Klarer ikke helt å juble...

[Pia!]

Etter noen mislykkede runder og nedturer ser det ut som det kan ha gått veien for oss denne gangen, etter å ha prøvd i 4 1/2 år.

Denne gangen var det fryseforsøk, satte inn et egg onsdag 26.januar, og hadde testdag torsdag for en uke siden (10.02). Jeg testa positivt, og formen tyder på at det går veien.. :)

 

Men jeg tørr ikke å glede meg, er så utrolig redd for alt som kan går galt, går liksom å "venter" på at det skal skje noe. Samtidig blir jeg litt irritert på meg selv for at jeg ikke er opp i taket lykkelig!

Så langt har vi aldri kommet før, og vet at mange med oss ikke har kommet så langt, så da burde jeg jo være i ekstase...!!

 

Flere som har/har hatt det sånn???

[MK73]

Gratulerer så mye!

 

Jeg skjønner hva du mener - men det er viktig at du prøver å la den verste bekymringen slippe.. Nå er du vel over 5 uker på vei, og statistisk sett er det overveldende sannsynlig at dette går helt fint.

 

Når du heller ikke har noen forhistorie med aborter og ikke har hatt noen komplikasjoner så langt så burde du (for din egen del) prøve å glede deg så mye du bare kan :-)

 

Jeg tenker ganske likt deg - men jeg har mistet tre ganger før (sent i 1.tri), blør daglig og har endel smerter.

Jeg lover deg - det er ikke noen vits i å bekymre seg før det er noen grunn til det! ...og du har ikke noen grunn til det :-)

 

Lykke til - klem til deg og spiren

[Pia!]

Takk for svar MK73!

 

Det ser jo bedre og bedre ut for hver dag, så jeg får vel bare prøve å slippe "angsten". Det er jo bare så vanvittig sårbart, vet jo hva som skal til igjen hvis det ikke går..

 

Har lest innleggene dine, og føler virkelig med deg. Men nå så jeg at du hadde vært på ul og hørt den fantastiske hjertelyden, det er jo helt supert! Gratulerer så mye! Håper blødningene roer seg for deg etterhvert, og at du kan nyte rugingen og svangerskapet!

 

Lykke til til deg også, klem:)

[Helene Harepus]

Jeg vet nøyaktig hva du mener! Var faktisk på nippet til å skrive eget innlegg om akkurat dette i går! Vi har prøvd i 5 år tilsammens og nå for noen dager siden har jeg endelig fått positivt på både clearblue og blodprøve! Så jeg burde vært overlykkelig, men nå går jeg rundt og engster meg for alt som kan skje - spesielt siden jeg har "blødd" littegrann (ikke mye og hovedsakelig brunt blod, altså det er ikke snakk om mensen) og de hos klinikken sa at det var ikke noe å bekymre seg for, men det er lettere sagt enn gjort.. :/

 

Helene