Gå til innhold

Mannen fikk barn med en annen mens vi var sammen !!!!!!!!!


Anbefalte innlegg

Kanskje det ER du som er på den andre siden, og at dere to (HI og annie21:43 kanskje skal snakke litt sammen?!)

 

Jeg for min del skjønner dette er horribelt for deg HI, men tenk nå på det stakkars barnet som er hva da, 4-5 år nå og aldri har hatt en pappa!

Hva slags menn gjør sånt mot barna sine?!

Fortsetter under...

Men ser du ikke at jeg tenker på barnet da!!! Det er jo det jeg sier, jeg forstår ikke hvordan han har kunne leve med å ikke vedkjenne seg sitt eget barn!!!

 

Han har jo to barn med meg og han forguder dem jo. Jeg skjønner ikke hva han tenkte med da han "valgte bort" dette barnet. I mine øyne er det bare sykt!!

 

Dette føles som en dårlig såpeopera...

 

og til deg som var på "den andre siden"!..det var veldig så likt, bare motsatt.. huff, det kan ikke være noe godt for noen. Jeg aner ikke hva mannen min har sagt til denne venninnen son, eller om hun vet/visste om oss... akkurat nå føles det som om hele livet vårt sammen bare har vært løgn!!

Annonse

Hei HI.

Du er i sjokk, og det er klart du trenger "space". Klart det, og kanskje dere trenger noen profesjonelle til å hjelpe dere med dette.

 

Men husk noen få ting, igjen: om han har holdt dette skjult for deg, kan det hende du føler at hele fyren er en eneste stor løgnhals, og hele forholdet og livet deres sammen er en løgn. Men det er jo ikke nødvendigvis sant! Mange andre ting om ham er jo sannheten også: alt det vakre du sier om ham, snill mor deg, god pappa, og alt det andre

 

Husk at HAN også var nyforelsket da han (muligens) begikk et "feiltrinn" for gammelt vennskaps skyld med en eks. Så derfor ville han absolutt skjule det, for han kunne ikke risikere å miste deg, du var i ferd med å bli veldig viktig i livet hans osv. Og for å kunne gå inn i forholdet med deg, konstruerte han en pussig virkelighet der bare han vet om barnet, han gjør rett og skjell for seg mht penger og kompenserer på den måten for sin manglende tilstedeværelse - og som du selv sa, han var helt knust, men nesten lettet etter å ha sagt det til deg.

 

Så den mannen du ble glad i - han finnes der fortsatt! Han er ikke bare "a pack of lies" - han har bare fortalt en stor og overveldende løgn; men det var en forvirret, fortvilt måte å takle en desperat situasjon på.

 

Jeg sier ikke at det er riktig, eller at du skal tilgi og la det passere - jeg sier bare at alle de fine tingene du vet om ham fra før, de er der fortsatt. Han er fortsatt din beste venn og elskede. Det han har gjort er svik. Men det finnes veier å gå herfra, som er levelige.

 

Store klemmer til deg.

Takk for gode ord 22.48. Klumpen i halsen vokste da jeg leste ordene dine!!

 

Jeg elsker jo denne mannen, vi har vært gjennom mye, vi har to fantastiske barn og vi har skapt oss et hjem sammen! Derfor føles det helt aburd at han har en annen side også..

 

Jeg vet ikke hvor vi går herfra, han er hos en kamerat nå. Og det er godt, samtidig helt jævlig. Alle mulige tanker svirrer i hodet, tenk om han går til henne.. jeg er redd for å skyve han vekk og tilbake til henne..kanskje han angrer på sviket mot henne og barnet og drar fra oss? kanskje absurde tanker, men de kommer uansett.. Samtidig vil jeg bare at han skal holde seg vekk akkurat nå!! Jeg føler jeg må fordøye dette, det er for stort, for altoppslukende til å prøve å jobbe meg gjennom, jeg må bare prøve å forstå hva han tenkte og hvorfor han handlet som han gjorde.

