Hver gang jeg leser om folk her inne som ønsker seg det ene kjønnet eller er skuffet over kjønnet til barnet i magen...

[Anonym bruker]

så venter de GUTT..

har aldri lest "ønsket meg gutt, har jente i magen" kun motsatt..

det betyr vel det jeg alltid har tenkt, å få JENTE er mest populært?!

 

Har selv to jenter, og må innrømme at jeg strålende fornøyd..har aldri ønsket meg gutt.

[Anonym bruker]

Kan hende det er fordi det er nesten bare damer her inne.

 

Kvinner ønsker døtre og menn ønsker sønner?

 

Vi sliter med å få barn og driter i hva vi får, bare det blir barn til slutt. Men jeg har alltid sett for meg hvor mye stas det hadde vært med en datter.

[Anonym bruker]

Mulig det...

Jeg hadde også blitt glad for en sønn, bare så det er sagt. Men ønsket meg alltid jente.

Skal krysse fingrene for det sitter en spire hos dere snart!)

 

HI

[Anonym bruker]

Det er noe med at damer, mødre, innerst inne håper at ett av barna skal bli ei jente. Mange døtre er mer knyttet til mor gjennom livet enn sønner er, særlig når sønnene blir voksne og får seg koner som søker hjem til sine mødre, blir dette synlig.

Ellers er det vel det med at det er mer kjent for mødre å få jenter, det er samme kjønn, rett og slett. Vi kan jo ikke vite hvordan det er å være en gutt.

 

Jeg generaliserer veldig med vilje for å få fram at det er noe grunnleggende i oss som skaper disse følelsene, og at fornuften ikke strekker helt til når noen blir skuffa...

[Gjest]

Da er vel jeg unntaket. Ønsket meg innerst inne gutt, hadde en sterk følelse av gutt.

 

Men på ultralyden i 18.uke fikk jeg vite at det var en jente. Ble ikke skuffet, bare litt forfjamset. Trodde magefølelsen min var bedre enn som så.

 

Har veldig vondt av de som ønsker seg et bestemt kjønn så sterkt at det preger graviditeten. Jeg vet ikke om jeg kan forstå det, men er glad jeg ikke er i deres situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg håpet på en gutt og trodde at jeg skulle få en gutt, men ul viste jente og ut kom det jaggu en jente. Var ikke skuffa over det selv om jeg helt til det siste var 99% sikker på at det var en gutt i magen.

 

Skrev ikke noe innlegg om det da. Ser ikke helt poenget med det og jeg var glad for det jeg fikk:)

[Anonym bruker]

Ja, men så har du kanskje tenkt å få flere barn? Tror at de som seriøst blir skuffa over kjønn, har 2 av samme fra før. Eller flere!

[Anonym bruker]

Jeg synes det er omvendt, at det er guttene som er knyttet til mammane sine hele livet.

 

[Gjest]

Jeg kan nok ikke få flere desverre......

[Anonym bruker]

HI her

Nei jeg skal ikke ha flere barn:)

Og helt ærlig så hadde jeg blitt veldig glad for en jente til jeg, men også en gutt..

Men uansett om jeg har 2 jenter så har jeg aldri hatt et ønske om en gutt.

Ikke mannen heller, men det er nok fordi dette er litt "stas" for han..det er nemelig overflod av gutter i hans familie, så alle trodde vi bare skulle få gutter også

[Anonym bruker]

jeg ønsket meg også jente. Kan ikke helt forklare hvorfor. Det var bare sånn at jeg så for meg at jeg skulle bli mamma til en jente. Jeg er ikke av typen rosa dilledalle så det var ikke derfor. Faktisk kjøper jeg nesten aldri noe rosa til datteren min, hun liker ikke rosa så godt.

Men jeg sa aldri et ord til noen om at jeg ønsket meg jente da jeg var gravid. Fordi jeg forsto at hvis det ble en gutt ville det også bli fint og jeg ville elsket han like mye. Jeg ville ikke si noe om at jeg ønsket jente fordi jeg ville ikke at en evt gutt skulle få høre av noen senere i livet at mammaen ønsket seg jente.

