Han føler ekteskapsløfter til meg er hyklerisk og uten verdi, da han jo allerde har gitt disse løftene til sin eks.

[Anonym bruker]

Han har vært gift før. Han har ikke ville gifte seg med meg. Jeg har villet gifte meg, jeg fridde til han når vi ventet vårt første barn, han sa nei. Hans mening var at ekteskap kun er en formalitet, barn og hus er forpliktelsen, livet sammen å leve i et godt forhold. Jeg aksepterete hans følelser, mest egentlig for at vi har alltid hatt et veldig fint sammen, vi har og har hatt en god hverdag sammen. Vi trives sammen, og er snille og greie med hverandre. Han har alltid vært veldig god mot meg, bortsett fra at han ikke vil gifte seg med meg. Vi har to flotte barn sammen.

 

Vel i en helt annen sammenheng kom det i går kveld frem at hans syn på ekteskap langt i fra er at det kun er en formalitet, men det helt motsatte.

Jeg ble kvalm, kvalm av at han har løyet til meg, og at jeg har løyet for meg selv, og trodd på han. Hele forholdet vårt er basert på min kjærlighet til han, og hva det er verdt for han aner jeg ikke, et godt liv, en grei ordning, frykt for å være alene. Gud må vite, men det er ikke kjærlighet til meg. Han sier han elsker meg, alltid har gjort det og alltid kommer til å gjøre det.

 

Jeg sa at jeg vil ikke ha han lenger, det kan ikke fikses nå. Jeg sa at han må forklare det til meg. Han sa at for han var det hyklerisk å komme med samme ekteskapsløfter til en ny kvinne, at det var jo helt meningsløst, helt uten verdi.

 

Men når jeg tok sånn på vei, så kunne vi jo alltids gite oss. Jeg sier det er for seint, jeg vil ikke gifte meg med noen som synest det er meningsløst og uten verdi, som mener at vårt forhold vårt liv ikke er verdig ektestand. Jeg vil gifte meg med en som har lyst til å gifte seg med meg, ikke en som føler han må, men egentlig føler det er feil.

Jeg vil ikke leve livet mitt med en mann som ikke elsker meg tilbake, som ikke synest at vårt forhold er det største i livet. Han mener vi nok får det bra når vi gifter oss. Jeg sier at det nå er for seint. Når noen gifter seg med kniven på strupen, om å bli forlatt, da blir løftene temmelig verdiløse.

Dessuten skal det å gifte seg være noe positivt, lystbetont, ikke tvang, press, frykt, ikke et plaster på såret. Det skal være noe rent og ryddig, og gledelig.

 

Han har dratt på jobb, og her ligger jeg forgrått, helt knust! Hvordan kan jeg ha vært så dum, jeg ville tro på han, og lot det overbevise meg selv, fordi om magefølelsen sa at dette kommer aldri til å gå bra.

[Anonym bruker]

Jeg synes du overreagerer noe helt voldsomt.

[Anonym bruker]

Ja, sier det samme som 08:44.

 

Dette er tydeligvis et sårt tema for deg, men å forlate en mann som elsker deg og som du elsker, fordi han ikke ville gifte seg med deg? Og når du truer ham med å gå, gir stakkaren etter, men det ikke er godt nok for deg fordi det ikke er frivillig lenger? Det var tross alt du som presset ham opp i et hjørne.. Jeg kan gå med på at det er sårt at han har vært gift før, men syns også det sier litt om hvilket forhold han har bak seg (et som tydeligvis ikke fungerte) og at han pga det ser hele ekteskapet som verdiløst.

[Anonym bruker]

Jeg gjør kanskje det. Jeg må bare vite, forstå hvorfor han ikke har villet gifte seg med meg. Hva som er grunnen, hva som ligger bak?

 

Kanskje jeg allerede har bestemt meg for at ingen grunn er god nok.

[Anonym bruker]

Du reagerer som en 6 åring.

 

Jeg forstår han godt.

