen kom aldri den gangen gitt:-)

 

Uansett har jeg egentlig alltid sagt at det er et fett hva nr 1 blir, så lenge nr 2 blir det samme:-)

Jeg har alltid hatt lyst på to av samme kjønn.

 

Vi måte vente lenge, for på ul så de ikke hva slags kjønn vi ventet, men på 3d i uke 29 så vi det klart og tydelig. Ei jente.

 

Selv om jeg har sett for meg selv som en typisk guttemamma, må jeg si jeg er utrolig fornøyd og takknemlig over å få være mamma til verdens vakreste lille jente.

[Skaubinna]

For øvrig hadde jeg ikke noen klar følelse på hvilket kjønn jeg ventet.....men jeg slet fælt med formen hele veien, og mormor har alltid sagt at man ofte er mer plaget når man bærer på jenter fremfor gutter, så det lå nok i bakhodet mitt frem til dagen vi fikk det bekreftet.