Jeg er visst den odne stemoren... (Ops, LANG)

[Miessi]

Sønnen (6 år) til min samboer flyttet inn til oss etter jul. Min samboer og hannes eks har gjort en midlertidig avtale på at sønnen skal bo hos oss til sommeren grunnet morens jobb situasjon og økonomi. Moren har foreldre rett og de har delt på å ha han 50/50 siden det ble slutt for 4 år siden.

 

Moren er veldig streng, hun har regler og gode rutiner. Faren er ikke streng, han lar sønnen gjøre alt han vil og kjøper alt han ønsker. Han lar sønnen være våken lenge og har kjempe problemer med å få han til å legge seg, spise og gjøre ting han er nød til. Dette har ført til at sønnen heller vil bo hos faren, dette er forståelig hvis man tenker som barn.

 

Hvis man tenker at når sønnen kommer fra moren så kommer han fra et hjem med gode regler og rutiner. MEN når han kommer til faren er han kommet til et hjem hvor han selv kan bestemme over faren og styre han akkurat som han vil, det er liksom han som er sjefen og faren er slaven. Regler og rutiner finnes ikke, for han kan være oppe lenge på kvelden, spise godter hverdager og få leketøy hver gang de er på butikken. Han har den tanken at det er BARE faren som bestemmer over han og ingen andre kan si noe.

 

Før jul snakket jeg og min samboer om dette og ble enig om at det måtte bli regler og rutiner i vårt hjem. Dette var min samboer veldig enig i og skjønte at nu var det slutt på å være kjempe snill og det var påtide at han det var han som skulle bestemme, ikke sønnen. Vi ble enig om det at han måtte være i seng i allefall før 9 og at godsaker skulle han bare få lørdag og at leker bare blir til jul og bursdag. Jeg sa til min samboer at han måtte prioritere å sette av tid til begge sine sønner, at det ikke går an at han hele tiden skal være med sin eldste sønn.

 

Men etter at han flyttet inn ble det bare pappa, pappa, pappa. Og faren kunne jo ikke være streng med sønnen siden han hadde bodd hos moren så lenge. Så det gikk vel over en uke med slaving på pappa og jeg måtte klare meg med sønnen våres som var 2 mnd og holde huset, lage middag, vaske klær og gjøre alt som trengtes hjemme. Sønnen var så skolelei fra før av at han nektet stadig å gå på skolen, så flere gang i uken "sloss" de på morgenen, han nektet og faren måtte tvinge i han klær og bære han til bilen. Noen ganger når han nektet gadd ikke faren å "sloss", så da ble det fridag fra skolen.

 

Jeg har prøvd å si til faren at han MÅ bare begynne med de reglene med engang sønnen flytter inn. Så han vet hvordan vi skal ha det her, men det hører han ikke etter. Han går tydligvis å tenker at hvordan kan jeg vite noe om barneoppdragelse, jeg som fødte min første sønn for 2 mnd siden.

 

Min samboer har en jobb han må reise mye, så for noen uker siden var jeg alene med guttene. Sønnen hannes var så lydig og gjorde akkurat som jeg sa, vi fikk gode rutiner og han viste alltid at når klokka var halv 8 så måtte han spise kvelds og før halv 9 måtte han være i seng. han var blitt så rolig, men med engang faren kom hjem ble det surr på alle rutiner. Noen dager var han ikke i seng før 10 og ikke hadde han gjort noe av leksene.

 

Det var nemlig da jeg fant ut at her er det ikke noe feil med sønnen, men det er min samboer som har ødelagt han og er ALT for snill med han. Så hjemme hos oss er det jeg så må blande inn hvis jeg merker at pappa ikke er noe streng, jeg må mase på at nå er det leggetid, jeg må be dem om å rydde etterseg når de har spist, jeg må sette grenser på når og hvor lenge han kan med datan og jeg må i tillegg lære han folkeskikk.

 

Og på den måten har jeg blitt den onde stemoren som ikke gir lov til noe og ber dem om å gjøre ting som er kjedelig.

 

Skal jeg orke dette? Skal jeg bare gi opp og ikke bry meg? Jeg kan jo bare la dem være sånn og bare tenke på min sønn..

