Dere gravide: gruer du deg til fødselen?

[Anonym bruker]

Jeg har født før og tenkte etter det at jeg ikke var redd for å føde.

 

Men nå som jeg skal ha en til, så husker jeg jo, at det var jo ikke deilig. Og jeg tror faktisk jeg gruer meg litt.

[Anonym bruker]

Jeg har også født før, og det gikk veldig bra.

Jeg sa til meg selv etter fødselen at neste gang, så skal jeg ikke bruke et eneste minutt på å grue meg til å føde. Det er jo tross alt snakk om en eneste dag av livet ditt, noen skarve timer. Det tåler vi.

Meeen, som deg så har jeg også så smått begynt å tenke litt rundt dette igjen. Det var jo vondt. Selv om det gikk fint. Men hva hvis jeg tar det som en selvfølge at det går like fint denne gangen, også blir det mye vondere? Det takler jeg ikke. Er redd for at jeg liksom ikke skal få forberedt meg godt nok mentalt denne gangen fordi det gikk så bra forrige gang.

Nei, det beste er vel bare å ikke tenke så mye, men ta det som det kommer når dagen er der. Blir det uutholdelig, er det jo hjelp å få. Dessuten blir jo kroppen full av hormoner og sånn som gjør at man tenker litt annerledes når man er midt oppe i det.

Det går nok bra, tror jeg.

[Anonym bruker]

Jeg kvir meg.. har født før.. men det var jo ikke akkurat behagelig...

Men håper at jeg er så lei av å være gravid om noen måneder at jeg gleder meg til å føde....

[Anonym bruker]

Skal snart ha mitt 5. barn. Grudde meg litt i begynnelsen av svangerskapet, har jo gjort det før og vet meget godt hva jeg må gjennom

Men det er rart med det. I løpet av svangerskapet så endrer en seg, og fokuset bli annerledes. Nå gleder jeg meg, jada, jeg vet det er vondt, men jeg vet også at jeg klarer det, vet kroppen min takler det, og jeg gleder meg sånn til å få møte babyen

Også er det jo så fantastik akuratt det øyeblikket da en er ferdig og får barnet opp på brystet. Ingenting slår det altså.

[Anonym bruker]

Gruer meg mest til riene jeg da. Og ikke så veldig til selve utpresset. Det er fordi man ikke vet hvor lenge man kan ha riene, men at etteer utpresset, så er man ferdig:-)

[Anonym bruker]

Har gruet meg ganske mye, for hadde en tøff fødsel sist! Men nå har jeg klart å snu det og gleder meg faktisk ganske mye! Gleder meg til "ventetiden" (riene) hjemme og å komme inn, og så gleder jeg meg til å være ferdig.. hehe.. Det er så mye følelser og så får man jo en helt unik kontakt med kroppen og blir litt "urmenneske" for en dag.. Det er jo virkelig en opplevelse jeg ikke ville vært foruten!

[Anonym bruker]

Jeg har også født før; en rask fødsel uten smertestillende. Gruet meg til fødselen forrige gang, men denne gangen gruer jeg meg ikke. Synes smertene var overkommelige forrige gang og vet nøyaktig hva jeg må gjøre for å takle dem.

 

På en rar måte gleder jeg meg faktisk litt...

[Anonym bruker]

Har født før - raskt, uten smertestillende og uten komplikasjoner. Var så vondt at jeg ikke finner ord, men jeg har hele tiden tenkt at smerte fikser man jo. Var heldig som hadde så "lett" fødsel. Nå som fødsel nr to nærmer seg, har jeg begynt å grue meg til det øyeblikket der kroppen husker smertehelvetet (altså når det setter i gang) - er redd for å få skikkelig fødevegring! Og så har jeg begynt å bekymre meg for komplikasjoner og skrekkelige utfall (siden det gikk så bra sist, er jeg redd for at det er min tur til kjip opplevelse)

Så oppsummert gruer jeg meg mye mer enn forrige gang.

[Anonym bruker]

Gruer meg kanskje ikke til det å skulle føde,men kjenner jeg har litt panikk om mannen er på jobb (3 kvarter unna,på natta) da det starter. Hadde styrt fødsel sist ,så ikke sikkert trekvarter hjem og en halvtime til sykehuset er god nok tid!

3 uker igjen.

[Anonym bruker]

Jeg har en uke igjen til termin. jeg har hele veien gruet meg til fødselen, men nå GLEDER jeg meg! Vil bare ha det overstått for jeg er så sliten! Jeg tenker som så, en kort stunds smerte mot grenseløst kjærlighet til et annet menneske for resten av livet er en god deal! La meg føde idag, Gud!!