Får man mer energi av flere barn? Mulig brannfakkel dette, men lurer...

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Har tenkt på det flere ganger, og kom på det igjen når jeg leste Honningmelon(?) sitt innlegg om alle 2-barnsmødrene som synes synd i henne som venter nr 3 fordi de selv er så utslitt av sine to. Tenkte også på det med den tråden for litt tilbake med antall barn og stillingsstørrelse der det viste seg at det var langt flere av de med bare 1-2 barn som jobbet redusert, mens de fleste med 3-4 barn + jobbet fullt.

 

Det naturlige ville vel kanskje heller være å spørre "er det bare de med mye energi som orker å få mange barn?" (i dette tilfellet blir 3-4 + definert som mange), men for min egen del så husker jeg faktisk at jeg i lenger perioder var mye mer sliten når jeg hadde 1-2 barn og var student enn nå som jeg har 4 barn og jobber fullt + er deltidsstudent.

 

Nå mener jeg IKKE at alle 2-barnsmødre syter altså, tvert i mot gjelder det vel helst er fåtall, men av de mødrene jeg vet om som syter mest både i IRL og her inne, så er det faktisk mest de med 2 barn, eler kanskje bare 1 barn. Jeg lurer litt på hvorfor det er slik? Er det barna som gir energi? Er det det at man nødvendigvis må bli mer strukturert når man får flere enn man har voksne i husholdningen, og dermed flyter hverdagen enklere? Er det fordi kanskje begge voksne er mer engasjerte i familier med mange barn? Jeg har i grunnen ikke noen god forklaring selv, og er kanskje ikke ute etter et klart svar heller, men å diskutere litt rundt det. For det er jo litt fascinerende. Logisk sett burde man jo bli mr sliten jo flere barn man får dersom man allerede synes det kunne være litt slitsomt med 1-2 barn.

 

(og Oktaviaster, ja jeg vet at du aldri blir sliten av å ha 8 barn for da ville du jo ikke fått barn, men for oss andre dødelige som av og til kan føle oss litt sliten og ikke kunne forutse at vi ville bli det før vi fikk barn, så lurer jeg altså ;-))

[Gjest]

Jeg har faktisk også lurt en del på dette. Har selv bare to barn, men har lest at mange 4-5barnsmødre sier at det blir lettere og lettere for hvert barn. Har undret meg en del over dette. Jeg selv føler at jeg får gjort veldig mye mer nå enn da jeg bare hadde ett barn. Nå går jeg hjemme i permisjon, så det har sikkert litt med saken å gjøre, men jeg føler jeg har fått urettet utrolig mye karrieremessig og slikt etter at jeg fikk to barn. Det gir jo også energi når man ser at ting blir gjort, og føler at man gjør litt konstruktive ting.

 

En teori jeg har på dette er at når man har ett barn, så vil man på en måte leve to liv. Man vil gjøre alt det man tidligere gjorde, samtidig skal man leve småbarnslivet. Det blir kanskje vanskelig å kombinere disse to livene, og det føles derfor vanskelig og energikrevende. Når man får flere barn, blir liksom hele fokuset på familien istedet, hvis du skjønner? Man føler kanskje mer at det er det livet man lever for, at familien er "nok". Synes det er vanskelig å forklare hva jeg mener, men håper du forstår. Tror også at de som velger å få så mange barn er mer fornøyd med å leve for familien enn de som bare velger å få ett eller to.

 

Vi har blitt enige om å få tre barn, så får vi se hva tiden bringer. Jeg har selv vokst opp med tre søsken, og har alltid sett på det som veldig positivt.

[Trultetryne]

Jeg håper det.. Jeg har foreløpig bare ett barn, og jeg er veldig sliten innimellom. Nå er hun bare 15 mnd enda, og går ikke så hun må bæres mye - det er nok noe av årsaken kanskje..

Men jeg ønsker meg flere, gjerne to eller tre til.

