Når legger dere baby på eget rom?

[Mamma'n og englebaby'n]

Her er vesla litt over 3 mnd nå, og hun bor fortsatt inne hos oss om natta. Jeg har tenkt tanken på å flytte henne på eget rom, som er vegg i vegg med vårt rom, kun gipsvegger som skiller, så vi hører nok godt de lydene som betyr at hun trenger oss. Tror nemlig at hun i blant blir vekket av oss, faren sover i alle fall ikke lydløst. Og så tror jeg at hun sutrer litt i søvne i blant, og jeg tror ofte hun sutrer for at hun har mistet smokken, så er redd jeg driver å vekker henne litt når jeg vil dytte inn smokken. Nå i det siste har jeg nemlig oppdaget at hun ser ut som hun sover mens hun gråter, og at hun ikke reagerer med å åpne munnen når jeg vil gi henne smokken. Når hun er våken gaper hun verdens høyeste gap bare smokken nærmer seg. Det er vel ikke uvanlig at så små også kan drømme og sutre litt i søvne, akkurat som vi drømmer og snakker i søvne. Innbilder meg liksom litt at det hadde vært best for henne å sove for seg selv, slik at hun får ro når hun skal sove. Men så hørte jeg plutselig noe snakk om denna krybbedødsfaren - at det var fare for krybbedød når de ligger på eget rom fordi de ikke vekkes også? Når legger dere babyene deres på eget rom?

[2010 Mammaen]

I forhold til krybbedød anbefales det samsoving (definert ved baby på samme rom som foreldre/mor) frem til 1 års alder.

 

Vi har flyttet gutten vår over på rommet sitt nylig. Han er straks 9 mnd.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Barn som sover i egen seng på foreldrenes soverom eller i en trygg samsovingssituasjon har lavest risiko for krybbedød. Rådet om å sove i egen seng på foreldrenes soverom gjelder særlig det første halvåret. Etter de første fire-seks månedene kan det være at foreldrene ikke sover godt nok fordi de våkner av barnets lyder. Da må man vurdere andre søvnrutiner for barnet eller mor/far. Det anses som godt og trygt for barnet å høre og lukte foreldrenes nærvær.

 

http://www.lub.no/forebygging-av-krybbedod

 

 

[Gjest]

Jeg la henne på eget rom da hun var rundt 7 måneder. Da hadde hun sovet i egen seng siden hun var 3 måneder (vi var ikke så gode på å sove i samme seng, vi;) og jeg savnet virkelig å kunne legge meg tidlig bare for å lese på senga + at hun begynte å våkne når jeg la meg om kveldene. Sånn skikkelig "nå er det morgen. STÅ OPP!"- våkne. Så da ble veien til eget rom ganske så kort;)

Hun ligger vegg-i-vegg med meg og vi har dørene åpne. Var ikke noe problem og hun sovnet som vanlig første natt på eget rom (var nesten så a mor blei litt skuffa av den...).

 

Det var veldig kos å ha henne på rommert og jeg savnet henne da hun fikk eget rom, men det var, og er, også veldig deilig:)

[Tulipan2010]

Krybbedød er ikke spesielt eksisterende lenger (totalt 12 dødsfall i 2008). Etter at det ble anbefalt at babyer sover på ryggen, er det årlig svært få dødsfall som følge av krybbedød. Og jeg har ikke spesielt stor tro på at de få dødstallene som er vært år, er en direkte årsak til at baby sover på eget rom (og har oppegående foreldre som tar godt vare på de).

 

Her la vi mini på eget rom da han var 4 mnd, og alle sover nå bedre. Vi bruker babycall og hører derfor alle lyder han lager. Jeg har full respekt for at noen velger å ha babyen på sitt eget rom frem til de er ett år, men syntes det er litt vel hysterisk å snakke om krybbedød. Ja, jeg vet at noen "eksperter" sier det, men det sies så mye forskjellig at jeg tror vi mødre har godt av å stole på oss selv innimellom.

[Blomsterpiken og tullene]

Vi la tuppa på eget rom da hun var ca. 2,5 mnd. Det gikk strålende, synes jeg. Hun bor vegg i vegg med oss og vi har babycall i tillegg. Husker det var godt å slippe alle lydene hennes, og jeg tror alle sov bedre

[To små tuller]

Jeg la jentene mine på eget rom og i hver sin seng (tvillinger) da de var 10 uker. Da begynte de å sove hele natten, og vi har ikke hatt en eneste våkennatt siden. Nå er de snart 10 mnd og sover fra 19.00 til 07.00. Heeeeerlig!

Vi benytter soveposer som er bundet fast i madrassen, så de ikke kan snu seg, har forsøkt å slutte med det ettersom de nå er gamle nok til at de godt kan få sove litt på siden/ magen om de vil, men da sover de mye mer urolig, så soveposen er et kjærkomment hjelpemiddel for store og små )

[gulterkult]

4 mnd her, det gikk som en drøm!

vegg-i-vegg, men hadde babycall på laveste volum for sikkerhets skyld...og for min egen skyld...

gått kjempefint!!!! 10 mnd nå, sover hele natten!

Jeg var også nervøs for k-død og tenkte masse på det, men etterhvert slappet jeg mer av.

Det er vedlig, veldig sjelden det skjer.

