Jeg gruer meg sånn til hun skal begynne i barnehagen

[Tingenes Herre]

Jenta mi er bare 5 mnd og jeg skal være i permisjon til over sommeren. Men jeg har allerede begynt å grue meg til hun skal begynne i barnehagen! Jeg er nok en fryktelig hønemor, men jeg synes det er alt for tidlig å begynne når man er 1 år. Håper virkelig hun har lært seg å gå til da, sånn at hun i det minste kommer seg rundt på egenhånd! og så merker jeg at jeg kommer til å få problemer med å stole på personalet, at de "ser" jenta mi og har tid til henne, osv. Synes liksom at jeg er den beste til å ta meg av henne... Får nok en del hets når jeg skriver dette, men de krever jo ikke akkurat noen form for utdannelse når de ansetter personalet for tiden. Er ikke sikkert at de som jobber der er glad i barn engang! En jeg kjenner har byttet barnehage flere ganger pga mye rart. Er kanskje derfor jeg bekymrer meg? Bl.a hadde gutten hennes blitt kløpet da han ikke gjorde som en av tantene sa, og en dag hadde ikke skiftet bæsjebleia hans en hel dag med resultatet at han hadde sår på rompa som blødde og ikke klarte å sitte på noen dager. Grusomt, synes jeg. Kan man stole på barnehagene? Berolig meg!!

[Achieved my Everest79-♀2010]

Hej

 

Vi är flera med de tankarna.. lillfisen här är 8 mnd och igår va vi på besök i en av bhg vi skall söka på för att roa mitt mammahjärta. Bhg verkade super mysig, liten å de som jobbade där verkade lugna å behagliga så inte orolig över personalen. MEN tanken på att andra skall få ha så mycke tid med vår lilla skatt medans vi bara ska se henne ett par timmar är hemsk! VET att hon kommer storkosa sej i bhg då hon är en aktiv å nyfiken liten tjej men jag kommer sakna henne enormt!

 

Mitt råd är att besöka de bhg du skal söka på så du kan sätta en bild på tankarna. Man får då en känsla av atmosfären å hur de ansatta pratar med barnen å varandra!

 

Märker att de flesta gruvar sej till bhg start å det å börja jobba igen men när vardagen faller på plats så verkar de flesta tycka att det e helt oki å ha den lilla i bhg!

 

Så försök njuta permisjonen å tänk att den lilla kommer kräva mer å behöver mer stimulans så bhg är rätt å slätt bra för dom fastän det gör ont i mammahjärtat =)

 

[EgG]

Hei.

Jeg forstår deg! Det er jo barnet ditt, men som ansatt i barnehage så kan jeg skrive under på at noe slik IKKE hadde forekommet i vår barnehage.

Mitt råd til deg er at du ikke bare søker på den barnehagen som er nærmest, men still litt krav til hva du synes er viktig for deg og ditt barn. Ta en runde og snakk med ansatte på ulike barnehager. Det tror jeg vil gi deg en feeling og kanskje litt trygghet.

Men jeg forstår, man overlater tross alt det kjæreste man har til fremmede, men for de aller fleste så går dette veldig greit og barna har det fint. Noen til og med koser seg! ;-) (litt sarkastisk der, men jeg tror du forstår.)

Lykke til!

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Hei!

 

Jeg tenker akkurat det samme som deg!! Min er også 5 mnd, og jeg begynner på jobb igjen over sommeren Dette må jeg, fordi vi har ikke økonomi til at bare pappaen jobber

Gruer meg veldig!!

 

Men jeg tenkte også som deg "håper iallefall han klarer å gå, slik at han kommer seg rundt selv, og ikke er så avhengige av andre", men så kom jeg på at de klarer jo uansett å krabbe (mest sannsynlig hvertfall), så de kommer seg jo rundt på den måten også Det beroliget meg litt hvertfall, men gruer meg jeg å.. uff

[Nyter permisjonen]

Jeg skjønner deg godt.det er ikke alltid personalet i bh passer godt på barna..det er viktig at barna trives i bh og de fleste gjør det.jeg husker godt da jenta mi skulle begynne i bh- jeg var så nervøs og hold på å begynne å grine den første dagen, men da vi kom til bh hold hun meg i fem min. og deretter begynte å utforske lekene der og så ikke mer på meg og pappaen sin.hun trivdes godt fra dag en og nå vil hun ikke komme hjem når jeg henter henne. Med andre ord- ikke ta sorgene på forskudd og ta det som kommer.

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Lillemann begynte i barnehagen nå da han ble 10mnd. Gruet meg veeeldig til start,syns han er altfor liten. Men vi må tilbake i jobb begge to.

Det har gått over all forventing:) Han har vært en del syk(som er vanlig når de begynner i bhg) men det har gått kjempebra! Han trives veldig godt!

Gutten min har KISS og i bhg er de veldig opptatt av å trene med han, tilrettelegge så han får det best mulig og jobber en del med han. Jeg føler han er kjempegodt ivaretatt og at personalet er til å stole på! De har egne skjemaer for skifting av bleier. Der skriver de ned når de skifter og hva som var i bleien. Kjempe ålreit,fin måte å se at ting blir gjort:)

 

Ville gjort som EgG sier over her, ta deg en runde å snakk med forskjellige barnehager og orienter deg om forskjellige rutiner og div.

Lykke til:)

[Cornelianelia]

Jeg har to barnehagebarn - en på 4,5 år og en på 22 måneder. Og jeg kan berolige deg med at mine barn stortrives i barnehagen. Den eldste begynte da hun var et år og to uker, hun kunne heldigvis gå da, og fra første stund var det bare stas med barnehagen. Aldri noe grining ved levering, hun ville bare løpe inn og leke.