[Gjest]

Vil legge til at det kanskje er fordi det blir mindre arbeid med hvert barn når de kan underholde hverandre og leke sammen og sånne ting også? Min nummer to er hvertfall veldig mye mer selvdreven enn nummer en, jeg har ikke vært nødt til å underholde ham konstant hele tiden.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, jeg tror kanskje du er inne på noe. Med mange barn så blir nok det å ha barn en livsstil i større grad. Familien først - alltid. Jeg gjør voksen-ting også altså. Har både vært på kino med mannen en kveld, på besøk til venninner og enda til bursdagsfest til langt på natt en dag bare siste måneden, men det må planlegges mye mer, og det er mer kjekt når det går an å få til, ikke noe jeg "må" og blir nedenfor om det ikke går.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, det hjelper nok på ;-) Mannen tar de fleste morgningene, mens jeg går grytidlig, men en morgning bytter vi. Da er det veldig greit å sende vesla på 18 mnd inn til storebrødrene (eldstemann er 8 år) og be dem se etter hennes mens jeg tar en dusj. Herlig å gå ut av dusjen og høre hikstende latter fra alle ungene som storkoser seg mens jeg får tørket meg, kledd meg og sminket meg. Ulempen er jo at de også krangler mye mer da, i perioder i hvertfall, så kan bli mye irritasjon og mekling ;-)

[Trolleliten]

Har man flere barn vil man jo også ha flere rutiner, og klarere regler.

Her sklir det ut titt og ofte, men det gjør ingenting siden jeg bare har 2.

Hadde vi hatt 4 barn, hadde det krevd mer planlegging for at dagen skulle gått rundt. =)

[Ugl@]

Man kommer kansje inn i mer flyt pga at man må rett og slett. Men tviler på at man får mer energi av å ha flere barn. Men fordelen med å ha flere er at barna aktiviserer hverandre på en annen måte. Større søsken er det også endel hjelp i er min erfaring.

Har selv 3 barn, men har ikke noe ønske om flere siden jeg føler det er nok, mannen mener vi bør få et til, men heldigvis er det jeg som har siste ordet i den saken ;-) Liker hverken å gå gravid eller å være hjemme i permisjon, kunne gjerne fått et til hvis han kunne tatt den biten..hehe ;-))

[Stratos med 3 barn]

Jeg ble veldig sliten av nr en uten at jeg helt vet hvorfor, men tror nok det var fordi jeg tenkte så mye på alt som skjedde med han, så jeg slet meg på en måte ut psykisk av all den tenkingen og bekymringen. Nå har vi nr 3, eldste er 4 år og alt går i grunnen veldig enkelt og greit Vet ikke hvorfor, men jeg har ikke tid til å tenke så mye og erfart at det ikke er så mye å bekymre seg for heller

[Iiiiik]

Tror du ikke at sammenhengen er motsatt da? Det er når man har overskudd og behersker å ha mye å gjøre og trives med et travelt liv at man velger å få det tredje eller det fjerde barnet?

[meg & to små vampyrer]

Jeg tror det er mer det at de som har overskudd faktisk velger å få flere barn...

 

Er i det minste slik for oss. Vi har bare to og har ikke krefter til flere. Hadde vi fått en til som var like krevende som siste så er jeg sikker på at vi hadde flyttet fra hverandre bare for å få litt fred og alenetid. Ikke så snilt sagt mot barna kanskje, men vi kjenner begge på det (og er helt enige også).

 

Hadde andremann vært en drøm så kanskje vi hadde hatt krefter til flere...?

[Gulosten™]

Haha nei, ikke her i hvertfall. Jeg har 2 (bare?) og er døden nær av søvnmangel, mangel på fritid, energi, jeg mister selvinnsikt, blir deprimert o.l.

 

Ingen flere barn her nei. Hehe.

[Trollemor75]

Min bestemor (8 barn, 2 som dødde i barndommen, 24 mndr maks i mellom) sier at etter nr 4 gikk alt mye bedre, da var de eldste store nok til å hjelpe til, samtidig som hun hadde alle rutinene kjørt inn. Kanskje det ligger noe der?

 

Hun jobbet ikke, men 5 viltre gutter og 1 jente (de 2 som dødde var jenter) krever sitt. Dessuten gjorde ikke min bestefar noe i huset. Tanten min er forøvrig ugift, hvilket sier kanskje noe om å vokse opp med så mange tøffe gutter.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe... Tro meg, vi hadde IKKE energi til en til når vi planla nr 3! Men jeg visste at det ville jo bli enklere når de bare ble eldre, så da fikk vi heller bare bite tennene sammen. Ville ha dem noenlunde tett. Men når jeg ble gravid med nr 4 uplanlagt, da bannet og steikte jeg ganske kraftig ;-) Og mine barn har ikke vært sånne rolige drømmebabyer heller altså. Minste på 1,5 år sover fortsatt ikke rundt, eldstemann var 3,5 år før han sov rundt.

 

Men jeg tror nok det kan ligge noe i at det blir en livsstil, man forventer ikke å ha tid til så mye annet, og så har barna hverandre, og vi har veldig stramme rutiner ja. Når vesla bikket 1 år synes jeg veldig mye falt på plass, og da kom også energien mer tilbake.