 

[Anonym bruker]

08:52 her igjen

 

For meg høres det ut som om han har blitt så såret av bruddet med sin eks, at han forbinder dette med hele ektestanden og derfor ikke vil risikere at det samme skjer med dere. DET burde fortelle deg hvor glad han er i deg. Håper dere finner ut av det, ikke ødelegg forholdet pga en ring og et papir, hvis det andre fungerer. Det er utrolig egoistisk og jeg kjenner jeg syns synd på barna deres hvis det er alt som skal til..

[Anonym bruker]

Skjønner du ikke hvorfor? Han har allerede avgitt løfter om å holde sammen resten av livet til an annen kvinne, det funket ikke og følgelig er de løftene ikke akkurat forbundet med evig kjærlighet for han. Tvert om, han er sikkert redd for å gjenta tabben! Love og lyge er tydeligvis ikke noe han tar lett på, opg det skal du være glad og takknemlig for, synes jeg, ikke furten og sint som en liten unge? Hvis bryllupet i seg er det viktigste for deg er det ikke han som ikke er klar, det er du. Ikke skyt han for å være en fornuftig følsom mann!

[Anonym bruker]

Det har vel ingen ting med hvordan han føler det ovenfor deg? Han sier jo han elsker deg og vil alltid gjøre det! Det er vel bare det at han har vist hvor mye ekteskapet betydde sist gang,ved å bryte løftene og bli i lag med en ny kvinne. Han har på en måte ødelagt synet på ekteskapet da..bevist at det ikke betyr så mye. Kanskje han føler at folk ikke tar han seriøst hvis han gifter seg enda en gang, eller at han ikke tar seg selv seriøst, eller kanskje han har lært at en kan ikke love noe sånt,for en vet ikke hva framtiden bringer eller noe..

Men skjønner hva du mener,er jo ikke gøy å gifte seg som et plaster på såret,eller føle at en tvinger noen til noe. Men at han faktisk sier seg villig til å gifte seg fordi det er så viktig for deg,tross sitt syn, må jo bety at han er veldig glad i deg da..

[Anonym bruker]

Helt ærlig så må jeg si at jeg forstår ham godt.

 

Hadde jeg blitt skilt fra min mann, hadde jeg ikke hatt noen ønsker om å gifte meg igjen. Jeg har lovet 1 gang, og hvis jeg ikke kunne holde det, så ville jeg ikke lovet for 2.gang.

 

Kan du ikke bare innfinne deg med det da? Har jo ikke noe med at han ikke elsker deg. Noen mennesker synes faktisk det er hyklerisk å gifte seg mer enn 1 gang i livet. Det er faktisk HELT forståelig!

[Anonym bruker]

Tror du må prøve å forstå hvor utrolig tungt og sårt det var for han da han innså at hans tidligere ekteskap ikke ville fungere og de ble skilt.

Dette trenger jo ikke å ha noe med deg å gjøre, det er bare hans syn på ekteskapet som har endret seg. Tror nok han elsker deg og livet dere har sammen.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke ha bryllup. Jeg vil bare være gift, bare oss to på tignhuset eller i kirken, ambasade i utlandet hva som helst, Las Vegas, ikke kresen, jeg vil bare gifte meg. Vil ikke ha bryllup pga konflikter i min egen familie.

[Anonym bruker]

Er det så vanskelig å forstå at et løfte mister innhold når man har avgitt det tidligere, til en annen, uten at det ble holdt. Han har stått foran sin familie, sine venner og kanskje Gud tidligere og lovet noe for resten av livet. Dette klarte han ikke å holde. Er det ikke da forståelig at det oppleves litt hyklersk å stå foran de samme menneskene og love det samme enda en gang? Kanskje det er lettere for ham hvis du slipper drømmen om hvitt kirkebryllup og spør om han vil gifte seg med deg på en hvit strand i Thailand eller i et Elvis-kapell i Las Vegas?