 

Minste var 16 mnd da han begynte - fordi han var født om våren og vi fikk jo plass fra august. Der gikk innkjøringen litt tyngre. Han gråt da jeg gikk, men vi ble hele tiden fortalt at det bare varte noen minutter. Og da det hadde gått noen uker synte han også at barnehagen var topp. Har nettopp vært hjemme en uke med ham pga sykdom. Og du kan tro han smilte da han endelig fikk komme tilbake til barnehagen.

 

Barnehagene er ikke bare en oppbevaringsplass. Barnehagene er et godt sted å være for barna. Det er en stor overgang å levere fra seg barna, men dette kommer sikkert til å gå bra. Ikke bruk permisjonstida på å grue deg. Kos deg i stedet!

[Canari]

Det krever ikke så mye utdannelse å bli mamma heller :-)

Jeg stoler på barnehagepersonalet.

Men uansett, du vet jenta di skal i barnehagen, så du plager kun deg selv med å ha slike tanker. Prøv å tenke på de positive sidene, du finner sikkert noen. Det er fortsatt ofreldrene som skal se og ta vare på barnet sitt alle timene utenfor barnehagen, og dere har all tiden i helgene, som man kan bruke optimalt. Det er foreldrene som er viktigst for barnet, og foreldrene har innflytelse på hverdagen i barnehagen. Alle jeg kljenner har bare positive ting å si om barnehagene sine. Jenta mi, som nå er 4 år, begynte å gå sent og krabbet de første 3-4 månedene i barnehagen, men hun kom seg da rundt. Og de større barna syntes hun var så søt og hjalp henne på akebrettet osv. Hun hadde det kjempestas.

Du kan kanskje når våren kommer besøke de/den barnehagene som kan være asktuelle for datteren din, og se litt hvordan rutinene der er og hvordan ting fungerer. Se hvordan personalt handler og oppfører seg. Kanksje du blir i bedre humør og beroliget da.

[enits40]

Jeg synes ikke det er noe rart at du gruer deg - helt naturlig det vel! Barnehager er variable, og tanken på at barnet ikke lenger skal ha et en til en-forhold til en voksen kan virke skremmende. Ser de han nok? Passer de godt nok på? Ikke rart man tenker på det!!

 

Jeg har selv opplevd gode og dårlige barnehager, og barna mine har trivdes i varierende grad. Da er det viktig med tett kommunikasjon med barnehagen slik at forholdene kan legges enda bedre til rette for trivsel! Det går seg til...

 

Jeg gruer meg denne gangen også, men vet samtidig at det er en overgang og at jeg (mest sannsynlig) etter en stund ikke kan se for meg noe annet enn barnehagetilbudet. Den dagen kommer garantert da barnet bare vil være "litt til" og en halvsnurt mor bare må sette seg ned og vente...

[vbu]

Jeg gruer meg også veldig! Vet godt at det er mange flinke folk som jobber der men klarer heller ikke å skyve vekk tanken at det er folk som har alle de vanlige feilene vi folk har. Mest redd at de prøver å skyve noen meninger på ungen min som jeg synes er feil. Ikke at jeg tror at jeg er perfekt men jeg har en god oversikt over hvilken feiler jeg har som jeg må prøve å beskytte ungen min mot.

 

Men jeg prøver også å tenke det sånn. De må lære seg å komme seg igjennom livet som betyr at de må være rundt masse folk som er forskjellige. Kanskje like greit at de møter dem tidlig. Men skulle ønske at de ikke trengte å være så lenge der hver dag helt fra starten.

[sillyfilly og Olivia]

Jeg grudde meg så utrolig når tulla mi var 8-9 mnd. jeg synes hun var altfor liten til å gå i bhg. Hun kan jo ikke si fra!

Hun kan ikke gå enda, men hun krabber jo, og det gjør de fleste på den alderen Så de kommer seg rundt. Og de større barna tar seg veldig av de små. De elsker å dulle med "babyene".

I min bhg er de veldig flinke til å passe på de bittesmå som ikke kan gå enda. De tar de opp på fanget når de gråter og leser bøker sammen med dem osv. Og jeg ser at alle sammen er glade i barna.

Du er jo sammen med henne første dagen og ser hvordan ting er osv. Andre dagen kan du være sammen med henne halve dagen og gå når du ser det går greit.

Heldigvis er jenta mi veldig sosial og synes barnehage er helt topp! Hun elsker å være sammen med andre barn.

 

Det kommer nok til å gå kjempe bra!! Du skal se det bare er du som bekymrer deg litt for mye. Tro du meg, jeg har vært der selv.

[Trultemor73]

Synes det er kjempefint at noen tar steget å bytte barnehage om de ikke er fornøyde. Alt for få gjør akkurat det. Jeg jobber selv i barnehage og de aller fleste ansatte er kjempflinke. Jeg har jobbet i ganske mange barnehager og uheldigvis finns det noen som aldri skulle ha jobbet der. De finns i de fleste barnehager, desverre.

 

De som sier sånt kunne aldri ha skjedd i barnehagen våres, snakker ikke sant. Ting kan skje i alle barnehager. Sånn er det bare. En har ikke oversikt over alt som skjer til enhver tid. Mye vikarer osv. Men de aller fleste barnehager er heldigvis veldig bra.

 

Kjempelurt å sjekke litt rundt. Miljøet sitter somregel i veggene. Ta opp med personalet alt du måtte lure på. Som sagt er de aller fleste barnehager veldig bra, og for all del bytt om du skulle være misforøyd.