Hva mener dere om at prematur barn i uke 23 - 24 blir forsøkt reddet ?

[Anonym bruker]

Enda sjansen for store skader er veldig høy !

 

Jeg syns grensen burde vært høyere ..

[Anonym bruker]

Hadde jeg født et levende barn i uke 23-24 så hadde jeg ønsket at alt ble gjort for at det skulle overleve.

Når man har muligheten så går det ikke an å ikke prøve

[Anonym bruker]

Jeg mener at så lenge det er liv laga så må man forsøke å redde det.

 

Er ikke opp til meg å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø, hvem som skal reddes og hvem som skal kasseres. Der det er pust så er det liv og da må man gjøre det beste for å redde det, mener jeg, og så får naturen jobbe med eller imot.

[Anonym bruker]

Enda barnet får store hjerneskader /cp og må leve i store smerter resten av livet ?

 

Er ikke det veldig egoistisk ?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner friske barn født i uke 23 med 10 i apgar, og svært syke barn født etter uke 30 der prematuriteten er grunnen til sykdommen.

 

Jeg er 23+3 i dag, og om barnet skulle komem tidligere vil jeg at det skal vurderes

[Anonym bruker]

Det er ikke mitt valg og det er ikke jeg som bestemmer. Det får bli opp til den enkelte foreldre i samråd med lege.

 

Jeg er ikke Gud og jeg har intet ønske om å være det heller.

 

22:58

[Anonym bruker]

Ingen har rett til å dømme andres livskvalitet, så det er ikke egoistisk etter mitt menneskesyn.

 

Nå er det sånn at i grenseland for overlevelse, type 23-24 uker, vil legene se om barnet gir tegn til å kjempe for livet sitt før de setter alle kluter til. Det er ikke sånn at barnet blir lagt rett på respirator etter at navlestrengen er klippet. Barnet blir observert i egen tilstand først, og hvis det ikke beveger seg i det hele tatt, skal det mye til for at det blir forsøkt gjenopplivet. Veldig dramatisk situasjon, men legene vurderer så godt det lar seg gjøre. At det kan oppstå komplikasjoner senere, diskvalifiserer ikke disse barna fra en sjanse i livet. Heldigvis!

[Anonym bruker]

Alle liv er vedt et forsøk å redde.

 

 

[Anonym bruker]

Akkurat det jeg skulle skrive. Kjenner du mange premature og ekstrempremature barn HI? Det gjør jeg. Kjenner flere født i uke 23 og 24, noen syke, andre helt friske. Den enste jeg kjenner med CP for eksempel var terminfødt..

 

Mine kom i uke 30 og har i dag en del problemer. Mener du de ikke burde blitt reddet?

 

Når vi i dag har muligheten, burde den bli brukt ja, selvfølgelig. Og selvfølgelig ser legene også an den enkelte situasjon.

[Anonym bruker]

Det er en grunn til at grensen er så lav, fordi det er så mange barn som klarer seg. Men helt klart, mange komplikasjoner lurer hele tiden. Men skulle man selv havne i en sånn situasjon, så hadde man vel håpet at de gjode ALT for at den lille skulle overleve.

[Anonym bruker]

Om barnet får cp så lever det ikke i smerter resten av livet! jeg jobber med barn med cp av forskjellige grader. De har det helt supert, har venninner og kamerater... Skjønne barn...

 

(Ingen av de jeg jobber med fikk cp pga prematurfødsel...)

[kitty litter]

Kjenner ei jente som ble født i uke 24, hun er nå 8 år gammel og helt frisk, kvikk, smart og absolutt INGEN senfølger av fortidlig født..

 

Så JA, man må prøve å redde så tidlig fødte barn..

[Anonym bruker]

Alts,, jeg ville nok gjort alt om det skjedde mitt barn...

 

OG, så vil jeg påpeke at min kusine ble født tre måneder for tidlig! Og ja, det var svært dramatisk da, men nå er hun en helt perfekt 20-åring!

[Ranveig R]

Utruleg vanskeleg tema det der og eg er usannsynleg glad for at eg ikkje har det ansvaret det er å vere med på å bestemme om ein skal prøve å redde eller ikkje.

 

Når det er sagt så er det sjølve fødselen som er det tøffaste for desse små, og om dei først har overlevd fødselen har dei faktisk relativt store sjansar for å "gjere det bra" vidare og.

 

Det er ikkje riktig å sette ei bastant grense for kven som skal reddast og kven som ikkje skal, det må jo nødvendigvis avhenge av kor sterkt barnet er.