 

Blir så utrolig sliten av alt...

 

[Kaspersen]

Hei!

Høres ut som dere har en ganske slitsom hverdag alle fire! Jeg er selv førstegangsmams og har ingen erfaringer med det du beskriver, så er redd jeg ikke har oppskriften på hvordan du skal løse dette. Men når det er sagt så tror jeg ikke du heller er tjent med å bare overse problemet og la sambo la være å ta styringen over sønnen sin. Jeg tror nesten jeg hadde blitt mer sliten av det enn å ta kampene med sambo ang oppdragelse :-) Utfra det du skriver får jeg inntrykk av at eldstemann savner rutiner og regler hos pappa, det er vel ganske klassisk at barn som ikke har noen bestemte regler å forholde seg til stadig tøyer strikken, kanskje ikke for å være vrange, men de opplever jo gjentatte ganger at negativ adferd belønnes med at de får lov til både det ene og det andre. Det at han får la være å gå på skolen er kanskje det beste eksempelet på at rollene mellom far og sønn kan virke litt snudd på hodet om du skjønner hva jeg mener.

 

Fortalte du forresten sambo hvordan eldstemann var da du hadde han alene? Det at han var eksemplarisk da er jo bare en kjempestor tillitserklæring fra han til deg ved at han setter pris på at du er tydelig og bestemt siden han vet hva han har å forholde seg til.

 

Jeg tror både far og sønn vil få et bedre forhold dersom sambo tar papparollen sin på alvor. Å være en god forelder er ikke det samme som å være en dumsnill forelder, å ikke sette grenser slår jo bare tilbake på sønnen til syvende å sist. Å være inkonsekvent er vel noe av det som er vanskeligst å forholde seg til som barn.

 

Aner ikke hvor jeg vil med dette, synes bare det var litt trist å lese om hvordan dere har det. Håper sambo tar kontrollen i heimen, for alles beste :-) Masse lykke til!!!

[Mor til en godgutt + en spire]

Heisann

 

OOOOPPPSS!! Dette svaret er jo nesten lengre heheheh

 

Skjønner godt at du blir sliten! Det er ikke greit at det skal være slik.. Jeg har vært/er i samme situasjon.. Jeg har en stesønn/bonusbarn, som er 9 år nå, og et felles barn på snart ett år..

 

Her hjemme går alt kjempebra og vi har rutine på det meste.. Men det er fortsatt hos pappan at grensene blir tøyd.. Når vi ble sammen var sønnen til min samboer 4 år, og grensene ble tøøøøyd til det uendelige! Det var et mareritt med legging og skriking hver enset kveld.. Klokken var fort åtte - ni før han kom i seng og da så han på film i senga til han sovnet.. Lå i tillegg å ropte i flere timer om at vi måtte skru opp og ned og skifte film osv.. Å handle på butikk var et mareritt, ungen klatret i hyller og gråt etter leker og godteri.. Jeg og min samboer ble til slutt lei av denne situasjonen! Og jegt hadde jo vært lei lenge av dette, men å være den som kommer inn i livet til noen er ikke alltid like lett!!

 

Tok en samtale med samboer om hvordan han ønsket det skulle være og om han virkelig mente det var "normalt" med et barn på 4 år som ligger å ser film i senga når han legger seg.. Min sambo syntest såklart ikke at dette var greit, men han viste ikke hvor han skulle starte.. Men sammen ble vi enige om visse regler og det var pappan som skulle være den strenge med reglene, siden jeg var ny i livet til gutten.. Det var noen uker i et mareritt med skriking og stahet..

Men etter dette har det ikke vært noe problem..

 

Nå har vi jo vært sammen i 5 år og vi har fått et barn sammen.. Jeg er ikke redd for å si ifra til min stesønn.. for han bor faktisk ikke bare hos sin far halve året, men hos meg og broren også.. Vi kommer til å være strenge mot vårt felles barn og ha rutiner, og hans sønn skal ikke være utenom disse regelene.. Pr dags dato har vi egentlig ikke hatt noen problemer med regler hos oss, sønnen til min samboer trives tydeligvis med regler og det å ha noe å forholde seg til.. Det er aldri snakk om han vil hjem til sin mor når han er til oss, og han kan gjerne spørre oss om han får være en uke til eller en ekstra helg osv..