Jeg er redd, redd for å ende alene, redd for å havne i et forhold som aldri vil bli bra igjen.redd for hva familie og venner vil tenke... jeg kan ikke si noe til noe.. har ingen venninner jeg føler jeg kan snakke med... derofr øser jeg ut her inne. beklager om det blir litt mye...

 

igjen, takk for gode ord. Jeg visste ikke at det fantes så mye støtte her inne!!

 

 

... jeg har erfaring med svik, kan du si, og jeg bare "regner ut" at dere faktisk har det godt - egentlig. han er en fin fyr, sikkert, som har gjort en dum ting, men det betyr ikke at han er en slask du aldri kan stole på igjen.

 

MEN å bygge opp ny tillit tar laaaaang tid, og det innebærer jo at alle kort kommer på bordet, at alle løgner røykes ut og at det er full gjennomsiktighet og innsyn i alt framover en stund. Hvis han skjønner det, og ikke "går i forsvar" kan det jo hende du en vakker dag klarer å stole på ham igjen.

 

(I mitt eget tilfelle skjønte jeg sakte med sikert at én liten løgn alltid maskerte en større og en større og en større, og disse løgnene lag på lag viste seg å være hele livsgrunnlaget vårt. Han løy rutinemessig, fordi sannheten var så uakseptabel at det ikke finnes en kvinne i verden som ville ha godtatt å leve i det forholdet. Så vi er ikke sammen i dag. Men jeg har mer tro på dere to.)'

 

Beste ønsker.

 

22.48

Huff for en kjip situasjon å komme i! Jeg hadde fått sjokk!

 

Dette er ikke lett for noen av dere, men jeg tror jeg hadde spurt meg selv om de siste 5 årene hadde veid opp for denne hemmeligheten! Ett bonusbarn vil dere klare å lære å leve med. Han tok helt syke valg for fem år siden som nå får store konsekvenser for dere, men er dette valget hans verdt forholdet deres?

 

Og hun som hadde nesten lik historie, den var litt for tilfeldig synes jeg selv! Masse lykke til og håper dere finner ut av det ;)

Det skjedde jo ikke for 5 år siden, det verste er det sviket som har skjedd hver måned han har betalt, og viktigst: ikke vedkjent seg barnet. Den hemmeligheten blir ikke borte, og den er heller ikke i fortiden. Her må nok tilliten bygges opp igjen over lang tid, og etter min syn bør han starte med å ta ansvar for barnet som en far:p

Hei igjen.

 

(Tror ikke det er samme man vi snakker om, det hadde vært for utrolig)

 

Nei, det er ikke så gøy å stå på andre siden heller. Men på mange måter så innbiller jeg meg at det er værre å være i din situasjon - det er i alle fall det jeg tenkte når jeg oppdaget samboeren og barna til faren til datteren min. Jeg hadde da begynt et nytt liv, og hadde ny samboer, og var ikke lengre følsesmessig knyttet til "eksen" på samme sterke måte som før, og alikevel gjorde sviket vondt. Derfor tenkte jeg for meg selv hvor vondt det måtte gjøre for henne, som hadde bygd et liv med denne mannen, hvis jeg plutselig ringte å fortalte det hele...

 

Det var hovedgrunnen til at jeg ikke på egenhånd har tatt kontakt.

 

Men, uansett, poenget mitt er at hvis jeg kunne velge så ville jeg ha ønsket kontakt med henne og med barna. Dette er fordi jeg tror at vi alle etterhvert kunne ha hatt glede av hverandre og da særlig barna. Men selvfølgelig fordrer dette at alle er ærlige og at det går en stund, slik at følelsene får "roet seg litt". Så kanskje, kanskje det kan komme noe godt ut av dette for dere også til slutt? Jeg håper det, for da kan det kanskje skje for oss også...

 

Hilsen jeg som skrev lengre opp om min situasjon på "andre siden".