 

I Nederland er grensa 25 veker. Fadderbarnet mitt er fødd i akkurat veke 25+0 og er no ein frisk nesten-3-åring. Litt redusert lungekapasitet berre, så han blir neppe toppidrettsutøvar. Men det blir uansett dei færraste av oss, sjølv om vi har heilt friske lunger! Hadde denne guten vore fødd nokre timar tidlegare og i Nederland i staden for i Norge hadde han truleg blitt lagt til side for å dø.

 

Er det riktig å bestemme at alle levandefødde barn fødd etter f.eks. 24 veker skal dø, når det er ein heilt reell sjanse for at dei veks opp friske? Ja, sjansen for skadar er stor for barn fødd før veke 28. Men graden av skade er jo og utruleg varierande! Lungeplager av ulik art (astma, BPD) er vanleg, men i dei aller fleste tilfeller kan ein leve eit normalt liv med slike plager. Det er større sjanse for syns- og hørselsproblem for ekstrempremature enn andre. Er det så gale å bruke brillern at det ikkje er verd å leve det livet?

 

Ein er aldri garantert at barnet ein får vil forbli friskt og få eit langt liv. Og det er klart at barnet har ein større risiko for helseproblem jo tidlegare det er fødd. Men dei fleste skader ER faktisk av mindre grad. Om 90% (tilfeldig valgt tal, veit ikkje kva det reelle talet er) av dei som er fødd i veke 25 får skader som følge av prematuriteten så er det i dei fleste av tilfellene mindre skader som ikkje i stor grad går ut over livskvaliteten.

 

Eg meiner at om barnet tåler fødselen er det verd å prøve. Om situasjonen forandrar seg etter kvart, er det eit team av legar, anna helsepersonell og foreldra sjølv som skal forholde seg til kva for tiltak som er gunstig å iverksette eller om det er best å la naturen gå sin gang.

 

Og eitt punkt til på lista mi:

Om det er ei bastant grense på f.eks. 24 veker: Kva då med barn som ved fødselen til termin tydeleg er overtidige? Terminen var feil, kanskje ei veke eller to, kanskje meir. Om datoen kan vere ei veke eller to feil ved termin kan den vere ei veke eller to feil halvvegs i svangerskapet og. Så tenk om eit friskt barn fødd i det som er antatt å vere veke 23+0 faktisk er fødd i veke 25+0? Og ikkje får hjelp fordi det er ANTATT for prematurt?

 

For å oppsummere her: EG meiner at nei, vi kan ikkje ha bastante grenser på dette. Er barnet fødd FOR tidleg vil det dø. Overlever det fødselen må ein hjelpe barnet å kjempe. Får det store skader i prosessen må det i kvart enkelt tilfelle vurderast om behandlinga skal fortsettast eller avbrytast. Mange vil overleve med små skader. Nokre vil overleve med store skader. Nokre vil overleve utan skader. Og nokre vil dø.

 

Om du hadde fått "valget" om å sette i gang behandling på ditt barn dersom det hadde f.eks. 50% sjanse til å overleve med små eller ingen skader - og 50% sjanse til å dø eller overleve med store skader - hadde du ikkje gitt barnet ditt ein sjanse?

[Anonym bruker]

Ranveig ungen ble født i 26 uke og ikke uke 25..

 

Jeg mener i England har de grense ved uke 27 fordi det er for tidlig i uke 24, sjansene for at barnet lider og ikke fpår noe godt liv er for høye.

 

Enkelttilfeller går bra men de man ikke hører så yme om er ilfellene hvor det går galt.

 

Jeg synes man burde tenke seg godt om før man vil redde et så prematurt barn som i uke 23 men dette er noe legene må avgjøre.

[Anonym bruker]

Svogeren min ble født i uke 24 for 25 år siden i storbritannia. Ingen skader enda det er så lenge siden. Såklart de må prøve å redde så lenge det er muligheter man kan redde barnet.

[Anonym bruker]

Kjenner en frisk og rask gutt født i uke 22 + noen dager, så grensa er der den bør være synes jeg.

Var kritisk flere ganger, men kunne ikke endt bedre.

[Anonym bruker]

 

Hvis jeg gikk inn i fødsel nå (akkurat passert uke 24) ville jeg temmelig sikkert ønsket at alt som kunne gjøres ble gjort, for at barnet mitt skulle leve. Man har gode utsikter for et helt normalt liv, selv om det såklart er en sjanse for komplikasjoner og senskader.

 

Jeg vil skyte inn her at jeg for noen år siden fødte et barn med alvorlig hjertefeil. Vi fikk den gang valget mellom å igangsette en serie operasjoner med meget usikkert utfall/stor sjans for dødelighet under hver operasjon og medfølgende komplikasjoner som kunne medføre hjerneskader og annet ELLER å la være å behandle, hvilket var det samme som å la gutten vår dø.

Hvor rart det enn kan høres ut for enkelte, valgte vi det siste.