 

Dette er bar litt av min erfaring og det er at regler fungerer og det må gjelde for alle som bor i huset.. Men det viktigste er at du og din samboer er enige.. Vist ikke blir det skjevfordeling og du kan kanskje bli den "onde stemoren".. Men på meg virker det som at gutten er trygg på deg og det virker som han trives og har det bra sammen med deg.. Pappan må nok blir flinkere til å ha klare regler i denne situasjonen..

 

Og du skriver om legging, at gutten legger seg til halv ni.. Jeg vet ikke om det er vi som er strenge, men det synes jeg kanskje er litt sent?? Vil ikke kommentere deres rutiner, men halv åtte må jo være sent nok til en på seks? Her har sønnen lagt seg klokken 7 fra han var 4 til 6 år.. Har lagt seg halv åtte i første og andre klasse, han går nå i tredje klasse og må i seng til klokken åtte.. I helgene er han selvfølgelig lengre våken og koser sammen med oss.. men han trenger søvnen etter en lang dag og vi foreldre trenger tiden på kvelden.. Når han nå begynner i fjerde skal han fortsatt legge seg til åtte.. dette fungerer godt for oss.. Og minstemann legger seg halv syv, syv.. Da føler storebror at han får være lengre opp og det er jo stas da

 

dette ble jo utrolig langt ser jeg, men ville bare at du skal vite vi er flere i samme situasjon Jeg mener det er helt ok å være streng selv om man er stemor.. Dere er en familie som lever sammen og det er like regler for alle, slev om du ikke er den ekte moren.. Min bonusgutt synes ihvertfall det er godt å ha stabile personer i hjemmet.. Jeg tenker også av og til det du skriver på slutten om at skal jeg orke dette? skal jeg la være å bry meg og tenke på mitt barn? Dette kan ofte dukke opp når det er krangler i hus.. selv om de er sjeldne er det alltid noen som vil ligge over og vi sier nei og storebror blir sur, det kan være krangling rundt lekser og hvor lenge han får være oppe osv osv.. Men de kranglene kommer heldigvis så sjeldent, og vi voksne krangler aldri tilbake, vi snakker bare og han får roe seg ned selv før vi snakker om det og finner en løsning.. Men mens det står på har jeg de samme tankene i hodet.. Men det er bare til å stå på og gjøre det som føles rette og best..

 

Det å ha et godt forhold til stebarn er så viktig når det er felles barn i bildet.. Jeg ønsker ihvertfall at de skal vokse opp som ekte søsken med gjensidig respekt og ha oss voksne å støtte seg til.. Jeg liker at vi fungerer som en helt vanlig familie, til tross for at største gutten ikke er min biologiske.. Og på gutten virker det som om det fungerer Han stortrives til oss og henvender seg like ofte til meg som til pappaen når det er noe han lurer på og tenker på

 

Og slik jeg ser det gjør du en fantastisk jobb

Stå på!! Du er nok ikke den onde stemoren! Heller den stabile bonusmammaen som han kjenner seg trygg på..

Lykke til!!

[*Lissi*]

Problemet er samboeren din. Får du "orden" på han vil dere få det mye lettere i hverdagen...

[enits40]

Hei Miessi,

Tror dette er en klassisk problemstilling! Synes det er veldig bra du ser at det ikke er noe i veien med gutten, og heller retter "skytset" mot faren. Du hører absolutt ikke ut som noen ond stemor (hehe)!!

 

Enig i at det er viktig med grenser, og at du (som faktisk bor i huset) også må kunne uttrykke disse. Anbefaler deg imidlertid å så langt som mulig "ta kampen" med barnefar backstage, slik at han kan fronte det meste uten at du fremstår som "den strenge". Min erfaring (både med egen steforeler og gjennom min egen tenårings forhold til fars samboer) er at man ofte tolererer mer fra egne foreldre enn steforeldre.

 

Ellers må jeg bare si at jeg er stor fan av grenser, men ikke liker at de er for strenge og heller ikke urokkelige. Det må være rom for unntak en gang i blant (men selvsagt så sjeldent at det føles som et unntak). Det er min mening! Mao: Fortsett å snakk med barnefar!

