Ååå, jeg har så lyst på jente..

[Anonym bruker]

Vet det er feil av meg og ønske meg det ene fremfor det andre, men nå er jeg gravid med nr2 har en gutt fra før. Og grunnet medisinske årsaker er dette mitt siste svangerskap. Og jeg håper så veldig på en jente.

 

Ikke for å kle henne i rosa og ha en liten dukke. Men jeg husker hvor morsomt jeg og min mor hadde det. Når vi to var alene. Gutten jeg har er en skikkelig guttegutt. Som liker fotball og biler og bråk. Og jeg har lyst å ha noen å bake boller med. Har ikke lyst å være omringa av gutter.

 

Klarer ikke rettferdiggjøre at jeg ønsker meg jente. Men det forsvinner liksom ikke heller.

 

 

Elsker selvfølgelig gutten min mer enn alt på jord og kunne på INGEN måte ønske HAN var jente.

 

Er jeg en dårlig person?

[Anonym bruker]

Det er helt normalt å ønske seg en av hver! Jeg gjør det samme selv og har 1 gutt fra før. Skal kun ha 2 og innrømmer at jeg har veldig lyst på jente denne gangen.

 

Men det viktigste er jo at ungen er frisk!

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig lov å ønske, men håper du ikke vil bli skuffet om det viser seg å være en gutt til.

 

Selv har jeg to gutter, og det er noe med at når du får det mennesket inn i livet, så vil du ikke at det skulle vært annerledes. Ser at de to guttene leker veldig bra sammen, og de har et veldig spesielt og nært forhold, tror det er fordi det er to gutter. Tenk hvor fint det vil være når de blir eldre også. Jeg er utrolig glad for de to guttene mine. Sier dette for at det fort kan bli en gutt til, og det er faktisk helt fantastisk fint. Vi perler, tegner, maler og baker boller, i tillegg til å leke med "gutteleker". Tror det kommer an på personligheten. Selv kranglet jeg mye med mamma i ungdommen, og jeg var ikke særlig glad i å være på kjøkkenet...i dag ser jeg at jeg likner mer på min far egentlig...i det hele tatt, du vet ikke hva slags personlighet en jente ville hatt heller.

 

Jeg har funnet ut at jeg ikke savner å ha en jente. Og med hånden på hjertet, om jeg skulle finne på å bli gravid igjen, blir jeg like glad for en gutt, for det er det jeg "kan" nå :-)

[Anonym bruker]

Det er ikke unormalt å ønske seg et kjønn, og det betyr overhodet ikke at du er en dårlig person! Det betyr heller ikke at du ikke blir glad i en gutt til hvis babyen i magen viser seg å være det.

 

Det er vel noe som er jevnt over misforstått på dette forumet her; at hvis man man ønsker seg et bestemt kjønn og får vite at det ikke blir det kjønnet man ønsker seg, og blir skuffet, så betyr ikke det at man ikke blir glad i det barnet som kommer. Det er bare skuffelse over at man hadde et ønske som ikke gikk i oppfyllelse.

 

Ønsk deg akkurat det du vil og tillat deg selv å bli skuffet, for det går over og du blir uansett glad i barnet du får!

[Anonym bruker]

Nei, du er på ingen måte en dårlig person og klart man kan ønske seg:) Jeg har en jente og jeg håper at neste blir en gutt for jeg har lyst til å oppleve det å være jentemamma og guttemama. Så jeg skjønner deg godt!

 

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg også jente.. men ikke for å kle henne i rosa etc.

Men jeg tenker på det forholdet jeg har til min mor.. Vi drar på shoppingturer, og cafebesøk sammen.. snakker om gutter, mensen, hormoner, klær, mote, generelle jenteting..

 

Nå er jeg gravid, og da er mest mamma som blir spurt til råds.. ikke svigermor..

 

Klart, viktigste er at h*n er frisk

[Anonym bruker]

Hva hvis du får en skikkelig guttejente, som bare vil leke med de samme tingene som storebror, store helten, som elsker bråk og fotball... og som hater å bake boller og gjøre andre "jenteting"?

 

Jeg dømmer deg ikke Hi, men jeg blir litt matt over hvordan folk på død og liv skal dytte jenter og gutter inn ulike kjønnsroller - allerede før de er født!

 

"Jeg ønsker meg jente, for de er sånn og sånn, og liker sånn og sånn..."

De som mener vi voksne ikke påvirker våre barns atferd utfra hvilket kjønn de har, de kan bare lese litt her inne:)

[Anonym bruker]

Skjønner godt det jeg.-) Og det er absolutt lov!

 

Jeg har selv 2 jenter, og er strålende fornøyd med det. Skal ikke ha flere, men folk spør om det ikke hadde vært gøy med en gutt?

Nei, hvorfor det? Hadde sikkert vært stas for mannen hvis en evnt. tredje hadde vært gutt. JEG hadde vært veldig fornøyd med ei jente til!