[Gjest]

Ikke for å virke hysterisk, men kusina mi hadde en sovepose som hun bandt ungen fast meg i senga (noe jeg aldri har skjønt poenget med) og på natta kastet barnet opp og hun holdt på å bli kvalt i sitt eget oppkast fordi hun ikke kunne snu seg eller sette seg opp i senga. Hadde ikke kusina mi våknet så kunne det gått riktig så gale...

Skummelt!

 

Ikke for å skremme altså, men det er en tankevekker.

[Trultemor73]

Gutten min på 10 mnd sover inne på soverommet mitt i egen seng. Ammer han om natten enda og da blir det så slitsomt å ha eget rom. Har heller ikke fått laget rom til han enda. Ting tar tid:-)

[høstjenta ~ lille vesla mi]

vesla har liggi på eget rom siden hun var to mnd:) Det har forbedret nattesøvnen til alle i huset - anbefales! Og jeg våkner selvfølgelig når hun lager lyder nå også, men ikke av hvert minst lille knirk slik som før...

[To små tuller]

Posen hjelper veldig godt dersom man har barn som kryper veldig i sengen. Mine våknet, uten dyne, trykket opp i hodegjerdet, eller nede i fotenden. Bør ikke begynne med pose før de har refleksen i orden på å snu hodet dersom de behøver å gulpe/ kaste opp. Blir ikke noe anderledes enn om de f.eks sover i vognen.

Jeg har vært så heldig at jeg ennå ikke har hatt sykdom på jentene, men hun ene gulpet litt i forbindelse med de første tennene og posen utgjorde ingen risiko, hun snudde hodet og gulpet ut på siden.

Barn som sover urolig roer seg mye mer i pose, det er i hvert fall erfaringen med begge mine små, og nå sliter jeg faktisk litt med å få dem til å ligge uten pose. )

[mamma.for.2♡]

Vi la henne inn på eget rom rett før hun ble 4 mnd.

Det gikk kjempe fint! Nå sover vi alle sammen mye bedre. Oppdaget da hun ble flyttet inn på eget rom at jeg hadde en dendens til å plukke henne opp ihvertfall en gang for mye hver natt... Reagerte jo på alle smålydene hennes i løpet av natten, og for å unngå at også pappaen skulle våkne hver gang, så ble hun av og til plukket opp når hun tydeligvis kunne kanskje ha funnet roen på egenhånd og sovet videre... :S

Mitt beste råd til deg er å ikke tenkte så mye på hva alle andre har gjort og ikke gjort... Gjør det som føles riktig hos dere, det er jo ikke sikkert at det andre føler/mener er rett er riktig hos dere

 

Uansett, lykke til med det dere skulle bestemme dere for

 

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Vi la lillegull på eget rom da han var 6 uker, og min svigerinne har hatt guttungen på eget rom helt fra de kom hjem fra sykehuset.

Vi har begge barnerommene rett over vårt rom så vi hører alt vi trenger å høre. Ungene våre sover kjempe godt, de sover begge 13-14 timer sammenhengende om natta, og det har de alltid gjort.

Anbefales!

[_Løvemamma_]

Jenta vår er 14mnd. Sover fremdeles i vår seng, og kommer nok til å gjøre det en god stund til, siden vi trives godt med det, alle tre.

Men det er jo forskjell på folk! Man har forskjellige ønsker og behov.

Men jeg ville nok ikke lagt en baby på under 6 mnd på eget rom, pga krybbedødfaren. Selv om det ikke er mange barn som dør i kryppedød lenger, så hjelper ikke det for de foreldrene som mister barna sine...

[romsa]

Vi la lillegutt på eget rom da han var 10-11 uker, og det har vært veldig fint for oss. Han bråkte fælt om natta (i søvne, skjønte jeg etter laaang tid), og vi holdt nok hverandre våkne. Jeg tror du har helt rett i at du vekker ham når du gir smokk, det var i alle fall min konklusjon etter mange våkenetter. Nå sover gutten lenge og vel, og vi sover mye bedre på vårt rom. Har babycall og ligger vegg i vegg, så vi hører selvsagt dersom han trenger oss!

 

[Gjest poäng har fått baby <3]

Baby er 6 måneder og sover inne hos oss i egen seng. Tenker å ha ham der så lenge han våkner på natta.

[Mamma'n og englebaby'n]

Så godt å se at det er andre som legger de på eget rom tidlig! Jeg hadde bestemt meg for å gjøre det når hun var litt over 2 mnd, men da fikk vi overnattingsbesøk ei uke, og da ble det litt avglemt etter det da besøket måtte låne rommet hennes.

 

Konklusjonen etter denne natta er at vi begynner med eget-rom-soving ganske snart, vesla og jeg har sovet på stua hele natt (mamman med ørepropper) pga snorking

 

Jeg kan jo også nevne at hun begynte så fint med å sove fra 20-7.30 når hun var 2 mnd. Men så ble hun syk og vi kom ut av rutinene. Nå tror jeg vi vekker hverandre mer enn vi koser oss med å sove på samme rom. Hun sovnet kjempefint av seg selv i egen seng om kvelden, 18.30 nå for tiden. Tar max 5 min fra jeg har lagt henne ned til hun sover godt. Jeg har bestemt at her i huset er det ikke morgen før 6, så vi står aldri opp før det. Men hvis hun våkner etter 5 får hun komme opp i senga mi og sove på armen til hu våkner sånn mellom 6.30 og 7, og det koser vi oss med begge to