Gå til innhold

Hvor lenge er det lov å være bitter og sur på seg selv (og litt tidligere veileder)?


meg & to små vampyrer

Anbefalte innlegg

Først; jeg gir ikke min veileder skylden for at jeg droppa ut av masteren, det er jo min egen skyld...

 

Men samtidig blir jeg over gjennomsnittet bitter når jeg finner ut at et gitt tema jeg kjempet meg gjennom faktisk er mest vanlig å forstå slik jeg gjorde, mens "noen" hevdet jeg var helt på jordet...

 

Åååå, sinna på meg selv. Kommer jeg noensinne til å ikke tenke på mislykket utdanninga jeg ikke har fullført? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest amandine

Du har selvfølgelig lov til å være sur og bitter så lenge du vil, bare det ikke går ut over andre. Noe helt annet er hvor mye krefter du gidder å bruke på det? Er det ikke bedre å gjøre opp status, si "bygones" og gå videre? Bruke kreftene på noe som gir glede istedet for å sløse med gode dager? Ta deg en dusj, en god kopp kaffe, smil og gå videre. Like godt først som sist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ca. 10 minutter.

 

jeg vet ikke hvilken fagretning du skulle ta master innenfor, men i humaniora, der jeg jobber, er det alltid noen som er uenig med deg- "det beste argumentet vinner"

motgang er dessverre en del av hverdagen, mne det har positive sider også, f.eks. at det tvinger en til å ta stilling, og være bevisst på hvorfor og hvordan man tar avgjørelser som man gjør.

men er mastertoget gått helt ennå da? er du sikker på at ikke det var problemer med kjemien heller enn faglige konflikter som gjorde at du kom på kant med veilederen? kritikk kan formuleres på mange måter, og noen ganger blir kommunikasjonen for vanskelig mellom student og veielder, og da er det bedre å bytte veileder enn å slutte helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg er ikke konstant sinna på meg selv da. :)

 

Bare sånne anfall av "å, så dum jeg er!" fra tid til annen.

 

Ja, toget har jo gått. Jeg har formelt sluttet for flere år siden, bor langt unna der jeg studerte.

 

Jeg tror jeg må bare ikke tenke på det mer, blir så sur på meg selv hver gang jeg tenker på det. Men det er vanskelig å bare la tanken på at jeg burde ha klart det gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vel alle noen slike bommerter ila livet. Og hva om du hadde gjennomført? Kanskje det da er andre gode hendelser i livet ditt du ville ha gått glipp av?... Ikke noe å dvele ved, men man er en erfaring rikere som man kan bruke til å velge rett ved en senere anledning :)

 

Kjenner forøvrig igjen irritasjonen over å ikke ha stolt på seg selv. Men neste gang, da!...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, for jeg tror det egentlig ikke er så farlig (utenom at jeg ikke har noen skikkelig utdannelse, da) om jeg ser bort fra det at jeg irriterer meg over det dumme jeg gjorde/burde gjort og hvor dum jeg føler meg som resultat av det.

 

Men du har rett, blomstre, alle har nok noen slike bommerter. Det bare kom så veldig nært innpå plutselig på jobben og det var ubehagelig... Men jeg har jo tenkt å jobbe her en stund, så får bare lære meg å takle det på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din tid vil komme, der du kan flyte på arbeidserfaring, og hva du har eller ikke hadde av utdannelse har intet å si!

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nå søt! :)

 

Ja, ser for meg en fremtid der jeg flyter på arbeidserfaring og selvtillit, en fin sky det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..Toget er jo ikke helt gått enda. Min venninne tok master i Norge mens hun selv bodde i Hong Kong. E-mail, vet du. Hun sendet utkastene til veileder på mail. Tipper du bor nærmere universitetet ditt en det hun gjorde, og du kan jo velge en anne veileder denne gangen. Du blir i såfall langt fra den følrste sm har byttet veileder underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved det universitetet jeg gikk har toget gått. Der er det formelt avsluttet og alt.

 

Men hmm, jeg jobber jo på en høgskole her da.. de har masterprogram innen et tverrfaglig området som dekker mitt fag. Men jeg syns det er litt vanskelig siden jeg jobber her... Og egentlig må forholde meg til alle avdelingene i arbeidet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det, for jeg er i samme situasjon:-( Dvs, ikke master, men bachelor. Hadde ikke så mye igjen heller, det er det kjipeste. Sitter stuck i et annet land og det er en praktisk retta utdannelse, så nytter ikke ta over nett. (og nå begynner det dessuten å bli lenge sia, slik som hos deg)

 

Jeg har da altså ingen utdannelse, så er hakket mer bitter enn deg, hehe.

Ja ja, skal igang med en helt ny bachelor og master(tror jeg) til neste år, så istedet for å skjerpe meg det siste året av bacheloren jeg holdt på med(da jeg kun hadde meg selv å tenke på), så må jeg nå ta meg i kragen å pløye igjennom 4-5 år pluss ta hånd om hus og unger og alt. Jeg kunne bitchslappa meg selv, så ufattelig dum er jeg! Arg!

 

Synes du skal kjøre på, du kommer aldri til å slutte å tenke på det og det er i grunnen ganske kjipt å kaste bort så mye tankeenergi og selvbebreidelse når det "bare er å gjøre det"!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noe dritt å sitte og tenke på det ja.

 

Hadde jeg fått studielån til ny master vet du... så hadde jeg valgt på nytt. :)

 

Æsj, redd for at om jeg skulle forsøkt å fullføre at det jeg har fra før bare er tull. Dreiv jo på i mange mange år og har skrevet ganske mye. isj og æsj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...