Forloveden er gravid og har vært utro...hva nå?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Er i en litt kinkig situasjon om dagen. Er forlovet med jenta mi som er gravid i 10 uke. Vi har vært sammen i 5 år, forlovet i ett.

 

Igår fikk jeg rede på at hun har vært utro med meg, noe hun også har innrømmet. Jeg vet en dato, som er for 4 måneder siden. Men jeg vet ikke om hun har vært utro trett opp mot unnfangelsen også. Jeg vet altså ikke om det faktisk er jeg som skal bli pappa...Jeg har hverken fått ja eller nei av henne...

 

Jeg har hele tiden vært innstilt på at vi skal gifte oss, og skulle ned og hente søknadspapirene om giftermål hos byfogden imorgen. Gifter vi oss nå, vil jeg etter det jeg kjenner til bli stående som barnets far...

 

Er det mitt barn, må vi finne en løsning. Er det ikke mitt barn er det antagelig over og ut for oss.

 

Jeg har sterke følelser for henne, men nå er alt bare kaotisk. Jeg får antagelig ikke vite om jeg skal bli pappa før barnet blir født, om det da ikke er noen her på forumet som vet om man kan ta disse testene tidligere.

 

Jeg akter å stå ved hennes side til jeg vet med sikkerhet, og skal selvsagt ta meg av henne og vårt lille barn, om jeg er faren.

 

Men akkurat nå er jeg helt rådvill...

 

Er det noen som har synspunkter på dette?

 

 

 

[Anonym bruker]

Dump drittkjerringa!

[Anonym bruker]

Jepp, har synspunkter!

1. Vil du være sammen med henne? Vil du tilgi, kan du tilgi, har du tro på at dere kommer dere gjennom dette sammen? Vil hun være sammen med deg? Vil hun satse, eller er grunnen til at hun har vært utro at hun nøler? Jeg synes ingen bør være sammen utelukkende på grunn av et barn. For mye grums i forholdet skaper dårlig oppvekstmiljø for en liten en. Dere må ville satste på hverandre uavhengig av barnet.

2. Hvis hun ikke klarer å svare deg på om hun har vært utro tettere opp mot unfangelsen, er vel sjansen relativt stor for at hun har vært det... Hvis hun hadde vært sikker i sin sak, hadde hun absolutt ikke trengt å nøle overfor deg. Altså må du vente til barnet er født før du får svar på om det er ditt. Skjønner at det er helt dritt, det er dramatisk nok å vente barn, om ikke man skal ha slike tilleggsbekymringer! Men du må ta innover deg at det kan hende at det ikke er ditt barn. Og det bør som jeg sa i punkt en ikke være styrende for om du velger å være sammen med henne eller ikke. Så det kan hende at du skal gå fra henne, og at dere må dele ansvar for barnet, og det kan også hende at dere skal være sammen, men at barnet ikke er ditt.

 

Det at det er 30 uker igjen av svangerskapet, er egentlig en veldig god ting, fordi det gir deg tid til å tenke. Barnet går ingen steder. Det kommer uansett. Men du kan flytte ut, tenke deg om, finne ut av praktiske løsninger på ulike alternativer, og ikke minst bruke tid til å snakke med din forlovede om hva (faen) hun driver med og hva dere begge ønsker.

 

Jeg har skikkelig vondt av deg, og håper du finner ut av det. Skal spare meg for nedrigheter ang utro kjærester - det finnes for mange historier og for mange årsaker til det ene og det andre til at jeg legger meg opp i det, men synes vel på et overordnet plan at hun har mye å angre og ikke nødvendigvis fortjener sjansen. Then again; noen par kommer styrket ut av en slik situasjon. Prøv å holde hodet kaldt og tenk rasjonelt - også på hvordan du kommer til å agere emosjonelt i fremtiden.

[Anonym bruker]

Må først få si at du er en "større" person enn meg, jeg hadde aldri klart å leve med en som har vært utro. Godt å se at det finnes noen ansvarsfulle menn der ute, stikk motsatt av min eks som forlot meg gravid med vårt 3.barn. (3 barn på 4 år..jippi.. hehe)

 

Men over til problemet ditt.

Det første du må gjøre er å legge gifteplanene litt på hylla til farsskapet er fastsatt. Det er du som blir stående som far om dere er gift når barnet blir født, men elsker du henne virkelig like høyt etter det hun har gjort mot deg til at du ønsker å ta deg av et barn som ikke er ditt? Som er et resultat av sviket hennes? Dessverre kan man ikke ta en dna-test før etter barnet blir født. Gjerne vær aktiv i svangerskapet, for om det er ditt barn så kommer du til å angre om du ikke har deltatt.

 

Gå noen runder med deg selv og finn ut hva du innerst inne ønsker. Men bare vær klar over at om dere ikke bor sammen ved fødselen så har du tilnærmet lik null rettigheter til samvær det første året. Du får bare se barnet noen timer i uka om moren ikke tillater mer. Så av hensyn til deg og ditt bånd til barnet, så burde du kanskje avvente situasjonen til etter fødselen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du skriver som ei jente. Enten er du et forumtroll som kjeder deg i dag, ellers måtte hun et annet sted for å få seg ekte mann.

[Anonym bruker]

til 17.12, tror heller det er denne dama som prøver å teste reaksjonene våre, sjekke hvor landet ligger og om vi mener hun har gjort noe uakseptabelt?? ikke lett å vite..........

 

Men om det faktisk stemmer, så må bør dere oppsøke familievernkontoret og høre om de kan hjelpe dere med litt kartlegging av framtiden, samtaleterapi o.l

[Anonym bruker]

Hun har vært ensom, da jeg studerer på en anne kant av landet, enn hun jobber...Ensomhet er allikevel ingen grunn. Han hun har vært utro med har 0 utdannelse, ikke jobb, og gir beng i henne, og kan ikke tilby henne noe heller. Jeg blir akademiker til sommeren, og kan by henne hva hun måtte ønske, men det var det å ønske å tilby henne det da...

[Anonym bruker]

Om du virkelig elsker henne, til tross for det som har skjedd, så synes jeg du burde gi dette en sjanse uannsett utkom av test.

Om du er en aktiv del av svangerskapet, følger opp og er med hele veien, så vil du ha følelser for barnet allerede før det kommer. Disse følelsene blir ikke bare borte selvom det skulle vise seg at du ikke er den biologiske faren. Babyen har ikke bedt om dette, og mor har hatt mulighet til å avslutte svangerskapet. Enten er du med henne hele veien, eller så avslutter du nå. Det blir IKKE enklere når barnet er født.

[Anonym bruker]

bump...