 

Men hadde det vært motsatt, at jeg hadde to gutter, så ville jeg ikke ønsket en tredje gutt......Mor og datter er noe spesielt, iallefall for meg. Men nå vet jeg ikke noe annet, bortsett fra at jeg føler meg veldig heldig for å ha fått mine to jenter;-)

 

Har ei venninne som har 4 gutter, og må ta meg i å nesten synes synd på henne da hun fikk siste gutten sin......Uff, stygt kanskje, men nå er vi på et anonymforum så da velger jeg å være ærlig.

[Anonym bruker]

10:25 igjen. Uttalte meg kanskje litt feil, enig med hun under, at det selvfølgelig er lov å bli litt skuffet, men at skuffelsen vil gå over, det er sikkert ;-)

 

 

[Anonym bruker]

Håper skikkelig på at du får en gutt til!! Hahaha!

[Anonym bruker]

Jeg hadde sykt lyst på jente første gang. Ønsket meg jente gang to også. Fikk da gutt. Ønsket meg jente igjen. Det kom en jente. Og fjerde gang hadde jeg plutselig et enormt ønske om gutt.

Lykke til. Det går bra. Man kan være litt slukøret samme dag som ultralyd men er verdens lykkeligste når barnet blir lagt i armene dine

[Anonym bruker]

Det er kanskje det som er mest irriterende for oss guttemammaer her inne, at folk synes synd på oss!!! Åhh, det er så provoserende!

 

Jeg kan jo ikke annet enn å si at det er en stor myte, det at man ikke blir fornøyd hvis man ikke får jente, men det er det vel enkelte som aldri vil forstå? Hrmff...

 

 

[Anonym bruker]

Enig med deg 10:43. Hvordan kan man synes SYND PÅ en person som får en frisk gutt, selv om det er den fjerde?

 

Jeg har gutt fra før, og aner ikke hva bebis i magen er. Blir DRITFORNØYD hvis det er en frisk gutt. Har aldri hatt et spesielt ønske om å få jente. Hvorfor skulle jeg ønske jente mer enn gutt?

[Anonym bruker]

Jeg har 3 jenter og 2 gutter. Ene gutten er mammagutt, kosete og er med på alt som du sier du har så lyst til å gjøre med en jente, og vi har de mest fortrolige samtaler.Eldste jenta mi er så guttete at der kan du bare glemme alle jenteting, og jentesamtaler. Men jeg synst hun er über kul. Henger opp ned i ett tre, skitten fra topp til tå, tøff som få og lar seg ikke pille på nesen nei. Tror hun kommer seg langt med den holdningen.

 

De to yngste jentene mine er så unge enda, så de er vanskelig å si enda, og eldstegutten er typisk guttete.

 

Det er ikke kjønnene som bestemmer hva slags forhold dere har dere imellom. Jeg har ett rævva forhold til min mor, mens min mann har ett kjempe godt og fortrolig forhold til sin mor.

[Lille-Pernille]

Jeg reagerer ikke på ønsket ditt HI, men jeg vemmes av enkelte som hevder at de er depressive fordi de venter en gutt og hadde de visst at de skulle få en gutt så ville de heller unngått å bli gravide!

 

Det finnes visst nettsider for slike skrullinger- sorry, finner ikke en mere passende beskrivelse- hvor de støtter hverandre og sammen syter over hvor jævlig livet er fordi de har guttebarn i magen.

 

For min egen del så er jeg glad for at jeg har et friskt og velskapt barn.

Blir jeg gravid igjen så håper jeg at jeg nok engang velsignes med et friskt barn, men ift kjønn så må jeg si at jeg ikke har et spesielt ønske om å få en jente. Tvert imot!

[Anonym bruker]

Jeg hadde også en gutt først og ønsket meg en jente da jeg ble gravid 2.gang. Men jeg turde ikke si det høyt... Jeg fikk en jente da, og fikk ønsket oppfylt, men er ganske sikker på at jeg hadde blitt akkurat like glad dersom det hadde blitt en gutt. Men det er lov å ønske seg, men en kan ikke forvente å få

[Anonym bruker]

Fy f.. så barnslig du er.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg ønsket meg en jente denne gangen ,men det blir en gutt til

 

Jeg skal innrømme at jeg ble litt skuffet (og det er lov) , men nå er jeg glad for at det kommer en gutt til ...

 

Jeg blir den eneste jenta i huset og blir passet ekstra godt på Og det sies at gutter tar veldig godt vare på mammaen sin ...

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon selv, gravid med nr to og har gutt fra før. Ønsker meg mest jente hvis jeg skal være ærlig, men blir jo selvfølgelig glad for gutt også, og selvfølgelig vil jeg elske barnet like høyt samme hvilket kjønn det har. Jeg tenker at de fleste hvis de kan velge helst har lyst på barn av begge kjønn. Jeg tror man har forskjellige forhold til sønner og døtre selv om det selvfølgelig vil være mange forskjellige personlighetstyper og type forhold til begge deler. Jeg tenker at når barna er små er det minst forskjell på kjønnene, og at man vil ha noenlunde likt forhold til barnet uavhengig åv kjønn, men at forskjellen kanskje vil merkes når de blir eldre (fra tenårene og oppover). Syns ikke det er noe galt eller noe å ha dårlig samvittighet for at man ønsker seg et spesielt kjønn. Hadde man derimot ikke elsket barnet sitt like høyt fordi det ikke var det kjønnet man ønsket mest, hadde det vært grunn for dårlig samvittiget...

