Vet ikke om jeg skal være glad eller sinna for at han var utro...

[Anonym bruker]

Saken er at vi har hatt et ganske labert sexliv etter at barna kom til verden. Jeg har vært sliten, han har vært sliten og i tillegg savnet jeg GOD sex. Sexen vi hadde var rett og slett kjedelig, det samme hver gang. Dette var ikke noe vi pratet om, men lysten ble ikke akkurat pirret av tanken på hverandre, for å si det sånn...

 

Så i høst en gang endret det seg, han nesten overfalt meg på kveldene, og vi hadde skikkelig god sex for første gang på årevis! Teknikken var ny og bedre, vorspielet var mer opphissende, og etterhvert kom vi inn i en fin, ny rutine med mer sex. Samlivet ble på en måte også bedre, selv om det ikke var dårlig fra før. Jeg har jo merket meg endringene, men tenkt at han har vært på nett og sjekket litt, for å få piff på oss igjen.

 

Så kom det etterhvert frem at han hadde hatt en dame på si! Det er over nå, helt og holdent, men jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere nå=(

På en måte er jeg kjempeskuffet og lei meg og hater ham, men på den annen side så er jeg litt takknemlig på denne kvinnen, for hun har virkelig lært ham opp. Æsj, høres ekkelt ut, jeg vil jo ikke at han skal lære av andre, men...

 

Vi har det mye bedre nå enn før han var utro, men hadde jeg visst at han var utro DA HAN VAR DET, hadde jo forholdet vært over der og da sikkert.

 

So what 2 do?

[Anonym bruker]

Finne ut hvordan du kan leve videre med det. Det er vel alltid et tillitsbrudd, men det er ikke verdens undergang for alle par.

[Anonym bruker]

Har dere det bedre generelt, eller bare seksuelt?

[Anonym bruker]

ai ai :/ der hadde jeg slitt veldig m å ikke dra... men jeg er fryktelig sta og veldig æreskjær i forhold til utroskap. dt er bare en forerdelig måte å gjøre dt slutt på synes jeg ...

 

søk hjelp hos noen som kjenner deg og deres situasjon godt.. tenk dg nøye om...

 

 

[Anonym bruker]

Fra i høst av og frem til jeg fikk vite dette har samlivet vært mye bedre. Vi har pratet mer, kost mer, brukt mer tid på hverandre osv. Altså ikke bare sex, men hverdagslivet

 

HI

[Anonym bruker]

For deg er det jo tydeligvis ikke noe stort problem. Selv hadde jeg spydd ved tanken på at jeg hadde hatt sex med ham samtidig som han sto i med en annen. Hadde bare gjort det verre dersom sexen var bra. Tillitsbruddet, det at han over tid hadde bedratt meg, hadde ødelagt absolutt alt. Men det virker som om du vil komme greit over det.

[Anonym bruker]

Hmmm...vanskelig situasjon. For meg hadde det å finne ut om utroskap vært slutten, jeg hadde ikke takla det. Men hos dere så har jo dette som du sier faktisk bidratt til å endre forholdet. Kanskje dere ellers hadde slått opp nå uten dette sidespranget? Tror faktisk jeg ikke har vært bort i et slikt scenario her på forumet alle disse årene jeg har vært her.

 

Folk tilgir jo utroskap, greier du det?

 

Ville anbefale dere samtaleterapi bare for å få snakka ut om alt dette.

[Anonym bruker]

Dere har mer og bedre sex, bedre kommunikasjon, og livet generelt er mye bedre - det er vel ikke noe å lure på? Selvfølgelig er du glad for at ting har endret seg til det bedre! Tillitsbrudd er selvfølgelig ikke noe man skal ta lett på, og jeg hadde nok reagert på at mannen gikk og pulte på andre, men hvis alt har forandret seg til det bedre som følge av det, da ville jeg nok valgt å si at det får gå for denne gang ...

[Anonym bruker]

Vanligvis er svaret: Kast ham ut! når det er snakk om utro menn. Men siden dette forholdet har blitt bedre som følge av utroskapen er det ikke så nøye her visst. Rart dette her med Dib synes jeg. Hva er det som gjør det greit å være utro i dette tilfellet? Tror dere mannen var utro i god mening?