[Anonym bruker]

Det med flere barn var ment til ethienne...

 

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter og ei jente.

Den store drømmen var en av hvert kjønn, og det lyktes jeg jo med. Men å favorisere det ene kjønnet foran det andre er umulig. De er begge like skjønne og morsomme på hver sin måte.

Noen vil ha jente for å ha en å dolle opp. Vel, gutter er like morsomme å kle, trenger ikke å være kjole for at det skal være gøy.

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter og ønsker meg nå gutt. Mannen min vil ha en jente til.

[Anonym bruker]

Da jeg ventet mitt første barn, var jeg bånn ærlig: 51% av meg ønsket en jente, de resterende 49% gikk til å ønske seg en gutt ;-)

[Anonym bruker]

Vi har tre gutter, og er gravid med nummer fire. Denne gangen ser det ut til at det er jenta som kommer. Og det gleder vi oss til alle sammen, guttene til å få ei lillesøster og vi til å få ei datter. Må innrømme at jeg var spent før ul, for innerst inne så hadde jeg tanker om at det hadde vært koselig om det var ei lita jente der inne. Men om det hadde vært en gutt, så hadde jeg ikke blitt skuffet - det hadde vel vært mer som forventet... Vanskelig å se for seg noe annet liksom.

Jeg kan forstå at enkelte blir fryktelig skuffet over at de venter "feil" kjønn, det er noe med mødre og døtre tror jeg. Lett å se for seg at forholdet blir annerledes enn mellom mødre og sønner. Og jeg synes jeg må få lov til å si at vi gleder oss til å bli foreldre til ei jente også når vi har tre gutter fra før!

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg gutt da jeg var gravid første gang. Jeg visste ikke kjønnet før han kom ut og var en gutt. Nr. 2 var ikke så viktig men ønsket meg en bror til gutten min heller enn en jente og fikk en gutt. Nå skal jeg ikke ha flere barn men hadde jeg blitt gravid så hadde jeg ønsket meg gutt. Hadde selvfølgelig ikke sutret og vært lei meg hvis jeg ventet en jente men jeg elsker mine gutter og kunne godt ha tenkt meg 1-2 til av dem:)

 

Jeg er strålende fornøyd og har aldri ønsket meg en jente!

[Anonym bruker]

Signerer Ethienne og lillegull.

I den grad jeg ønsker meg et kjønn, så heller det mot gutt.

Men dette er ikke noe jeg gidder å bry meg med, jeg er supertakknemlig uansett om jeg får friske barn.

 

Og jeg synes seriøst synd på dem som dette er viktig for, som skal bruke graviditeten sin til å bekymre seg for kjønn og kanskje bli skuffet når de har sett babyen sin for første gang på ul. Er glad jeg slipper de følelesene, og bare kan glede meg.

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk det må få være lov til å ønske seg noe men å bli skuffet er noe helt annet.

[Anonym bruker]

Har to store jenter på 8 og 12 år og venter en lillebror nå i mai

Trodde frem til ultralyden at nr tre ble ei jente siden "alle" får jenter i min familie.

 

Hadde ikke tatt inn over meg at jeg faktisk kunne få en gutt. Skjønner jo at det høres rart ut siden det faktisk er en mulighet for det også da..

 

Ble overrasket og litt paff da de så på ultralyden at det var en gutt, men bortsett fra det var det ingen endring i følelser ang det å skulle få en til.

 

Vi gleder oss akkurat like mye og på samme måte nå som da vi var sikre på at det ble ei jente. Kjønnet har da vel ingen ting å si?

Det er gleden og spenningen over det å skulle bli 5 i familien som er hovedsaken. Jeg er veldig spent på hvem det er som kommer uansett kjønn. Det er hvem de vokser opp til å bli som er det spennende og fantastiske med det å få barn.. Hvis jeg skal ønske meg noe er det at de får en herlig personlighet og et godt hjerte. Og det har man jo faktisk mulighet til å påvirke! Hvorfor i all verden skal man være skuffet over kjønnet når man ikke har mulighet til å påvirke det uansett?