[♡ A & E ♡]

Kanskje jo flere barn, jo mer tidkrevende er det så man har bare ikke anledning til å ikke ha energi

Ser ihvertfall forskjell fra før man hadde barn og etter man fikk barn når det gjelder sykdom. Før kunne jeg jo bare legge meg ned og synes synd på meg selv men nå har jeg to barn som krever sitt og grensa for å kapituelere har steget veldig

[cec26]

Jeg er jo mere sliten nå, med 3 barn, 18 mnd, 4 og 5 år enn jeg var med et barn.. Men jeg er sliten på en annen måte. Nå er helgene og kveldene mye mere verdifulle enn de var før.. og ikke fordet, jeg er forsatt sosial og finner på ting med venner. Vi har 3 gutter, og de er jo ganske så aktive alle 3 på hver sin måte, og alle snakker jo i munn på hverrandre. Så det er mye støy nivået som vi blir slitene av her i huset. Vi har mere struktur på hverdagene nå som alle 3 går i barnehagen. Det er jo seks matbokser hver dag, en til frokost og en til lunsj, De smøres på kvelden. Klær legges fram dagen før, middager er planlagt for hele uken. Aktivter / bursdager planlegges også hver søndag før uka begynner sånn at vi får det til. Begge to jobber 100% + at mannen min har 200 reise døgn i året...

 

Vi har vel heller ikke at enkle barn hittil.. .Nummer 1 hadde kiss syndrom, nummer to fikk kolikk og nummer 3 er påvist melkeallergi... hehe... men enda så er ikke tanken fjern for nummer 4. Det er heller det at min kropp ikke burde å gå igjennom flere fødsler.

 

 

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Hehe... Høres mye kjent ut det der! ;-) Vi har jo også tre gutter, og jeg synes det holdt da egentlig, men neida, det kom en til (jente da), og vi klarte nå å få energi til henne også. Vi slet masse med søvnen til eldstemann, han sov ikke rundt før han var 3,5 år (eller, sover rundt gjør han enda ikke, men nå vekker han som regel ikke oss lenger), minstegutten hadde kolikk og var en såkalt high-need baby, mellomstegutten har operert inn dren, ut mandler og falske mandler, hatt melkeintoleranse osv. Vesla er heller ikke utstyrt med godt sovehjerte og sover enda ikke rundt. Så for meg er egentlig trøtthet det verste. Gleder meg til å sove hele netter igjen! ;-) Men som du skriver, det går an når man planlegger godt og har gode rutiner. Våres minste er jo helt jevngamle, det stemmer at vi hang sammen på 3.trimester ikke sant? Mener bestemt å huske nicket ditt :-)

[ariel78]

Jeg tror du har rett. Jeg har bare to barn foreløpig, men jeg er en type som hvor mer jeg har å gjøre hvor mer energi får jeg.

Ønsker meg gjerne både en og to til, nå som de jeg har er 4 og 6 syns og vi er over den verste småbarnsfasen syns jeg det ikke er slitsomt i det hele tatt og er klar for flere.

Og tror heller ikke det blir like slitsom med flere da babyen vil masse glede av storesøsken og ikke trengs å underholdes på samme måte som førstemann.

[cec26]

Ja jeg husker deg godt;) du fikk rett etter meg... rundt 12 august eller noe... ? husker jeg syns det var så gøy at dere fikk ei jente;)

 

Ja, mye likt...hehe... alle våre barn er a mennekser... så dagene starter mellom 5 og 6 uansett... minste har helker aldri sovet en natt igjennom... førstemann har også fjernet mandler, falske mandler og har dren i ørene.. hehe.. mellomste kommer inn i senga våres hver natt.. og minstemann har nettopp hatt kraftig rs virus, så vi har vært på sykehuset... så han hoster til han spyr hver natt... jaja... søvn er oppskryt... haha..

[Trultemor73]

Husker ihvertfall at jeg lå mye mere på sofaen når jeg ikke hadde barn. Nå har jeg jo rett og slett ikke tid til det lengre. Har 3 barn på 8 år, 4 år og minstemann på 10 mnd. Men storesøstrene er kjempeflinke til å hjelpe til. Kan ikke klage. Jeg synes det var mye større overgang fra og ikke ha noen barn til å få det første, enn å få nr. 3. Nå har vi rutinger fra før og alle 3 legger seg kl. 19.30. Så er vi så heldige at de ikke starter dagen før kl. 7.30. Det passer perfekt.