 

Jeg ville sagt at sviket er like stort og det at han holdt det skjult for deg er med på å gjøre tillitsbruddet enda større. På denne måte ble du "lurt" inn i et bedre forhold, uten at du fikk være med å påvirke fremgangsmåten selv.

 

Kanskje hadde du tilgitt og gått videre med en gang, kanskje hadde du kastet ham ut. Det valget fikk du ikke tatt der og da, og nå er det nok vanskeligere å bare kaste ham ut enn det var der og da, eller?

 

 

[Anonym bruker]

Vanligvis er svaret: Kast ham ut! når det er snakk om utro menn. Men siden dette forholdet har blitt bedre som følge av utroskapen er det ikke så nøye her visst. Rart dette her med Dib synes jeg. Hva er det som gjør det greit å være utro i dette tilfellet? Tror dere mannen var utro i god mening?

 

Jeg ville sagt at sviket er like stort og det at han holdt det skjult for deg er med på å gjøre tillitsbruddet enda større. På denne måte ble du "lurt" inn i et bedre forhold, uten at du fikk være med å påvirke fremgangsmåten selv.

 

Kanskje hadde du tilgitt og gått videre med en gang, kanskje hadde du kastet ham ut. Det valget fikk du ikke tatt der og da, og nå er det nok vanskeligere å bare kaste ham ut enn det var der og da, eller?

[Anonym bruker]

Hovedspørsmålet er vel om du klarer å stole på ham etter dette.

 

Hånden på hjertet: Vil du aldri tenke "Har han en annen nå igjen?". Vil du aldri være fristet til å sjekke eposten hans, mobilen hans for mystiske meldinger. Aldri bli mistenksom hvis han er ute senere enn han bruker, eller reiser på kurs eller guttetur.

 

Hvis du kan svare nei på alle de spørsmålene, så synes jeg absolutt dere skal gi det en sjanse til.

 

Er du i tvil, så synes jeg du skal ta det opp med hem, gjerne sammen med en samlivsterapeut og se om han er villig til å hjelpe deg å få tilliten tilbake.

 

Tro meg, det tar lang tid, og noen ganger går det ikke uansett bra sex...

 

Hilsen en som har vært der.

[Anonym bruker]

Andre kan ikke si hva en bør gjøre ved utroskap. Det er vel bare paret selv som kan vurdere hva som skjer videre, hvordan man takler det osv.

 

Jeg tenker at det er ingen fasit, og klarer man på en god måte å komme videre, så er vel det bra? Slippe en skilsmisse, som jo ikke er så ok heller for verken voksen eller barn, økonomiske problemer osv. Dere har bedre sex, ingen ulempe det.

 

Ville vært klar på hva du forventer av ham videre, han har forhåpentligvis innsett at det var en feil? Har dere det bedre sammen og dette har vært et engangstilfelle, så kan det vel gå fint. Det er nok mange rundt om som har vært i samme situasjon.

[Anonym bruker]

Opplevde noe lignende for 1 år siden, mannen var ikke fysisk utro, men hadde cybersex, med reelle damer, noe som for meg er helt uakseptabelt. Men våres forhold har faktisk blitt bedre, på nesten alle områder. Det tok tid, i perioder synes jeg han var motbydelig, ekkel, var forbanna og skuffa. Men episoden satte nok en vekker i oss, vi har vært sammen i 10år og tok hverandre litt for gitt. Jeg kjenner også at jeg er mer selvstendig nå, for jeg var hmmmm dette blir vanskelig å formulere,,, men jeg var på en måte for trygg i hjemmesituasjonen, jeg viste at vi alltid kom til å være sammen og gjorde meg kanskje mer avhenngig av ham enn nødvendig.

 

Vil også legge til at jeg i utgangspunktet var av dem som sa at dersom mannen er utro så er det på hue og ræva ut.

[Anonym bruker]

Jeg er en av dem som synes at utroskap uansett GRUNN er kroken på døren!!

Jeg hadde aldri akseptert det.

Ja, dere har et bedre sexliv nå..men han har faktisk hatt samleie med en annen dame for at dere skulle få bedre sexliv??!

