Vesla vil underholdes hele tiden...puuhhh. Flere??

[Mammahjertet <3]

Jeg har ei sosial, herlig og aktiv lita snuppe på ca 6 1/2 mnd. Og det er jeg selvsagt veldig glad for MEN... jeg kan ikke gå langt unna henne før hun begynner å brøle og hyle. Hvis jeg skal være så "fæl" at jeg for eksempel går på kjøkkenet for å smøre meg noen etterlengtede brødskiver blir det bare brøl og hyl som ender med gråt til slutt. Jeg må gå frem og tilbake flere ganger til stua mens jeg lager til maten.

 

Slik er det hele dagen lang. I tillegg sover hun blunder på kun 30 minutter(hva er det med disse 30 minuttene? )

 

Hun er heller ikke spesielt flink til å roe seg noen minutter med lekene sine. Jeg må sitte der og ordne sammen med henne.

 

Flere som har det slik?

 

 

[Gjest]

Har et hett tips: Få deg katt;)

 

Åhh, som den katten har reddet meg mange ganger og som gjør at noen ganger får mor gå på do helt i fred, hehe!

 

Noe annet hun liker (når katten er ute) er at jeg gjemmer små ting i en tom eggekartong som hun kan bruke litt tid på å fiske ut. Det er ofte en stor suksess og hun kan pussle med det ganske lenge.

Du kan prøve det.

[Mammahjertet <3]

Hehe, for et herlig svar du ga meg ;-) Men vet du hva... vi har tre katter ;-) Og hvis de lekeslåss på gulvet eller vandrer rundt så er hun underholdt en kort tid. Men de er dessverre ganske late av seg de pusene våres.

 

Skal absolutt prøve det eggekartong trikset. Her prøves alt, hehe.

[Gjest]

Hehe! Katt er faktisk ganske så gull når man har barn har jeg oppdaget;) Min katt er også noe på den late siden, men han er litt nysgjerrig og liker å henge rundt Lillebråk, i små doser vel og merke.

 

Prøv med eggekartongen. Som sagt: Stor suksess her i huset:-)

 

God helg & lykke til!

[bitthen]

Eggekartong var jo et fantastisk tips <3 Det skal jeg og prøve Nå er min mini 8 mnd men sen motorisk. Siste par ukene har han tatt fullestendig av i syting - og han er også en slik 30min. sover.

 

Det er dødsslitsomt. Men jeg tror det er fordi de er så frustrert for at de vil så gjerne få til ting, men så er det ikke så enkelt.

 

Mini her syter uansett om jeg er like ved eller fikser meg noe mat, han syter lenge og så gråter han.. Han blir rett og slett kjempeforbanna!

 

Nå GLEDER jeg meg til han kan komme seg noen vei - samme hva folk sier om at man må nyte at de ikke gjør det.. Fælt at de har det slik.

[MissVaiper]

Bare en tanke som slo meg. Det er ikke seperasjonsangsten som slår inn? Vet de skal ha det, men husker ikke når, og hvor lenge. Merker på jenta mi på 5 1/2 mnd at jeg ikke lengre kan gå ut av synsvidden for henne uten at hun begynner å gråte. Tok henne med meg i vippestol idag når jeg skulle ordne på kjøkkenet etter handling. Da var hun rolig, og jeg kunne gjøre det jeg skulle.

 

Mens pappaen er på jobb, tar jeg henne ofte med meg rundt i huset som ved dusjing, matlaging og lignende. Er digg når pappan er hjemme og kan være med henne, men hun kan begynne å gråte da også om hun ser meg forsvinne ut av rommet.