 

 

[Ranveig R]

Eg trur heilt klart at du har eit poeng! Sjølv har eg "berre" to barn (mulig nr 2 om eit par-tre år?), og dermed begrensa erfaring, men litt har eg og opplevd.

 

Den veka eg var dagmamma for tre barn (i tillegg til mine to), hadde eg STÅLKONTROLL på kvardagen. Alt var planlagt og planen vart stort sett fulgt til punkt og prikke. Det var klart kva alle skulle ete og når, kva alle skulle ha på seg og kor vi skulle vere og kva vi skulle gjere. Det *måtte* bli sånn, ellers hadde ikkje dagane fungert. Det var mulig å gjere små avvik, men ikkje store.

 

Og då mannen hadde øydelagt foten og ikkje kunne bidra med noko, verken leike med ungar eller gjere husarbeid, blei eg og plutseleg veldig organisert og fekk ting gjort. Huset har aldri vore så ryddig og golvet har aldri vore vaska så ofte som dei vekene der. Eg hadde ingen alternativ, eg berre MÅTTE.

 

Eg trur at jo meir ein har som MÅ gjerast, jo meir får ein og gjort. Uansett om det gjeld tal på barn eller arbeidsmengde på jobb eller heilt andre ting. Ein er nok uansett sliten til kvelden, men sjølv har eg ikkje vore nevneverdig meir sliten i "slitsomme periodar" enn i vanlege. Etter ein spesielt travel dag med mykje på programmet kan eg vere så "høg på energi" etter å ha fått gjort alt eg skulle, at gjer eg gjerne ENNO meir fordi eg føler meg nesten uovervinneleg.

 

Vi er fire søsken, og det var då vi var i alderen 1-9 år og mamma jobba deltid og tok ny utdanning (deltid) samtidig at det oftast vanka bollar og kakao då vi kom heim frå ein regntung dag på skulen )

 

Min konklusjon er: Ein har energi til å få gjort det ein må. Har ein 4 barn så får ein og energien (og ikkje minst - blir sturkturert nok) til å ta seg av dei på ein god måte. Det same med f.eks. funksjonshemma/kronisk sjuke barn. Har ein eitt friskt barn har ein energien som svarer til behovet, og kan ikkje skjøne korleis ein kan klare fleire.

[Ranveig R]

Liten skrivefeil: "(mulig nr 3 om eit par-tre år?)" skulle det stå, ikkje "nr 2" )

[meg & to små vampyrer]

Men det går vel litt på hvor mange barn man er villig til å ofre seg for også. Jeg liker jo barn, men jeg er ærlig talt ikke villig til å få flere. Vi har jo minste på 1,5 som såvidt sover til 5-6 nå-.-- og kroppen min er en kvalme-maskin under graviditet og utslitt og sover i ett år etterpå. Ikke verdt det for min del med flere.

 

Om vi mot formodning skulle blitt gravide igjen (lite sannsynlig siden mannen er sterilisert og jeg har gjennomført inngrep som reduserer fruktbarheten betraktelig), så ville jeg jo vurdert abort. Ikke fordi jeg ikke elsker barna mine, men fordi jeg ikke har krefter til flere omganger med dette...

 

Så et eller annet sted på veien tar man jo valget og da regner jeg med at om man har krefter eller ikke til et barn til spiller inn.

[Stellaborealis]

Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at teorien "man får energi av barn" stemmer;) Men jeg tror vi mennesker er gode til å tilpasse oss og tilrettelegget livene våre. Barna kommer først og vi vil alle det beste for dem så da gjør vi det som skal til for å få det til å fungere på best mulig måte.

 

Jeg snakker selvsagt bare for meg selv, men jeg var kjempesliten da jeg hadde ett barn! Men mange faktorer spiller inn her; jeg hadde ny og svært krevende jobb, gikk gravid med 2 mann, pusset opp huset og mange rutiner skulle falle på plass. Nå som vi har 2 barn føler jeg at jeg har mer energi til tross for at yngste har vært - og delvis er et søvnmonster. Samtidig er vi ferdig med huset, er godt etablert i jobbene våre, har godt fungerende rutiner, jeg er ikke gravid;) og vi er begge flinke til å prioritrere trening flere ganger i uka (viktig!)

Så koklusjonen blir vel kanskje den samme som din Alva; Man får mer energi av barn, MEN det er fordi man er flinkere til å tilrettelegge livet sitt deretter.

 

 

[Teline]

Jeg tror det er bestemt av personpige egenskaper hos foreldrene i kombinasjon med personligheten til barna man får.i tillegg til eventuelle utfordringer barna måtte ha.