Hallo, han burde ha pratet med deg først, dere burde pratet sammen.

Jeg har ingen respekt for din mann. Jeg hadde kastet han rett ut, uansett om forholdet vårt hadde blitt "bedre"..det er et tillitsbrudd, jeg hadde følt meg krenket, såret og sint! Og hadde aldri stolt på han igjen. Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Aldri så gale at det ikke er godt for noe..

Det må gå an å både være sint og såre pga utroskapen og samtidig kjenne på at man på sikt kan komme positivt ut av det. Enkelte får et styrka forhold etter å ha gjennomgått ei krise i forholdet.

 

Selvsagt er det mannen din har gjort veldig ille! men vil dere fortsette må du rase fra deg og så etterhvert legge det bak deg, for så å fokusere på evt. positive ettervirkninger av utroskapen.

[FerdigFødaForAlltid]

Hvis du kan leve med det, er det greit! Kan du ikke leve med det, er det ikke greit. Så enkelt og så vanskelig er det.

Jeg er selv av typen som ikke er så kategorisk at jeg hadde hivd mannen min på dør hvis han hadde vært utro mot meg. Det handler selvfølgelig om omstendigheter, men vi er bare mennesker alle sammen og mennesker har dessverre evnen til å drite seg ut innimellom.

 

Jeg mener at det er mange ting i et forhold som er minst like viktige som sex; kanskje ting som til og med er viktigere. Og når du da sier at sexlivet var relativt begredelig før hans sidesprang og at samlivet deres som helhet har blitt bedre etter hans utroskap, så tenker jeg at det kanskje har kommet noe godt ut av det. Selv om det selvfølgelig er en jævlig svær kamel å svelge. Et viktig poeng er at han ikke bare kan gjøre dette hver gang dere har en dårlig periode. Selv om samliv og sexliv har blitt bedre nå, så er ikke det et frikort for å løpe ut å gjøre det samme en gang til hvis dere får en ny dårlig periode.

 

Som sagt; alle kan drite seg ut, men ikke igjen og igjen.

[Anonym bruker]

Enig med Frøken Freidig.

I utgangspunktet tenker jeg at det er visse ting som ikke er oppe til diskusjon i mitt liv, utroskap er faktisk alvorlig og der har jeg lite slingringsmonn.

 

Men jeg har også vært i forhold selv der både mannen og jeg hadde trengt en vekker, og det finnes jo faktisk (i følge erfarne terapeuter) like mange eksempler på at folk ender opp med et sterkere forhold etter en sånn episode, som det finnes brudd.

[Anonym bruker]

Jeg ville starte med å fokusere på noen grunnleggende spørsmål som du ikke nevner noen ting om:

 

Var det han selv som innrømmet utroskapen eller fant du ut av det via omveier?

 

Angret han da det kom opp eller bortforklarte han det bare?

 

Hvorfor ble det slutt med den andre damen? Var det han som gjorde det eller var det en annen årsak?

 

Jeg tilhører dem som vet jeg kunne tilgitt utroskap dersom omstendighetene rundt var av en viss karakter. Men hvis mannen din ikke viser synlig tegn til anger og forstår alvorligheten av det han har gjort, ville jeg vært betenkt av to grunner. For det første kan han jo nå faktisk tenke at det var ok og greit å være utro, for det fikk bare positive konsekvenser. Samtidig er det veldig naivt å tro at dere vil fortsette å sveve på den rosa skyen inn i all fremtid, og hva tror du skjer neste gang sexlivet deres går ned i en bølgedal?

 

At du vil tilgi er bra, men jeg mener det kommer like mye an på han og hans reaksjoner og tanker rundt dette. Du må sette deg i respekt og vise at det ikke er ok å bli tråkka på.

[Anonym bruker]

Jeg tror du bare skal konstatere at dere har vært gjennom en vanskelig periode og nå har det bedre. Det hender at gale, vanskelige eller grusome ting fører noe godt med seg. Det er også mulig å føle to ting på en gang. Du kan godt være både sint for utroskapen og glad for resdultatet på en gang.

 

Jeg har opplevd noe litt liknende selv da jeg var ung. Det er i hvertfal best å fokusere mest på det positive.