Skrev ikke hi 2006? Det er vel 5 år siden det nå? Jeg tviler på at jeg hadde hengt meg opp i barnebidraget, for det er vel en selvfølge. Problemet er løgnen, men spist er spist og nå dem jo finne ut av det sammen. Er kjærligheten sterk nok for tilgivelse, og såklart regner jeg med at han øsnker kontakt med barnet, noe de må takle sammen! Tilliten kommer etterhvert den også, men skal dem takle dette sammen vil nok det gjøre mye på tilliten bare det ;)

Annonse

Jeg har også vært sammen med en fyr som fikk barn med en annen da han var sammen med meg. Vi hadde vært sammen 1 år da han lagde dette barnet med eksen sin (som han hadde hatt et forhold til hele tiden bak min rygg) og jeg fikk ikke vite sannheten før 1 år senere.

 

Kan egentlig ikke komme med noen råd for mennene er nok helt forskjellige selv om de har gjort det samme. Mannen din har løyet til deg i flere år, og gitt opp sitt eget barn (som egentlig er helt utilgivelig), men han er sikkert god på alle andre måter. Han jeg var i lag med var/er syk, ond tvers gjennom. En mann man angrer seg bittert over at man rotet seg borti.

 

Nå som du vet sannheten så kan det være at han ikke er like redd for å ta kontakt med barnet sitt? Motiver han, si at det er greit og at han burde holde kontakten med han/henne. Om du ønsker å fortsette forholdet er en annen sak. Det er jo et stort svik du har kommet bort i.

Ja barnet ble født i 2006, men for min del syns jeg det som har skjedd kontinuerlig siden da er mye verre å svelge. Er jo ikke akkurat noe som gikk over da:p

 

Ja selvsagt skal han betale, men han har gjort det i skjul, og mens de har fått to barn sammen. At han har vært så feig at han ikke har vedkjent seg barnet er bare toppen på det hele.

Alt er om mulig enda mer kaotisk i dag.

jeg kjenner at jeg egentlig ikke har energi til å ta noe av dette innover meg, jeg er i permisjon med baby som kom for 4 mnd siden og han har vært urolig de siste dagene.. føler og at barna mine fortjener en mamma som gir dem oppmerksomhet og kjærlighet, ikke en som faller sammen!! Det er det som holder meg oppe!

 

Mannen kom hjem i dag, Størstebarnet vårt er med besteforeldrene sine nå. Jeg tror aldri jeg har sett en mer slukøret mann. Han var helt blek og dratt... og jeg overøste han med spørsmål, tanker, forbannelser og you name it! Han satt i grunnen bare og tok i mot. Men jeg ser jo at dette har ødelagt han på en måte.

 

Akkurat nå vet jeg bare at jeg og barna skal reise bort hele neste uke . Mannen skal snakke med denne venninnen sin. Han skal møte barnet igjen ( det kom frem i dag at han har møtt barnet noen ganger før) og jeg tror ikke at noen ting noen gang kan bli som før mellom oss.

 

ps. det er forresten en gutt han fikk den gang..så det er nok ikke den samme historien vi snakker om, du som "er på den andre siden" Tragisk at flere skal oppleve dette!!!

 

 

HI

Ønsker dere virkelig lykke til. Selv om dette er en svært følelsesmessig vanskelig situasjon, syns jeg ikke mannen din høres ut som en drittsekk. Han har nok vært livredd for å miste deg, og dermed ikke klart å forene disse to verdener...

Hvordan går det nå da?

Herregud så jævlig!! synes virkelig synd på deg og håper du kommer deg gjennom dette styrket!

 

Jeg aner ikke hvordan jeg hadde taklet noe slikt, vanskelig å si når man ikke står i det selv, men instinktivt tenker jeg at jeg aldri kunne tilgitt noe slikt. Sviket hadde vært for stort.. Han har løyet til deg om noe meget stort og alvorlig, et barn!! sitt eget barn!!!! gjennom hele deres forhold!Hvem gjør noe sånn da?? At han var redd for å miste deg,nei ærlig talt for en feiging.. og så fortsette løgnen i så mange år!!!

