Gå til innhold

Han forstaar virkelig ikke at stress ikke er bra for meg....


Anbefalte innlegg

 

Jeg er 10 uker gravid, har hatt to smaa blodninger alt, og jeg er saa ekstremt utmattet og stresset.. Vi har mye a fokusere pa, firma osv og har akkurat flyttet til nytt sted og har mye a tilpasse oss.. Jeg har vaert veldig plaget med kvalme.. Han prover aa forsta meg men han klager hvr eneste dag pa et eller annet.. Enten er det rotete i huset ellers er det noe jeg har gjort gale.. Er skikkelig lei av aa ha det sann, blir nesten bare deprimert, orker ingenting og vi burde egentlig vaere lykklige men vi stresser bare over svangerskapet naa. Jeg gleder meg ikke til noe og angrer nesten pa at jeg ble gravid na... :(

 

Aner ikke hva jeg skal gjore, dette funker virkelig ikke..,

Fortsetter under...

det jeg mener er selvsagt at jeg er stresset pga at jeg har lettere for a miste jeg har har mistet 3 ganger tidligere og fatt beskjed av legen a ta det med ro.. Glemte a nevne det over her , beklager..

Det er jo en uvant situasjon for dere begge, så du må bli vant til å være gravid og han må bli vant til at du er gravid. Det er ikke noe uvanlig å være litt kvalm og veldig trøtt og sliten i begynnelsen av svangerskapet, men det gjør det ikke noe lettere å komme gjennom. Prøv å forklare han om hvordan du føler deg, kvalmen er grei å beskrive som konstant fyllesyke, da er det antagelig lettere å forstå for han, for fyllesyke er noe de fleste har opplevd... Jeg har aldri vært ekstremt trøtt og sliten selv, men kanskje det kan beskrives som om man ikke har sovet på et par døgn eller sovet veldig lite hver natt i en hel uke?

 

Det positive er at for de fleste så gir både kvalmen og trøttheten seg en del rundt uke 12:-) Og etterhvert som dere kommer mer i orden på det nye stedet, så blir det sikkert mindre stress også!

Så kjedelig! Stakars deg! Du får si til han at du ikke skal stresse og at du er livredd for å miste denne gangen også.. Han må ta hensyn til at du er gravid og kanskje ikke orker så mye som før :-/ Håper du lærer å si fra og klarer å stresse ned og nyte graviditeten slik den skal ;) Masse lykke til videre! Klemmer

Annonse

Takk, jeg tenker bare at om jeg foler meg sann som jeg gjor naa .. at jeg har hatt "nok" alt.. Og orker ikke a deppe meg gjennom dagene.. Idag tidlig stod jeg tidlig opp selv om jeg var kvalm, vasket huset, lagde en herlig frokost og vi begynnte a krangle igjen ( han nekter aa kalle det krangel) fordi jeg ville ikke spise gammalt brod.. Helt idiotisk var det.. Tenkte bare at jeg ville vaere alene og dra fra ham.. :(

Slik du beskriver det nå tror jeg vi har det alle som er gravide, usikre og deprimerte og noenganger angrer også, men hormonene i kroppen vår herjer vilt! Vi også krangler om absolutt alt, og er så lei til tider at man blir kvalm av mindre, men har vært i gjennom et svangerskap før så vet at det går over og at det er såååå verdt det, tro meg :) Dette går så fint :)

Syns typen din virker veldig lite sympatisk. Du er gravid, stresset, sliten og kvalm, og bekymrer deg i tillegg for å miste igjen. Han reagerer med å mase på deg og klage over det du ikke gjør... veldig dårlig gjort synes jeg.

 

Jeg var fullstendig ubrukelig de første 14 ukene av svangerskapet, lå bare rett ut etter jobb, var konstant kvalm, orket ingenting. Typen min klagde ikke en eneste gang, tvert i mot vartet han meg opp etter beste evne. Han sa det var det minste han kunne gjøre, ettersom jeg tross alt hadde byrden med å bære frem barnet.

Skulle ønske alle gravide hadde en like forståelsesfull far, at alle ufødte barn hadde en like god pappa som gjorde sitt for at mor og barn skulle ha det best mulig.

Ja og barna var heldige med ham gitt:)

 

Vanskelig å si hvordan du skal "angripe" dette, spesielt om dere krangler lett. Har du fått den svangerskapsboken, eller har du kanskje ikke vært på svangerskapskontroll enda? Boken har en egen del som liksom er til far, der står det blant annet noe om at mor bør avlastes. Du kan jo "tvinge" ham til å lese det.

 

Ellers så kan du jo ta ham med på svangerskapskontroll hos lege eller jordmor. Der kan du fortelle om hvordan du har det, hvor usikker, stressa, redd og sliten du er. Kanskje typen din tar det alvorlig om en tredje person forteller ham at han faktisk må ta hensyn nå. Dette dreier seg ikke bare om deg og ham, men om barnet deres.

 

Det beste for deg hadde kanskje vært å bare eliminere ham fra hodet ditt, ikke la ham stresse deg eller presse deg til husarbeid eller annet, så du kun kan konsentere deg om å slappe av og ta vare på deg selv. Stress er aldri bra. Men det er helt sikkert ikke lett.

Du må bare si det sånn du føler det, at du prøver å gjøre alt etter beste evne og føler det bare er kjeft å få, at ingenting er bra nok osv.. Viktig at han forstår at du skal ta det helt med ro da, si at du blir superstressa av at han maser sånn om alt du ikke gjør at du er livredd for å miste på grunn av det! Masse lykke til :)

Annonse

Joda, han pleier a ta seg en eller to ol, ikke mer enn det og kommer hjem og spor om jeg har tenkt aa ga ifra ham osv, at han elsker meg osv... Hehe.. Han er litt bekymra for det for tiden... Har ikke akkurat vaert sa grei med ham heller..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...