Gå til innhold

Dere erfarne: Amming


BarniHodet og enihverarmkrok

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Vi fikk det ikke til med førstemann. Jeg pumpa og gav på flaske i 2mnd før jeg gikk over til mme.

 

Hvis vi får trøbbel denne gangen kutter jeg ut pumpa og går rett på mme... Ble helt utslitt av pumping, mating, vasking, koking døgnet rundt!

 

Så her blir det enten amming eller mme. Alt etter hva som fungerer best for oss!:)

Hei :)

 

Tror du må bare ta det med ammingen litt med ro, ikke stress deg opp med det før problemet er der :)

Tror det lureste er bare å følge kroppen, den er ganske godt egnet til dette .

Hvis man ikke klarer å amme, er ikke det noe farlig heller for det finnes jo morsmelkerstatninger som er helt supre:)

Tenk heller på hvor koselig det blir å få en baby, mat kommer den til å få uansett :)

 

Veit ikke om du deler mitt syn på det, men siden du spurte :)

 

Har en sønn fra før og venter nr 2 nå.

Det kommer sikkert til å gå helt fint. Jeg venter min tredje nå og har de to foregående gangene hatt kjempesåre brystvorter i ca 6 uker. Brukt brystskjold og albueskjell osv, men med tiden går det seg til. Så ammet jeg dem til de var 21 og 18 mnd. Jeg vet at jeg sikkert får en tøff start igjen, men det går seg til.

Husk å få god veiledning på sykehuset, det legger et godt grunnlag:)

Jeg tror det er sånt man ikke vet uansett før man sitter der med puppen hengende ute. Du har jo hørt historien min, men uansett. Vi fikk ikke til amminga nesten i det hele tatt. Hun bare kava og ville ikke ta puppen. På ammepoliklinikken fikk de det til med en gang, rett på puppen hver gang, men hjemme.... nei. Vi fikk det til et par ganger hjemme og det var jo superkos da, men ellers var det bare stress og kav. Jeg må si jeg ikke koste meg noe særlig med henne før hun var nesten 5 uker gammel og jeg ga opp amminga. Å gi henne mat på flaske (vi ga henne mat av kopp før det for å ikke tulle til sugeteknikken) var så utrolig deilig, vi KOSTE oss i matsituasjonen i stedet for å kave og grine begge to... Pumpet meg i 3 måneder og ga ellers mme. Skal virkelig prøve å få til amminga denne gangen, men nå tror jeg jeg kommer til å stresse mye mindre med det enn sist fordi jeg vet det ikke er verdens undergang om vi ikke får det til!

Jeg ammet helt til barnet var et år. Men melk og melk...

Jeg hadde nesten ikke melk i det hele tatt. Etter å ha pumpet klarte jeg å få ut maks 5ml.

Barnet gråt og gråt. Hun kunne gråte 12-15 timer.

De anbefalte meg å amme hver time, noe som jeg gjorde. Hjalp ingenting.

Ei venninne anbefalte meg å gi litt erstatning.

Hun glupsket i seg. Hun hadde vært dehydrert lille vennen.

 

Ved neste barn ammer jeg det jeg kan og så kombinerer jeg det med flaske.

Annonse

Et tips vil jeg gjerne gi deg som jeg ikke fikk høre her innpå, familie, slekt og venner eller av noen av de på Ullevål etter fødselen....

 

Hvis barnet finner en favorittpupp og nesten nekter å ta / klarer ikke ta den andre puppen, så prøv å legg ungen i sånn tvillingstilling!! :) Forklaringen er såre enkel! :)

 

Hvilken vei lå barnet i magen?? :) Dattern min lå for det meste litt på skrå med hodet ned til høyre og rompa opp til venstre.. Ergo så hadde hun venstre side av kroppen sin nede for det meste av tiden... Dette var hun så vant med da hun kom ut at hun var mest komfortabel med å ligge på venstre side... Derfor var høyre puppen min best! :) En afrikansk jordmor på Ullevål kunne fortelle meg at om jeg la henne i tvillingstilling til venstre pupp, så lå hun fortsatt på sin favorittside men fikk tatt den andre puppen! :)

Jeg sleit meg helt ut fordi amminga ikke fungerte. Knerten var skikkelig urolig ved puppen og det var kun nattmåltidene som var noe kos. Jeg pumpet for å holde produksjonen vedlike og for å kunne gi mm på flaske når han ikke ville ta puppen. Likevel presset jeg meg selv til å fortsette helt til han nesten 9 mnd gammel nektet å ta puppen selv om morgenen. Dette fordi alt ammepresset rundt gav meg dårlig samvittighet bare ved tanken på å gi meg.