[mammaløve]

Vi er flere i samme båt Her har jeg en herlig bonusdatter på 8, og felles sønn på 6,5 måneder. Kjenner til det med at pappa har vanskelig for å sette grenser, og vi har vel kommet fram til, etter uendelige diskusjoner og grublerier, at han så alt for lett går i "sirkuspappafellen". Etter et vondt samlivsbrudd med mammaen, og 50/50 fordeling, føler han at han skal "gjøre alt så godt igjen" når datteren kommer til oss. Bedre blir det ikke når det skal "gjøres godt igjen" for at hun har fått en liten bror i tillegg. Det blir mye kjøping og dilling og dalling og tøying av leggetider etc. Nå har jenta blitt så stor at hun selv faktisk krever at reglene må holdes selv. Hun sier i fra om at hun blir trøtt når hun får være lenge våken, og sier selv at det ikke kan bli snop siden det ikke er lørdag. Alle barn elsker å ha forutsigbare rammer!

 

Men det er ikke lett for oss bonusmødre som på en måte både skal være forelder og ikke ha noe vi skulle ha sagt samtidig. Jeg er en stor tilhenger av Jesper Juul, og har poengterer alltid at når barn har vanskelig adferd ligger så godt som alltid årsaken hos foreldrene. Jeg heier på at du og pappaen skal få lagt en slagplan sammen, og at han klarer å holde seg til den! Vi har måttet gå på noen smeller (pappaer blir jo veldig sliten av å være "tjener" for sine barn) før vi kom dit, og pappaen vender stadig tilbake til sirkuslivet (og jeg føler meg stadig som den onde stemoren som vil ha gode rammer rundt oppdragelsen av begge barna våre). Det er nok desverre et evigvarende arbeid, men det at du engasjerer deg i det og gjør det gjør deg til en virkelig verdifull bonusmor for deres sønn! Og husk at det ofte kan være bra å få en uteforstående til å gjøre en vurdering. Samboere blir ofte døve for maset, og blind på egne feil. Hvem som kunne ha passet til å gi pappaen en liten utenforstående vekker kan du jo kanskje tenke litt på?

[Miessi]

Takk for oppmuntrende svar jenter

 

Jeg fortalte min samboer om hvordan vi hadde det når han var borte og han var så stolt over at alt hadde gått bra. Men problemet blir med engang min samboer kommer hjem fra reise så blir det sånn at da er det pappa som bestemmer alt. Dette har jeg sagt sterkt i fra at det ikke er sånn og at når vi bor under samme tak så er jeg og pappa som bestemmer. Dette glemmer han stadig vekk, siden det har hele tiden vært bare de to når han er hos faren.

 

Synes at min samboer ikke har skjønt at sønnen er blitt stor gutt, det er ikke lenge siden sønnen spiste middagsglass, baby grøt og jeg ser stadig at de har kjøpt baby yoghurt, han er snart 7 år. Har latt være å kommentere det siden jeg ikke har orket diskusjonen.

 

Faren i huset er utrolig sliten hver eneste kveld, har tenkt om ikke dette vil endre seg hvis han blir strengere med sønnen sin? Det er nok slitsomt første ukene, men det blir vel bra til slutt?

 

-mamma til en godgutt- Så utrolig godt å høre at det virkelig går ann å få endret situasjonen. Dette med legging av gutten, hvis vi legger han tidligere så våkner harn opp så tidlig, har prøvd at han er i seng kl 8, men da kan han være oppe allerede før 6. Det er jo alt for tidlig, så vi har funnet ut at når han er i seng før 9, er det kjempe bra, da får vi litt tid på kvelden og han ikke våkner opp så tidlig.

 

Har tenkt at jeg må holde på mine regler og rytiner for når våres felles sønn vokser så er det storebror som er forbildet og han gjør automatisk det samme som han. Jeg må bare holde de regler og rytiner jeg vil at våres sønn skal ha, tenker jeg.