 

Han trenger ikke å være syk eller ond..og han har sikkert mange flotte sider, men han har virkelig sviktet deg og spm du må stille er om du vil og klarer å tilgi han for dettte og hvordan veien videre skal bli. Bare du vet hva som er riktig for deg! Dere har virkelig mye å snakke om, du burde ta han med i familieterapi for å komme til bunns i hvorfor han handlet som han gjorde, og hvordan dere kan løse ting.. Også er det jo en liten gutt her som heller ikke har fortjent hva som skjer, hva med han stakkars?

 

Nei uff, føler med deg. Lykke til hva enn du bestemmer deg for!

Tenkte bare å oppdatere for dere som lurer...

 

Jeg og barna har vært bortreist hele forrige uke og det var godt, vi fikk litt tid fra hverandre og tenkt litt hvert for oss.

 

Mannen min er så lei seg, men samtidig har han ikke noe godt svar på hvorfor alt ble som det ble. Vi trenger nok profesjonell hjelp for å takle dette og har bestilt time hos en familierådgiver.

Uansett hvordan dette ender har vi jo to barn sammen som fortjener foreldre som samarbeider.

 

Gutten hans fra før har fått faren sin litt forrige uke, jeg har sett bilde av han og må bare si at han er skjønn! Han ligner veldig på mannen min som liten. Det føles rart at han finnes, at mine barn har et halvsøsken, men det viktigste nå er at han får blitt ordentlig kjent med faren sin.

Jeg sliter veldig med hva foreldrene mine vil si når dette kommer opp idagen, men det får vi ta når det kommer.

 

Jeg vet ikke om livet noen gang kan bli helt som det var, eller om tilliten kan bygges opp igjen. Men, jeg elsker mannen min og skal ikke gi opp uten å ha prøvd!

 

HI

Så flott du er som virkelig tenker så mye på dette andre barnet og hans forhold til pappaen sin, midt oppi alt dette kaoset med dine egne følelser. Håper det virkelig ordner seg for dere på et vis :)

 

 

Huff, jeg får helt vondt av dere alle egentlig. For en forferdelig vanskelig situasjon. Og han har sikkert gått rundt med dårlig samvittighet i åresvis pga deg og sin egen sønn.

 

Jeg håper dere finner ut av dette. Selv om ting aldri vil bli som før, så kan det være dere kommer dere over det og kan leve videre.

Jeg ser for meg at jeg hadde fått panikk og blitt hysterisk, men hadde krevd at mannen tok kontakt med sønnen sin. For jeg vil IKKE være sammen med en mann som ikke tar vare på ALLE ungene sine.

 

En stor klem til deg!

Åpne armene dine for mannen din, og snakk, snakk ,snakk. Flott at dere tar i mot hjelp. Dette er jeg helt sikker på at dere kommer dere igjennom, kanskje også styrket:-) Så deilig for mannen din og slippe å leve på en løgn...Lykke til kjære deg, dette ordner seg....Stor klem til deg og dine......

Og denne gutten, ta imot han.......det kommer du aldri til å angre på:-)

Så godt sagt, 9:48, jeg er helt enig. Livet er ikke alltid helt A4, og man må kanskje ta noen sjokk og utfordringer på veien, og jeg forstår godt at det må være et stort sjokk. Det viktigste nå er at han er trofast mot deg og vil være sammen med deg og at han er en god far for barna sine.

 

Så kan du vise deg som et stort menneske ved å inkludere gutten i livet til pappaen sin og kanskje dere også etterhvert. Åpne opp for kjærligheten dette kan bringe med, jeg tror det er fullt mulig å få til et godt samarbeid og finne glede i det som i starten føltes som et sjokk.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...