Synes dere det er greit med 3-4 åringer som leker med maten og...

[Anonym bruker]

springer til og fra bordet under måltidet, vil sitte på fanget, putter mat i glasset og gurgler og spytter i det? Får de også spise bare nøyaktig det de har lyst på uten at dere kommeneterer det?

 

Altså, etter å ha truffet endel med barn på min eget barns alder (hun er litt over tre år) virker det som at enten jeg er veldig streng eller at mitt barn bare er rolig og hører på når jeg sier nei. Ikke alltid såklart men.

Var hos en venninne i går og gutten som er nøyaktig ett år eldre enn min, var helt rabiat ved bordet. Han gjorde alt det overnevnte. Samt svare moren dårlig når hun sa til om noe. Spiste max halvparten av middagen uten at hun sa noenting, og etterpå fikk han så mye is med sjokoladesaus han ville. Tvang til og med til seg mer etter at moren hadde sagt at det var nok.

Har en annen venninne med en sønn som er like gammel som min, som alltid griser med maten og stapper vann/saftglasset fullt med mat og får komme og gå som han vil. Og nekter han å spise, får han alltid noe annet etterpå selv om moren egentlig har sagt at han må vente til kveldsmat. Begge disse er slike som virker veldig opptatt av og glad i barn.

 

Er det bare meg, eller er disse barna litt vel store til å holde på sånn?

Begynner å lure på om det bare er jeg som er streng.

Hjemme hos oss har vi regler rundt matbordet (sitte til alle er ferdig, ikke leke med maten, ingen mat i glasset, ikke greit å drikke seg mett før man har spist, ingen skriking og hyling, takke for maten osv) og de som ikke kan overholde det, får sette seg et annet sted.

Jeg føler jeg gjør det riktige for oss, men begynte bare å fundere litt på dette. Hva tenker dere om dette?

[Anonym bruker]

Nei, det er absolutt ikke greit!

 

Da er de såpass store at de burde klare å sitte rolig og spise maten sin uten å tulle!

 

Om du er streng, så er vi det også. Vi har heldigvis rolige, koselige måltider. Vi kan sitte opptil 30-45 minutter under middagen. Vi koser oss og prater. Har to barn på snart 2 og 5 år. Kan hende at minsten blir litt utålmodig, og det går greit. Han er litt liten enda.

 

Men vi krever ikke at barna må sitte ved bordet til alle er ferdige. Om alle barna er ferdige, får de gå fra.

 

Heldigvis er eldstemann et prakteksemplar!! Minstemann vil jo gjøre alt det storebror gjør, så vi er heldige der... Han har et godt forbilde! ;-)

[Anonym bruker]

I min vennegjeng er det samme problemet: Noen av ungene kan rett og slett ikke sitte ved bordet. Fordi jeg selv har en unge som liker å sitte ved bordet, særlig sammen med mange, har jeg innført følgende regel når vi spiser hos oss: Hvis et barn går fra bordet, blir tallerkenen fjernet. Ingen får gå ut i stua for å leke, men må holde seg på det kjedelige kjøkkenet. Da lærer de at hos strenge "tante" er det bare å bli sittende, evt ikke bli mett. Det tar litt tid, da...

 

Vil bare legge til at vi har hatt utrolig flaks med barnet vårt som ikke lager rabalder ved bordet - det skyldes ikke vår innsats eller noen form for pedagogikk. Hun liker å spise lenge og vel og liker å smøre selv osv.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke greit å leke med maten, løpe fra bordet etc. Men det kan godt hende han var gira pga besøket og så synes moren det var litt vanskelig å irettesette han når det var folk der?

 

Men når det kommer til maten. Jeg tvinger ALDRI at gutten min skal spise opp all maten sin. Han får dessert likevel. Du skal aldri straffe en unge med "ikke dessert" selv om han ikke spiser opp.

 

At han fikk så mye han ville var vel også kanskje for å unngå raseriutbrudd når det var besøk.

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ikke bare er meg da!

Jo jeg tenkte på det at det kunne være fordi vi var der. Det er et ganske nytt bekjentskap også, så kanskje han hadde litt show-off og kanskje moren var redd for å virke streng. Mye mulig.