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg jente fra barnealderen, var nok litt pga av kjoler, hårdill og annet søtt vil jeg tro.

Fikk gutt første gang og ble skuffet i noen sekunder etter fødselen, deretter satte morskjærligheten inn med eksplosiv kraft.

Andre gang ønsket jeg sterkt at jenta kom, men så raskt på UL at tisseluren var på plass. Vi var begge skuffet resten av den dagen, mye fordi vi vet det ikke kommer til å bli flere barn.

Nå sitter jeg her med verdens nydeligste lille babygutt og det er bare så herlig!

 

Denne gangen var ønsket om jente av en helt annen grunn enn rosa dill, baking av boller osv.

Jeg er mer skeptisk for framtiden og relasjoner med eventuelle barnebarn. Rett og slett min mulighet til påvirkning. Egoistisk? Ja, mulig det. Men hvem vet, svigerdøtrene jeg får kan jo være noen skikkelige hurper..

Barna følger også gjerne mor ved brudd, og er de hurper i utgangspunktet ser nok farsiden lite til barna.

 

Menn har en tendens til å høre på dama si. Og jenter har et tettere bånd til sin mor, og kanskje særlig etter de har fått barn selv. Jeg ringer ikke til svigermor når jeg lurer på noe med babyen, jeg ringer min mor! Far bryr seg ikke i slik grad at han tar opp telefonen og ringer bare for å spørre moren sin om en filleting. Selv om de har en normalt mor/sønn forhold.

En mormor blir i mye større grad medvirkende i barndom og oppdragelse. Sånn har iallefall jeg erfart i min krets med venninner og venner av foreldrene mine.

[Anonym bruker]

WOW, takk for støtten.

Hadde regna med å bli hudfletta her inne.

 

Veldig lenge til jegt skal på ultralyd så jeg prøver egentlig ikke å tenke så mye på det.

Det blir jo det det blir

[Anonym bruker]

Det er helt normalt å tenke sånn tror jeg. Jeg har vært i samme båt og vet at flere av mine venninner også har det. Men du blir HELT sikkert like glad i barnet uansett

[FlightlessBird]

siden du ønsker deg ei jente er dette mine råd til deg (Jeg fikk først to gutter)

*Prøv å tenk på alle tingene som er gøy med å få gutt (Du kan kle de likt, de vil kanskje bli gode kamerater når de blir større, du kan tenke på navn pg skrive lister og prøve å finne det perfekte navnet, du kan bruke babytøyet som ble så altfor fort for lite med førstemann, han kan arve av storebror.. osv

*Tenk med deg selv at det sannsynligvis BLIR nettopp en gutt. Forbered deg!

*Si høyt til deg selv, partner og andre du måtte ønske at "det blir nok en gutt til, det blir koselig fordi..."

*Huske på at gutter kan få et like godt forhold til mamma som ei jente kan

*Tenk på at hvis du skaper et nært forhold mellom dere så vil dere uansett få et flott forhold.

*Ikke se på jentenavn eller tenk for mye på at det kan bli ei jente, det kan du ta hvis det viser seg at det gjemmer seg ei jente i magen din!

 

Du vil kanskje kjenne et lite stikk hvis det viser seg å være en gutt til, men det vil være over før du aner det. Jeg har to gutter først også ei jente. Jeg har tenkt slik jeg beskriver over her. Da jeg skulle ha gutt nummer to, valgte jeg å e på de positive sidene med det. Og han er faktisk lille go-ungen min selv om han har ei lillesøster som er 3 år yngre enn han. Hun har hatt og har fortsatt mye mindre tid til mamma enn gutt nummer to har.

Når jeg fikk vite at jeg ventet ei jente som nummer tre ble jeg så overrasket at jeg syntes fryktelig synd på den gutten som ikke kom til oss likevel... Hvor ble liksom han av? Det gikk jo selvfølgelig over og jeg var kjempe glad for å oppleve å få ei jente, MEN, det å få ei jente føler absolutt ikke anderledes enn å få en gutt! Du blir like forelska, og elsker de like mye uansett kjønn! Din baby blir jo uansett verdens beste baby likevel! Ikke sant?

 

Idiotisk av deg som faktisk syntes synd på de som er guttemammaer! Tenke seg til å syntes synd på noen som har valgt å få barn og får friske barn! Finnes det egentlig større lykke? JEG hadde hvertfall hatt det like godt i dag om jeg hadde hatt tre gutter!

 

Lykke til HI! Håper du får et flott svangerskap og at du venner deg til tanken på en liten baby-gutt til! (Det er forresten like gøy å kle opp guttene som jenta, det er jo sååå mye fint guttetøy for tida)

[FlightlessBird]

mange skrivefeil ser jeg... du forstår sikkert

[Anonym bruker]

det er ikke feil av deg, men til syvende og sist blir du nok fornøyd uansett kjønn!