Gå til innhold

Dere med både store og små barn... Trenger råd...


Anbefalte innlegg

Her i huset har vi en 13 åring og en snart 2 åring. I tillegg er jeg gravid med nr tre.

Vi har holdt dette for oss selv ganske lenge og fortalte det til familien for noen dager siden. Eldstebarnet fikk vite det dagen etter besteforeldrene siden han ikke var hjemme.

 

Han er midt i puberteten og er til tider noe hormonell, men stort sett en hyggelig og omgjengelig gutt. Aberet er at han og min mann ikke går like godt overens bestandig, De har litt ulik oppfatning om ganske mye...og det blir det konflikter av.

 

Nå viser det seg at han tar den nye graviditeten svært tungt. Han mener jeg ikke kommer til å bry meg mer om han og at det kommer til å bli verre mellom han og stefar.

Han elsker lillebror over alt, men ser tydligvis tungt på å få en baby ti i huset.

Jeg trodde han skule bli glad, og i første omgang så lot han nok som det.

 

Jeg tror ikke dette er ren sjalusi, men han sliter.

Har ikke fortalt dette til mannen min, da jeg ikke forventer han skal ha forståelse for 13 åringen og kan komme til å si ting han ikke burde.

 

Er det noen som har erfaring med at så store barn reagerer på en slik måte? Jeg er litt opprådd og vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an situasjonen...

Fortsetter under...

Uff, det er så trist og egoistisk med damer som finner seg nye menn som ikke går overns med de barna man har fra før av.

Føler meg gutten og skjønner godt hans tanker om å bli tilsidesatt av mammas nye familie som han sikkert føler at han ikke er en del av siden stefar ikke liker ham.

Det kan nok være, men det er det inntrykket jeg får av innlegget ditt. Og om du vil at vi skal "skylde" på sønnen din og få det til at det er han som er vanskelig så vil jeg ikke være med på den.

 

12:10

Jeg er absolutt ikke ute etter å skylde på sønnen min!

Jeg er ute etter råd fra folk som har opplevd tenåringsbarn som ikke er like glade over å få småsøsken og hvordan man kan hjelpe dem til å få det bedre.

 

Babyen kommer jo uansett, og regner med han blir like glad i denne som i forrige. Men jeg vil jo ikke han skal slite med sånne følelser gjennom hele svangerskapet ...

 

Hadde jeg vært ute etter å legge skyld på noen så hadde jeg vel skrevet det!

 

HI

Jeg har hatt det som deg. Min store sønn slet ikke isolert sett med å få småsøsken, han elsker dem, men vantrivdes med stefaren, og som jeg leser ditt inntrykk, så er det det som skjer her. Han vil nok måtte svelge mange kameler meed at der er småunger i huset og at hans egne behov ofte vil måtte vente.

 

Men det store problemet her (som tar form av skepsis mot babyen, uten at det nok er der det ligger) er jo relasjonen mellom ham og stefar. Hvis du vil ha et godt liv med alle 5 og og kunne leve med dine egne valg i ettertid, råder jeg deg til å søke hjelp NÅ. Finn en klok familievernterapeut eller en annen fagperson. Snakk gjerne med vedkommende i en enetime eller to først. Mannen din må på banen deretter, og kanskje framover vil terapeuten ha lyst til å invitere tenåringen også.

 

Gjør det NÅ. Mitt forhold sprakk pga konfliktene økte, og den voksne (stefaren til min sønn) ikke klarte å se sin egen rolle i dette tydelig. Etter bruddet har han sagt at han ikke er noe stolt over en del ting han gjorde mot gutten min, men det hjelper bare så lite. Da vi levde sammen skyldte han bare på gutten for at de to ikke fikk et godt forhold. "Hadde bare 10-åringen skjerpet seg mer, vært greiere, slutta å krangle på avgjørelser" osv, som om ansvaret lå hos barnet!

 

Jeg har et stort sinne i meg fortsatt fordi jeg lot barnet mitt leve i en husstand der han følte seg utenfor, mislikt og mobbet. Ikke mobbet hele tida, men alltid syndebukk for alt, og aldri HELT godtatt av stefaren.

 

Jeg føler også sorg og at jeg må kompensere for det. Han er 12 nå, min eks flyttet ut da sønnen min var 10. Vi ha heldigvis hatt gode samtaler etterpå. Snakk med gutten, ikke utfordre ham omkring det med babyen etc, men spør heller om hvordan livet hans i familein er sånn ellers.

 

Åh, jeg har så vondt av deg og 13-åringen. Håper det går bra. Vi vil jo alle leve i en stor lykkelig familie...

Annonse

Slike følelser er helt normalt uansett om de får helsøsken eller halvsøsken.

 

15-åringen min følte det likedan og hun har et supert forhold til stefaren sin.

Ta tiden til hjelp og la sønnen din få bearbeide nyheten. Tilbring kvalitetstid med han både før og ikke minst etter at babyen er født så han ser at han ikke blir glemt. Da vil nok ting gå seg til av seg selv. Han blir nok like glad i babyen som i lillebror skal du se :)

 

Også må du nok ta en prat med mannen din om at han er den voksne her og derfor må gi sønnen din rom for slike følelser. Hvis ikke vil det jo bare forsterke din sønns redsel for å havne på sidelinjen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...