 

Det med å spise opp eller ikke er vel for så vidt en annen diskusjon, så kanskje dumt å ta det med. Vi er nok litt strenge på det. Må ikke alltid spise opp alt, men pirking i maten fordi det ikke var det barnet ville ha, eller elsker mest, er ikke greit. Og grønnsaker hører med til middagen uansett. Særlig for litt større barn.

Og dessert er ikke noe en får uansett oppførsel hos oss. Men som sagt, det er en annen diskusjon.

Bare syns det kan være litt vanskelig når vi er på besøk, for mine regler gjelder jo for mitt barn uansett om vi er hjemme eller borte. Og mitt barn ser jo såklart på den andre og prøver seg litt. Så da sitter jeg og irettesetter henne, men ikke den andre. Men det må de vel bare lære seg.

[Anonym bruker]

Vi er veldig strenge på at barna skal sitte fint og spise.

 

Noen foreldre orker bare ikke å ta kampene når de er sammen med andre, så godt mulig at det ikke er slik når du ikke er der.

 

Vet om ett foreldre par som begynte altfor sent med å lære ungene spiseskikker, så når de endelig begynte med at det skulle være ro rundt bordet var barna 5 og 7 år. Det foreldreparet måtte kjefte mye og gud så utrivlig det var å være der når foreldrene hele veien måtte være strenge. Veldig viltre unger da. Men det var slik at det faktisk var bedre å være på besøk før de begynte med å få "orden" på barna. Men nå ett halvt år etterpå er ungene kjempe rolige under måltidene og det er tydelig at de også trivs bedre med å ha det rolig og ikke leke med mat osv.

 

Men snop og søtsaker mellom måltidene er så unødvendig...noen unger tåler jo bare ikke søtsaker. Ene jenta mi blir veldig vrang hver gang hun har fått for mye snop/kake/søtt i seg. Er helt forferdelig når hun har vært i bursdagselskaper. Det er nesten som det er ett helt annet barn.

Heldigvis sier hun selv når hun skal ha lørdagsgodt at det holder med fem smågodter, he he..

[Anonym bruker]

Øverste 10:55 her:

Jeg går kanskje litt langt i å forvente at mine regler skal gjelde hjemme hos oss og at de som er på besøk også må forholde seg til dem? Ettersom vi også legger opp til at våre regler skal gjelde for våre barn uansett hvor vi er?

Jeg har såklart diskutert dette med vennene mine og tror vel egentlig de syns det er greit at jeg setter noen grenser for barna deres. Da slipper de å ta hele "kampen" selv på en måte.

Når vi er på besøk og de andre ungene er ferdige ved bordet etter 5 min, sier jeg til min: Vi sitter ved bordet og spiser til vi er ferdige, mamma og du. Da smiler hun. Som sagt: Flaks!

[Anonym bruker]

Nei så store barn bør kunne sitte rolig ved bordet. Aldri om mine barn hadde fått holde på sånn der. Men kanskje var det fordi dere var på besøk? Mange barn forandrer seg veldig når andre folk er der og vil vise seg fram. Og mange foreldre er redde for å sette klare grenser når andre er der. Men skjønner at du reagerer.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Vi er også strenge på bordskikk...

 

Her sitter man fint ,må smake på maten før man sier man ikke liker den .(det er lov å ikke like mat ), liker man ikke trenger man ikke å spise opp den tingen ,men må spise det andre på tallerkenen .

 

Spiser man ikke opp ,blir det ingen dessert .

Spiser man ingen ting får man heller ikke noe annet før neste måltid .

 

Må takke for maten og spørre om å få gå fra bordet .

 

Han blir 4 i april.

[Anonym bruker]

- Ikke lov å putte mat i glasset, ikke lov å helle drikke på fatet!

- Kan gå fra bordet når de er mett, men vi ser litt på mengde spist og når de spiste sist og når de skal spise igjen, litt skjønn der.

-Er det flere barn med bordet må de sitte med bordet til alle barn er ferdige.

-De får dessert fordi om de ikke spiser opp, men om de bare sitter og venter på dessert uten å spise mat, får de beskjed om at ingen is til den som ikke spiser maten sin.

 

-Kan jeg få, kan du sende, helst ingen hyling med matbordet. Men prøver å la dem få forsyne seg selv med mat og drikke, fordi om det blir søl. De får spise medhendene om de foretrekker det, men de må prøve med skje, gaffel.

 

De er 3 og 4 år gamle.