 

Det er ikke tvil om at sønnen ikke trives hos oss, har har fortalt meg at han skulle ønske jeg var moren hannes, da kunne han bodd hjemme og sluppet å reise til mammaen. Han har fortalt at han ikke liker stefaren for han plager han hele tiden. Her en dag spurte han om hvor er det han egentlig bor nå, da sa jeg at nå bor han hos oss, "jippi" svarte han, han sa at han har jo alltid ønsket å bo hos pappa og at nå kan han jo være hos lillebror. Etter at han sist gang han var hos moren, sa han at han gråt hver eneste kveld før han skulle legge seg, han ville hjem.

 

Føler at jeg er nød å få faste rutiner og regler, det er nok best for guttungen, siden han er i sånn situasjon.

 

 

 

 

 

 

[Mor til en godgutt + en spire]

Håper virkelig det ordner deg for dere Kjenner meg så alt for godt igjen... Energien til samboeren din kommer kanksje tilbake om rutinene kommer på plass? Det er en kamp når pappa må si nei og setter ned foten.. Det er nok ikke kjekt å være liten og ikke få det man alltid har fått av pappa.. Men i den alderen er det ikke lenge før de tar poenget De er små og ikke minst smarte luringer!!

 

Og jeg håper du ikke tolket det som kritikk med at dere legger han til annet tidspunkt enn vi gjør med "vår" gutt Så lenge det fungerer for hele familien så er det ikke noe som er bedre Litt tidlig å stå opp før seks, enig med den

 

Det virker som han stortrives hos dere og regler fra far kommer nok ikke til å forandre på det Synes du virker som en fornuftig og reflektert person og tror ikke du vil ha noen problemer med å finne fram til en løsning på dette sammen med pappaen

 

[Scarlette]

Ikke se på deg selv som den onde stemoren, heller gi deg selv applaus og ros for å prøve.

Skjønner det kan være slitsomt å være en om det, men kanskje samboeren din kan lære litt av deg.

 

Og gi deg selv litt tid med eldstegutten også, dere dere kan ha det kjekt sammen. Så det ikke bare er plikter og rutiner, men at dere kan slappe av å ha det gøy sammen også. Så blir det mye lettere også..

 

 

[Mamma til en liten prinsesse]

Hei, Her i huset har vi også noe av di samme problemene.. bare at stedatteren min er 13! Jeg og min samboer har en felles datter på nesten 5 mnd. Når vi flyttet sammen hadde vi bonusdatteren bare 50% noe som gikk kjempe fint, mye mulig siden jeg ikke la så godt merke til at rutiner og foreldre barn rollen var helt ute å kjørte.. Når jeg var ca 5 mnd på vei, bestemte min samboers eks seg for å flytte hjem igjen til spania, hun mente nemmelig at hun hadde ventet lenge nok, for nå var jo datteren stor, og hun kunne bestemme selv om hun ville bli med eller ikke (Helt sykt spør du meg, man trenger moren sin like mye om ikke mer i tenårene) Og det var selvfølgelig ikke noe alternativ å flytte til spania, det er jo i norge hele familien og alle vennene er! Eksen flyttet bare ett par uker etter at besluttelsen var tatt og hun på 13 flyttet inn til oss. I starten ville min samboer selvfølgelig gjøre alt for at hun skulle ha det så bra som mulig (noe jeg skjønner, det er jo absolutt ikke noe alright å bli ¨forlatt¨av sin egen mor) Men det som er problemet er at han nå etter nesten ett år ikke har klart å stramme inn på reglene i det hele tatt! Her legger hun seg akkurat når hun vil, er ¨syk¨støtt og stadig, rydder ALDRI opp etter seg, og rommet ser ut som en søppledynge (bokstaveligtalt!! Gammeltgodteri, matrester, brusflasker og altmuligrart oppbevares blandt annet under HODEPUTA) hvis jeg spør om hun kan hjelpe til å rydde av etter frokost svarer hun med at : hvorfor skal JEG gjøre det?? aaaaaaahhh, blir helt gal!! det vanskeligste er at samboer ikke skjønner at det er han som har gjort dette, ved å aldri ha noen regler. Og nå orker han ikke for han vil ikke at det skal bli UKOSELIG!! Jeg derimot synes det er ukoselig nå, noen som har noen råd å komme med??? hva kan jeg gjøre eller si for å få retta opp i detta kaoset??