Da han ikke ville mer, var det som 10 kg ble tatt fra mine skuldre og jeg kunne endelig nyte å være mamma.

Om det ikke fungerer denne gangen heller, skal jeg med god samvittighet gå over til mme og lukke ørene for 'ammepolitiet'. Ikke ta det feil, jeg håper selvfølgelig det funker denne ganga. Men jeg SKAL IKKE presse meg på samme måten som sist, for det slet meg helt ut.

Håper det funker for dere, for det er tross alt mer praktisk og det beste for barnet. Men om det ikke fungerer, klarer den lille seg fint med mme også.

Huff... Jeg ser der er mange som har plagdes... Ble nesten enda mer bekymra naa av saa mange historier og erfaringer! :( Jeg VET barnet vil ha det bare bra om han maa faa mme, og det BURDE ikke bety noe nederlag om jeg maa ty til det, men jeg klarer ikke aa la vaere aa tenke det likevel! Ikke fordi andre mener at man boer amme, men fordi jeg saa inderlig vil!!!

Maa bare krysse fingrene og haape paa at jeg klarer det.......

Takk for alle gode raad, likevel!

Jeg fikk til amming. Gikk kjempefint.

Les om ammestillinger. Mange er veldig anstrengt og gjør det feil, da er det vanskeligere tror jeg. Ikke stress. Tenk at det er naturlig og at det mest sannsynlig går. Om ikke så går det også fint.

Greit å være forberedt på at det er vondt i starten, sårt, men det går over.

Slapp av, og regn heller med at det går bra.

Det er bare slitsomt å bekymre seg.

Veldig mange lykkes.

Men husk, det er ikke nederlag å gi flaske heller :)

Jeg slet veldig i begynnelsen. Beibien hadde gulsot og sovnet ved puppen og ville ikke spise. Det var pumping og mating med sprøyter de første to ukene. Da gikk jeg over til flaske fremfor sprøyter. Prøvde å amme og hadde "ammetrening" hver dag fra han var to uker gammel. I begynnelsen kunne han ligge ved puppen i flere timer, og fremdeles var han ikke fornøyd, så det gikk faktisk raskere å pumpe og gi flaske Da han var rundt 5 uker bestemte jeg meg for å ikke pumpe, men kun gi pupp da jeg var på hyttetur to dager. Han brukte ca 1 time på hvert måltid da, men var iallefall fornøyd. Etterhvert gikk det bedre og bedre og da han var ca 3mnd var han nede i 15 minutter per måltid, og det var da jeg virkelig følte ammingen var etablert. Var slitsomt, men verdt det, for de månedene fra 3 til 6 mnd var utrolig enkle matmessig. Slapp å tenke på koking av flasker og ikke minst varming av melk når man er ute på noe.

Ulempen, Barnihodetogmagen, når du skriver inn innlegg på denne siden, er at får de som har strevd med ammingen til å svare... Jeg er helt sikker på at du vil få motet opp hvis du lager en tråd med overskriften: "Dere som fikk til det med amming, hvilke råd vil dere gi?" Kanskje et tips?:)

 

Selv klikket jeg meg inn hit fordi jeg strevde med ammingen, så det skal jeg ikke skrive noe mer om her. Det har du fått nok tilbakemeldinger på...

 

Jeg vil anbefale deg å gå inn på nettsiden http://www.ammehjelpen.no/. Der har de mye nyttig informasjon.

Som regel går det bra med ammingen, men det de ovenfor her vil fram til er at det ikke bare er å plugge ungen på og skru på krana;)

Lykke lykke til!!

Annonse

Jeg slet i begynnelsen sist. Var rett og slett sykt vondt på den ene siden, så lå på gulvet og bannet og grein mens jeg ammet. Ikke akkurat sånn jeg hadde tenkt det... Men er veldig glad for at jeg raskt tok kontakt med ammerådgiveren på helsestasjonen. Var innom to runder der, hvor hun så på hvordan jeg gjorde det og kom med masse konkrete tips om hva som kunne gjøre det bedre (eks håndpumpe et par tak så melka kom igang før jeg la til, slik at babyen ikke følte at hun måtte bite så hardt). Det løste det for meg, gikk fint etterpå. Så bruk Ammehjelpen eller lokale rådgivere. Det er et fantastisk tilbud! (Men ikke slit deg ut med det om det ikke går, barn klarer seg helt fint på flaske og erstatning også : )

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...