Flere som mangler energi om dagen?

[Mamma's Magic]

Jeg er snart ferdig med mammapermen min, baby er straks 7 måneder, og jeg burde vært frisk og rask. Men jeg har bare INGEN energi om dagen! Prøver å komme meg ut på trilletur hver dag, samt å få gjort litt hjemme (ikke lett med hylende mini i bakgrunnen), men har egentlig ikke energi til annet enn å sitte i sofaen.

 

I dag skulle jeg fått lunsjbesøk av ei venninne, og ble sjeleglad da hun kansellerte, ikke fordi jeg ikke ville se henne, men fordi jeg ikke orket tanken på å vaske, lage lunsj osv. Skjønner ikke hvorfor det er sånn! Hvis jeg har planer 2 eller 3 dager i uka er det virkelig maks av det jeg orker.

 

Mini er ganske grinete, hadde kolikk, og har lagt seg til et mønster med mye gråt. I natt f.eks, HYLTE hun fra 03 til 04.30, og da er jeg bare helt ferdig dagen etter. Hun vil også helst sove ved puppen om dagen, så det er ikke lett å få lagt henne fra seg, spesielt ikke de dagene hvor natta i forveien har vært urolig.

 

Trodde alt bare skulle være kos med en 7 mnd gammel baby, men jeg er bare sååå sliten!! Flere enn meg som har det sånn?

[Gjest JuniGull10 og mange drømmer...]

Ja, jeg har det sånn og min er 8 mnd (idag!).

 

Jeg syns de første 6 mnd var slitsomme, da alt var så nytt, så da han nattavvente seg selv ved ca 7 mnd og begynte å sove hele natten, så tenkte jeg "NÅ skal jeg bare kose meg resten av permisjonen og nyyyte dagene!" Men nei du... Det føles som om luften har gått ut av meg. 6 mnd med nattamming tærer på kroppen.

 

Guttungen blir mer og mer krevende og jeg er egentlig litt lei av å gå hjemme. Også er det vinter... Jeg har vært litt småsvimmel om dagen, så jeg skal til legen på mandag og måle blodprosenten igjen. Men jeg kunne vel heller tenkt meg å ta et par timer på spa i stedet! Heeelt alene!

[Mamma's Magic]

Hmmm. Ja, kanskje det er nattamminga som tar på. Føler at jeg går rundt som en zombie for tida, ikke kjekt!

[ano`num *17.03.10*]

Jeg er helt skutt dagen etter nattevåk av alle slag.

Kommer meg ikke før utpå kvelden. Kvikner litt til før det er på tide å legge seg igjen.

 

Det er forresten flere tilstander som er typiske for barselkvinner som kan gi utslag i null mangel på energi. Jernmangel, lite folat, lavt stoffskifte er eksempler. Kanskje det hadde gjort seg med et legebesøk.

 

I perioder hvor jeg er plaget har jeg det akkurat slik. Jeg sitter i sofaen og har mer en nok med å holde øynene oppe og bare er lei meg for alt jeg så gjerne skulle gjort.

Samtidig som jeg på et vis blir litt "apatisk". Det er helt greit at det ikke blir noe av ting jeg egentlig gledet meg til å gjøre, fordi jeg rett og slett ikke orker.

[stearin]

Ja, ja og atter JA!

 

Er dødssliten egentlig, aner ikke hva som holder meg i sving. Er vel super-mammakrefter som stepper inn, uten dem ville jeg vært innlagt på psykiatrisk..

 

Vi reiser bort en gang i mnd, først tog så fly og deretter bil. Hele reisen tar 6 timer og da er vi veldig effektive med tiden! Også er det dette med å venne seg til en ny plass. Man regner med 2 skrikedager før hun roer seg ned. Etter en liten stund reiser vi tilbake hjem og da er det igjen to skrikedager. Siden vi kom hjem fra sykehuset (da var baby 8 uker) har vi flyttet to ganger. Okei, er ikke hver måned jeg tar babyen med på reisen da, men ihvertfall annenhver måned er hun med.

 

Har vært så lei hele mørketidsperioden, veldig trist og nedstemt (blir det hvert år, men i år var det virkelig ille). Da klarer jeg ingenting, såvidt jeg klarer å lage mat og holde orden i huset. Nå merker jeg at vi er på vei mot våren og blir med en gang gladere. Selve depresjonen varte faktisk ikke så lenge i år, men det er nok fordi jeg flyttet fra nord-Norge (mørkt døgnet rundt) til Oslo hvor det er mye mer lys enn der oppe:)

 

Opplevde dødsfall i veldig nær familie for snart 3 uker siden, og dette har dratt meg ned igjen. Har vært tiltaksløs og trist, ikke klart å gjøre eller organisere noe som helst. Selv små ting som å rydde klesskapet, har ikke riktig forstått hvordan jeg skal gjøre det.

Har heller ikke en bedre halvdel som kan ta seg av enten babyen eller husarbeidet mens jeg sørger, så jeg sjonglerer om alt. Er alltid redd for at jeg skal gå på et smell og gå inn i dyp depresjon (reaksjon på noe traumatisk som skjedde for 3 år siden).

 

Nå ønsker jeg at det skal slutte å snø i Oslo så jeg kan trille tur med snuppa mi, og kanskje dra på kafe sammen med andre mødre.

 

Fjuh, nå blåste jeg skikkelig ut og buste ut med halvparten her:)