Det var ikke fordi det var DET vi helst ville, men det var det vi følte var riktig.

 

 

[Anonym bruker]

CP og hjerneskader bør ikke kobles til premature barn. Min jente var helt frisk når hun ble født i uke 29 og utviklet ikke noe etter det. Kjenner ei gutt som ble født i uke 25, frisk når han ble født bare litt liten. Men etter en operasjon pga. ROP (vanlig øyesykdom blandt premature) mistet de han helt og han fikk store hjerneskader. Han døde etter en måned.

 

Kjenner ei som var helt friskfødt, og var frisk helt til han var 4 mnd. Da fikk han hjernehinnebetennelse og utfra det utviklet han hjerneskade. Han er multihandikappet og sitter i rullestol.

 

Det er ikke cp og hjerneskade automatisk, selv om barnet er født i uke 23-24. Det kan likeså greit skje med barn født til termin eller ikke ekstrempremature barn.

 

Tidenes dårligste innlegg på DIB!

[Anonym bruker]

Jeg fødte et barn for 8 år siden.. Født i uke 22+5. Etter kjapp ul, da fødselen var igang... så sa legene at den lille gutten hadde noen tjanser til å overleve... men tjansen for hjerneskader og komplikasjoner var stor.. Han hadde også en feil på hjertet... Født normalt så ville dette være en "enkel" feil å rette på... men så prematurt var det ganske mye værre..

 

Han ble født, og sovnet inn hos meg kort tid etterpå.. Mitt valg, ene og alene. Å jeg angrer ikke. Han var nydelig, men så altfor liten for denne værden. Tanken på masse nålestikk, operasjoner og smerte på den lille kroppen.. Nei, det skulle han slippe... Jeg tenker at det ble som det ble... å jeg angrer ikke.

 

Har 2 Nydelige barn idag, hadde nok heller ikke hatt de... Om min første f.eks hadde vært her, og vært hjerneskadd, veldig syk O.l...

 

Men alt i alt, så syns jeg dette med "grense på å redde".... det er opp til foreldrene..

[Anonym bruker]

Jeg mener man desverre må innse at resursene er begrenset og at man får for lite igjen for kostnadene med å forsøke å redde barn som er så mye fortidlig født. Imidlertid ser jeg at det blir en veldig vanskelig avgjørelse å ta for de som står i situasjonen.

[Anonym bruker]

det blir hvertfall helt idiotisk å si at man får lite igjen for kostnadene... Hva om du ble alvorlig syk? Skulle vi da tenkt at vi får jo så lite igjen for å prøve å redde deg? Kanskje ville du ikke overleve, og staten måtte ut med mange penger. Jeg kjenner jo ikke deg, du er jo bare et av mange liv. Nei, vi får jo såpass lite igjen for det..

 

Ser du at tankegangen din er helt på trynet?

Ethvert liv har rettigheter. Er barnet levendefødt og har en sjans, så burde leger og foreldre sammen bestemme seg for hva som er det beste for dette barnet! De har like mye verdi som deg hvertfall!

[Anonym bruker]

I enkelte tilfeller må man gjøre den avveiningen, det er bare ikke så mange som snakker om det. Hvorfor tror du ikke alle sykhus har alt av topp moderne utstyr? bHva tror du skjer med en dement 100 åring som får hjerteinfarkt? Det blir ikke prioritert pga resurser.

[Anonym bruker]

hadde det vært mitt barn som ble født i uke 23-24 så hadde jeg selvfølgelig villet at det skulle leve fordi alternativet er ikke tenkbart en gang.

 

hadde ikke du villet at legene skulle gjort alt i sin makt for å hjelpe hadde det vært ditt barn HI?

 

man tenker ikke på hva som kan skje OM barnet blir sykt etc når man ligger der og førder 4-5 mnd før tiden,da vil jeg påstå man er livredd for den lille babyen sin og vil for alt i hele verden at den skal få leve.tror du ikke det?

[Anonym bruker]

det er klart at det er forskjell på sykehusene. Det er jo derfor man blir innlagt andre steder om det er tegn på prematur fødsel. Desverre så er det jo ikke alltid så mange tegn og da kan det være man ikke får den beste hjelpen. Men det er jo ikke fordi den og den er verdt mindre enn den og den... Det er tilfeldig og det er ikke alt vi har kontroll over.

En på hundre år har levd et langt liv, det er derfor de noen ganger på prioritere det bort! Dessuten, hvor mange år ekstra vil det gi han?

 

Men når det gjelder premature barn som viser styrken til å kjempe så skulle det bare mangle at at disse fikk samme hjelpen som andre. Det er jo et liv, akkurat som ditt liv.

 

Det slår meg hvor ufølsom du er.. Har du barn egentlig?