Skjønner ikke dette...

[Anonym bruker]

To ganger har jeg opplevd at personer har prøvd å kontrollere livet mitt, og etter noen år har jeg fått nok og sier ifra at de ikke skal si noe om den aktuelle saken (går det an å gjøre det på en fin måte?)

Og begge ganger har det blitt "brudd" med personene. Jeg mente ikke å bryte med dem, bare at de skulle bli litt mer tilbakeholdne i forhold til å diktere meg.

 

Jeg gjetter da på at de ikke greier å beherske seg, at de "må" si det og det. Den siste gangen fikk jeg i tilbakemelding; "Jeg må jo få lov til å nevne..."

...etter flere år med pågående forslag.

 

Hadde håpet at de skulle ha mer respekt for mine grenser. Og det har virkelig gått løs på helsa mi før jeg sa fra. Det var ikke for tull. De kan da ikke bestemme hvordan jeg skal reagere.

 

 

[Anonym bruker]

Hæ?

[Anonym bruker]

Ehm......Dette skjønte jeg fint lite av.. Hva er det de sier som gjør at du reagerer? På hvilken måte dikterer de deg?

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du synes dette er rart...

 

Når du står opp å sier "Dette liker jeg ikke" så blir disse diktatorene usikkre og aner faktisk ikke hvordan de skal håndtere det.

Er ikke helt sikkert de kjenner seg igjen i denne beskrivelsen av det eller, de mener kanskje at de mener vel og at det de har gitt deg har vært gode råd.

 

Har selv sagt ifra at nå er det nok til ei vennine og nå eksiterer jeg ikke for henne noe mer. Utrolig nok så har det godt utover hennes barn, mens hun hele tiden har hevdet at ingenting kommer til å gå utover barna.

 

Jeg ser på det som at dette er hennes valg og det plager meg egentlig ikke, hvis hun bare kan være vennine på sine premiser så kan det være. Et vennskap er gi og ta ikke bare ta.

 

[Anonym bruker]

18:19, du sier en god del fornuftig her.

Jeg syns det er ulogisk og uventet at de skal bli sure for at de ikke får si hva som helst til meg.

Det kan jo forklares hvis de ser på meg som en dust, men på den annen side råder de meg til å bygge nytt hus f.eks., noe en dust ikke kan klare.