Jeg bekymrer meg for mye, klarer ikke glede meg, er så redd for å miste. (gravid)

[Anonym bruker]

Vi har mistet en gang før i uke 15, er nå 18 uker på vei og sliter med bekkenløsning. Og har sinnsykt vondt i korsryggen.

 

Men de siste dagene har jeg ikke kjent noe liv der inne og merker jeg har veldig vondt i magen. Spessielt hvis jeg puster godt inn og slipper luften fort ut igjen. Er ondt i området livmoren ligger.

Gjør også vondt hvis jeg vrir meg fort i sengen eller reiser meg opp fort.

 

Har time til legen rett over helgen, men kjenner jeg trenger å få ut litt tanker her inne.

 

Jeg har blødd i dette svangerskapet, hadde UL i uke 15 pga det og da så alt bra ut der inne. De rakk ikke sjekke med UL innvendig, fikk kun ute på magen.

 

Jeg vil jo gjerne be om en ny UL, den ordinære er ikke før i midten av mars. Men er jeg for hysterisk, det kan jo være bekkenet som gir meg disse smertene, tror jeg er litt ekstra skvetten siden vi har mistet en gang før og fordi jeg har hatt en blødning i dette svangerskapet.

 

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Ikke bekymre deg over lite liv. Du er bare 18 uker på vei, og det er ikke mange som kjenner daglig liv og røre der inne da:)

 

Jeg var bekyret hele svangeskapet selv. Jeg var overbevist om at det kom til å gå adundas. Var innom sykehuset ganske frekvent for å sjekke etter liv, og møtte heldigvis forståelse der og fikk gang på gang bekreftet at det var i orden.

 

Uansett, jeg klarte ikke å glede meg over svangeskapet, fordi jeg ikke hadde lyst til å bli fullstendig knust NÅR det gikk ille.. Jeg var deperimert og gråt daglig.

 

Da barnet kom ut, var det friskt og fint og ingenting i veien. Heldigvis.

Likevel slet jeg med å binde meg til barnet, fordi jeg hadde distansert meg i flere måneder. Dette førte til det jeg tror var en fødselsdepresjon.

Jeg har aldri oppsøkt hjelp, fordi jeg håper jeg skal klare å ordne opp i det selv. Og det har jeg nok til en viss del klart, men har fortsatt en vei å gå.

 

Rådet mitt til deg er å snakke med helsesøster om hva du tenker. Prat med folk om redslene dine, så kanskje du slipper å gå igjennom det jeg gjorde. Det er skremmende å ikke føle seg like nært barnet sitt som andre gjør. Det er en lang vei å gå alene..

[Anonym bruker]

Takk for svar, det er barfe så ekkelt når jeg i tillegg har vondt, minner meg om de smertene jeg fikk i starten da vi mistet sist gang.

 

Hadde jeg bare kjent liv igjen så hadde det vært btryggende. For tidligere har jeg kjent mye liv og kjempe godt. Til og med mannen og jordmor har kjent det utenpå magen. Men har vært så rolig der inne, har ikke kjent noe på flere dager.

 

Men må nesten bare prøve å roe meg ned, for blir jo nervevrak av å gå å tenke på slikt.

 

HI

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det. Var faktisk livredd i ni mnd jeg med begge barna.

Men jeg fikk komme når som helst til jordmor for å høre på hjertlyden i og med at jeg hadde mistet før.

 

Lykke til, det kommer helt sikkert til å gå bra, du har kommet langt i svangerskapet nå og sjansene for at det ikke skal gå rette veien er bitte bitte liten!

[Anonym bruker]

Uff det er ikke noe kjekt å gå å være engestelig hele tiden

 

Dersom du ikke tror du blir enda mer engstelig å må sjekke HELE tiden, hva med å kjøpe en sånn angel-sound så du kan sjekke hjertelyden selv? Husker ikke når man kan begynne å bruke den, men det må da være bedre enn å bekymre seg sånn?

[Anonym bruker]

Ja har vurdert det.

 

Jeg tror grunnen til at jeg er så engstelig er nok fordi vi mistet etter uke 12 sist, jeg har blødd i dette svangerskapet og nå har jeg en del vondt i magen og korsryggen, minner veldig om menssmerter.

 

Kjenner det har blitt litt verre siden jeg skrev innlegget, når jeg bøyer meg framover gjør det fryktelig vondt.

 

Kjenner nå at det skal bli godt å få kommet til legen på mandag å få snakket med han om det.

 

HI