Jeg HATER å kjøre bil/sitte i bil etter kollisjon.

[Anonym bruker]

Og jeg sliter så fælt med en indre uro når samboeren min er ute og kjører. Er så engstelig for å få en telefon om at det har skjedd et uhell igjen. Og jeg vil virkelig ikke sitte i eller kjøre bil etter at vi var med i et trafikkuhell. Som passasjer sitter jeg å følger med og ser til alle kanter hele tiden. Kjempeslitsomt. I det uhellet vi var, var det var ingen personskader, heldigvis. Men nå stoler jeg ikke på NOEN i trafikken, og er livredd for at det skal skje igjen.

 

Må bare få ut litt frustrasjon, for det er VIRKELIG ikke noe godt å ha det sånn her..

[Anonym bruker]

Vet åssen du har det. Var i en fæl ulykke da jeg var 16 og slet i mange år med å være passasjer. Angsten hver gang vi skulle kjøre slapp ikke taket før jeg var rundt 20-21. Synes kansskje du burde snakke med noen om det.

[Anonym bruker]

Uff.. Så lenge? Dette skjedde for 2 mnd siden, og det blir liksom bare verre og verre. Akkurat som om hjernen min skaper mer og mer ekstreme scenarier. Burde nok snakke med noen om det, men jeg VET jo at det er irrasjonelt å tenke sånn, og jeg vet jo at jeg må jobbe med meg selv.. Men ja...

[Anonym bruker]

Ja, det var altfor lenge. Enda tør jeg ikke tenke på å begynne å kjøre bil.

Du burde ikke la det gå så lenge. Frykten er jo helt irasjonell, man vet at det som oftest går bra. At mange mennesker går gjennom hele livet uten å være i en kollisjon men når fryten tar over så går vettet ut!

Finn noen å snakke med

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt!

Jeg og sabo fallt 30 meter rett ned med bilen for 2 år siden, kjørte ute på landet med dårlig sikring. Var 100 % sikker på at jeg skulle dø når jeg var i bilen.

Men gikk bra med begge 2 heldivis.

Etter dette så var han 2 cm fra å krasje i en lyktestolpe på glatten lille julaften, og siden det så synes jeg det er helt grusomt å sitte på med han, eller at han er ute å kjører selv.

 

Men uansett så er det beste å hive seg inn i bilen å kjøre igjen, jo lengre tid det tar- jo verre og skumlere blir det.

[Anonym bruker]

Har selv krasjet, men da på moped, og det ble HELDIGVIS ingen personskader.. Men mopeden var totalvrak.. Etter det hadde jeg lenge store problemer med å stole på andre i trafikken.. Det ble nesten umulig å sitte på med folk (særlig om de er typene til å ligge over fartsgrensen, det har jeg fortsatt problemer med..). Føltes mye greiere å kjøre selv egentlig. Nå har jeg "jobbet meg igjennom det", men det har tatt lang tid - 2 år, og jeg synes fortsatt ofte det er ubehagelig å sitte på i bilen. Liker best å kjøre selv jeg, for jeg vet med meg selv at jeg lærte mye av den episonden, og har fått oppleve hvor fort en bil kan dukke opp bak en sving helt uventet. Men jeg prøver å vri det til noe positivt i den forstand at jeg definitivt er blitt en tryggere sjåfør av hendelsen..

Hjelper ikke stort når jeg sitter på med andre, men hjelper i forhold til å kunne kjøre selv. Mitt tips er å sitte på mye med en person du stoler på å bli trygg på det å sitte på før du begynner med å sitte på med "alle". For å kjenne en persons kjørestil etc kan gjøre det lettere for deg å slappe av mens du sitter på. Så kan du heller utvide and sjåfører du er trygg på etterhvert.. Men jeg ble først trygg på min samboer og det hjalp virkelig. Nå klarer jeg i hvertfall å sitte på med de fleste uten dødsangst hele tiden