Ultimatumet

[Anonym bruker]

Jeg er ei jente som lenge har ønsket meg et barn. Samboeren min ønsker barn, bare ikke nå. Vi har pratet en god del om dette. Jeg kunne godt tenkt meg å bli gravid med en gang, men jeg har også sagt at vi kan vente med å prøve til oktober i 2011 slik at barnet kommer til sommeren 2012. Dette syntes samboeren min hørtes fint ut og jeg levde på en rosa sky i noen dager. Helt til han fortalte at han ønsket å vente slik at barnet kommer til sommeren 2013.

 

Dette tok jeg veldig tungt og helt ærlig så vet jeg ikke om jeg klarer å vente så lenge. Jeg er rett og slett redd for at jeg kommer til å stille ultimatumet barn med meg eller ikke noe mer meg.

Jeg tror ikke han kommer til å gå fra meg om jeg gjør dette, men det er jo ikke den perfekte historien å fortelle barnet vårt senere.

 

Vil gjerne høret hva dere der ute mener, og om dere har noen tips til hvordan man får menn på gli eller tips til å få tiden til å gå raskere:p

[Anonym bruker]

Som å høre min egen samboer og meg dette. Vi skulle vente til høsten til jeg er ferdig med studiene. I januar fant vi ut at hun er gravid. Vi har brukt prevensjon, hele veien. Granatsjokk! I februar fant jeg ut at hun har vært utro, FØR unnfangelsen. Jeg er oppført som pappa i helsekortet hennes. Nå vet jeg ikke en gang om det er jeg som skal bli pappa. Hun vil ha "pause" frem til jeg har fast jobb/ferdig med studiene mine i høst. Hun har gitt meg en frist. Jeg kan ikke gjøre noe fra eller til hva gjelder graviditeten.

Jeg sitter igjen med en ekkel følelse, av at hun har planlagt graviditeten, og brukt meg som verktøy, om jeg nå er pappa, noe jeg er innstilt på. I tillegg til at hun har bedratt meg. For alt jeg vet er hun kun ute etter meg som forsørger. Den andre kandidaten kan ikke by henne noenting... Men det var det å leve i uvisshet frem til det foreligger en DNA test da.

 

Jeg vil ikke gå fra henne jeg heller. Vi får jobbe med forholdet mens den lille er liten, om jeg er far da. Det blir ikke lett. Et spedbarn i hus, og så ha tid til å bygge opp ny tillit. Er det ikke meg som er far, er det rett ut til høyre for henne, da

 

Vil ikke råde deg til å "lure mannen" din. Vær åpen og ærlig, men ikke spill på hans lyster for å bli gravid for enhver pris. Da gjør du nok deg selv en bjørnetjeneste samt ham, og den totalt uskyldige lille tredjepart: babyen.

[Anonym bruker]

Kunne skrevet dette innlegget selv! Jeg er i samme situasjon, bortsett fra at min mann ikke blir klar i det hele tatt. Han tror liksom at "klarheten" bare skal dette inn i hodet hans over natta. Tror ikke det funker helt sånn jeg for min del men.

Jeg ønsker barn med en gang, han er da "ikke klar"., Har tenkt på et slik ultimatum, men tør ikke risikere forholdet. Samtidig synes jeg det skader forholdet på en måte ved å sette meg på "ventebenken" bare fordi han ikke er klar. Hvorfor kan de liksom ikke prøve å bli klare da?!! blir litt frustrert jeg.. Huff, men godt å se at noen sliter med det samme som meg.

[Anonym bruker]

Jeg klarer å se din side av saken her.

Jeg elsker samboeren min og vet at han ikke vil gå ifra meg om jeg stiller dette ultimatumet, men jeg vet også at det derfor er feil av meg å gjøre det.

Men saken er at jeg egentlig tror han er klar. Han er bare redd, noe jeg tror alle blir, enten når det er på vei eller når det er kommet. Jeg vet at jeg selv kommer til å bli redd, men vet også at det komme til å gå bra.

 

Jeg kommer aldri til å være utro mot samboeren min. Og blir jeg gravid er det ingen tvil hvem som er faren.

 

Men jeg forstår godt hva du mener, spesielt med det at jeg også bør tenke på barnet...

[Anonym bruker]

Det er godt å se at jeg ikke er alene og jeg må si det at her i huset skader det virkelig forholdet at jeg må sitte å vente på han. Jeg merker det godt på meg selv. Hver gang jeg får mensen blir jeg skuffet. Jeg blir sint og jeg og min samboer begynner å krangle.

 

Nå syns jeg virkelig det er på tide at jeg skal få mine ønsker oppfylt. Nå har jeg ventet lenge nok. Jeg mener at om han vil så kan han prøve å gjør seg klar som du sier. Vil han ha meg så bør han gjøre dette.