Tror dere det blir bedre?

[zassy☆]

Jeg vet det er individuelt.. jeg har hypermesis og har vært innlagt pga kvalme, har hatt en bedre uke nå og det føles fantastisk, er fortsatt kvalm, men føles mer som "normal" kvalme ettersom jeg ikke spyr lenger og får i meg mat..men jeg kjenner jeg likevel ikke kan tro at det kommer til å bli bedre..blir ganske deppa av dette..skal snart til lege og jordmor så får vel pratet med dem også, men det er så tungt å føle på dette. Først var jeg ekstatisk over at det ble endring, at jeg ikke spyr er en helt ny verden, jeg får i meg mat, det er jo helt sykt! Har vært veldig dårlig nemlig..men fortsatt er det så tungt..er så kvalm..ligger mestparten av dagene, vet ikke hvor mye jeg skal presse meg heller, men vet det ikke er bra å ligge for mye. Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget..kanskje høre fra noen som har lignende erfaringer? Akkurat nå føles det bare som jeg gleder meg til hele svangerskapet er over, og det var ikke sånn jeg hadde håpet det skulle bli..gleder meg jo over ultralydene jeg har vært på..men er generelt nedstemt hele tiden. Uff håper på bedre dager snart..

[tìme'em]

Jeg har ikke hatt hyperemesis men jeg har vært kjempekvalm døgnet rundt med oppkast hver dag. Forje svangerskap gikk kvalmen og trøttheten helt bort i uke 14. I dette svangerskapet har den forsvunnet i uke 11-12 (gradvis).

Så jeg krysser fingrene på at det samme skjer deg. Høres utrolig slitsomt ut. Du har min fulle sympati. Tror foressten det er et kjempegodt tegn at kvalmen har blitt noe bedre. De jeg kjenner som har hatt kvalme hele svangerskapet har ikke merket noen som helst forbedring.

[zassy☆]

Tusen takk sa`nok. Jeg har jo faktisk bedring, føler bare det ikke går "fort nok" og er en del deprimert rett og slett. Får prøve å minne meg selv på at det er masse hormoner i kroppen nå.. Det hjalp veldig å lese det du skrev på slutten om bedring..er så redd for å være dårlig hele tiden, føles håpløst i blant. Men tar til meg det du skriver nå og håper veldig at bedringen bare fortsetter. Er 11 uker nå så det "stemmer" jo i forhold til bedring også.. krysser fingrene for at det blir bedre nå. Har hørt om så mange som sa at de ble bedre over natten, men her er det veeeldig gradvis. Godt å høre at det er slik hos flere. Takk for svaret, setter stor pris på det

[BabyAug]

Kjenner meg veldig igjen i dette. Er på begynnelsen av min 17 uke idag og har nå vært sykemeldt i 9 uker for hyperemsis. Har gått ned 8 kg totalt og dagen gr ut på å få i seg mat ofte nok og så sove rett etterpå slik at kroppen kan få i seg litt næring før det kommer opp igjen. Har de siste ukene ikke kastet opp hver dag, men kvalmen er der. Jeg har veldig dårlig samvittighet for at jeg stort sett ligger på sofaen og prøvde idag å dra i matbutikken sammen mannen min og datteren. Det skal jeg hvertfall ikke prøve igjen på en stund. Holdt på å besvime og måtte sette meg ned. Så fikk mannen min meg ut til bilen hvor jeg sto og kastet opp mens alle så på meg som om jeg var gal i et kvarter. Heretter holder jeg meg i huset, tror jeg. Jeg merker at humøret synker, og at jeg snart ikke klarer å se noen glede ved dette... men jeg lever hele tiden i håpet om at det må snart snu... beklager syteinnlegget... ble brått litt lngt når jeg først satte igang...

[Misa+spire i magen<3]

Hei :-)

 

Ville bare si at jeg har slitt med det samme.. er nå i uke 17 og begynner å føle meg flott. Det er så deilig! Det går forhåpentligvis over for deg også! Tipper du får jente :-)

 

Klem fra meg :-)

[Baloo ønsker to :)]

Vel, da er dagene våre veldig like... Jeg er nå 6+5 og er av og på med oppkast siden uke 4 ! Da jeg har et hyperemisis svangerskap bak meg fra før (to egentlig, men mista i sa uke 10 første gang) så vet både lege og jeg hva som venter... Og litt av fluer er faktisk å forvente det verste, og prise seg lykkelig for hver lille smule som blir i magen, og for hver gang du greier drikke et halvt glass med hvasomhelst ! Drit i alt annet, det hjelper pent lite på humøret å tebke på alt du skulle gjort, burde gjort, og alle du skulle møtt, prata med osv... Det tar du igjen siden, det er du og den lille som er viktig nå! At svangerskapet ikke ble som du ønsket må du desverre også bare glemme, hverken svangerskap, fødsel eller barseltid blir som du ønsker, og det på godt og vondt du har et lite liv i magen din, det er det som er fakta og det er nettopp det du må forholde deg til - kvalme eller ikke, så er det FANTASTISK !

 

Hvor lenge kvalmen varer er jo så forskjellig,,, sist gang var siste innleggelse for hyperemisis i uke 26, jeg håper jeg slipper så lenge denne gangen... Men innemellom var det gode dager, og til og med gode uker ! (slå den) men som du sier, ikke press for mye i de gode ukene, gjør det du orker, men ikke mer, kanskje du trenger energien din i en dårlig periode igjen... Akkurat nå har jeg noen gode dager etter kvalmestillende, dvs gode så lenge jeg tar det ned ro... Blir det for mye ståk og bråk så kapitulerer jeg helt hos meg er samvittigheten for toåringen verst, nydelige lille som er så snill med mamma ! I dag fikk jeg beskjed om at lille var trist, fordi mamma ikke kunne være med å leke, hvis nissen kom snart, sånn selv om det var lenge til jul, så var det ønsket, at mamma kunne leke å være ute av senga - det knuste mammahjertet for å si det slik...

 

Ble littlangt dette.... Med for å si det enkelt, det er tungt, og du er ikke alene... Send en om om du trenger noen å snakke med! Og du, dettemgår bra, det lover jeg og da har du verdens beste og mest fantastiske premie ! Lykke til !

[zassy☆]

Tusen tusen takk dere for at dere deler av deres historier også, det er fælt men godt å høre at jeg ikke er alene, mulig jeg blir å sende noen av dere pm etterhvert, akkurat nå for tiden er det så tungt å være på pc at jeg greier ikke være her lenge av gangen. Men jeg skal lese det dere har skrevet flere ganger og jeg setter så stor pris på det. Det verste med alt synes jeg er at det er så psykisk tungt akkurat nå, er redd jeg blir mer og mer deprimert, og det er ikke noe jeg ønsker, vet det er mye hormoner, men dette er tøft, og jeg innrømmer det gjerne..

 

Sender klemmer og godbedringtanker til dere alle sammen, vi kommer gjennom dette!! Stor KLEM