[Anonym bruker]

Jeg synes også du overreagerer noe voldsomt. Og jeg synes at mannen din har en fornuftig forklaring på at han ikke vil gifte seg på nytt. Han klarte ikke å holde sitt forrige løfte, så hvorfor gjøre det samme om igjen. Ingen som gifter seg har en garanti for at det vil vare, bare fordi man har lovet det for gud og hvermandsen. man får ikke et bedre forhold eller et mer "ekte" forhold av å være gift. Jeg er selv gift, men det er ingen hvilepute. Man må jobbe med forholdet for å få det til å fungere. og jeg giftet meg med vissheten om at man godt kan ende i 50%skilsmissestatisitkken, hvem hvet hva framtiden vil bringe, eller hva den man gifter seg med kan utvikle seg til å bli/finne på. Man kan ikke kontrollere eller styre andres følelser, slik som du forsøker med mannen din. Jeg synes du skal respekterer hans følelser og heller være glad for at dere elsker hverandre!!

[hit og dit]

Du overreagerer noe ekstremt!

Ta hensyn til mannen din kjære deg.

Og ja: når noen gifter seg med kniven på strupen, og med trusler om å bli forlatt, da blir løftene temmelig verdiløse. Det er jeg helt enig med deg i.

 

 

[Anonym bruker]

Har jeg vært så urimelig? Virker som de fleste mener det, så da er det vel noe i det. Jeg får stå opp, gå å drikke litt kaffe, og ta meg en røyk på altanen, ringe til han, se hvordan det går med han i dag.

Det bare føltes så vondt, dere skulle hørt han snakke om ekeskap, var jo verre enn en prest i en bryllupstale.

[Anonym bruker]

Han tar det vel mer seriøst enn deg han da;)

[Anonym bruker]

Han har vært gift, og jeg vil tro han mente det han lovte den gangen han giftet seg. Nå er han skilt. Han har dermed ikke klart å holde det han lovte den gangen, dermed så er løftet han ga ved inngåelse av ekteskapet verdiløst... Det betyr ikke at han ikke elsker deg, og ikke vil leve resten av livet sammen med deg - men han vet bare at å gifte seg ikke vil ha betydning for om dere holder sammen eller ikke. På den måten vil ikke de løftene være meningsfulle eller av verdi, fordi det som har betydning er hverdagene deres hvor dere velger hverandre hver eneste dag igjen og igjen og...

 

Han har sikkert uttrykt seg klønete, og du har følt deg avvist fordi han ikke har skjønt hvor viktig det er for deg å gifte deg. Så jeg synes du skal tørke tårene, og så spørre deg selv hvorfor det er så viktig for deg å gifte deg... Deretter så må du spørre deg selv om det viktigste er at du gifter deg, eller at du har en mann som elsker deg og som velger deg som livspartner hver eneste dag. Når du har reflektert litt over dette så klarer du kanskje å sette deg ned og forklare din kjære hvorfor det er så viktig for deg å gifte deg. Da kan han ønske å gifte seg med deg, ikke for sin egen skyld, men fordi han elsker deg og ønsker at du skal være lykkelig...

 

Du har uansett ingen garantier gift, eller ikke - og etter min mening er det å få barn sammen er en mye større forpliktelse overfor den man elsker enn det å gifte seg!

[Anonym bruker]

Helt enig med han. Å gifte seg er noe man gjør en gang.

Han kan jo elske deg like høyt eller høyere fordi om, så skjønner ikke hva du griner for?

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg jeg.

Bestenninna mi var i samme situasjon, og når forholdet deres gikk fyken, giftet han seg med en annen. Det var alle mulige unnskyldninger for ikke å gifte seg. De hadde jo barn sammen, det var forplitelse nok, sa han.

Det var ikke det at han ikke ville gifte seg, det var at han ikke ville gifte seg med henne. Alle kan få barn, det er et resultat av sex, åå gifte seg er ikke noe som bare skjer, det er et valg.

[Anonym bruker]

Hjelp som du overreagerer!

Dersom det er så viktig for deg at det står "gift" i panna di, får du trumfe det gjennom og bli gift. Har han virkelig ikke lov til å ha egne meninger, eller lov til å mene noe annet en deg om ekteskap??

 

Jeg tipper han har sagt dette med løfter til eksen blablabla, og du har hengt deg opp i akkurat de ordene og gneldrer og maser noe helt vannvittig. Vær glad han er snill og god mot deg, at dere har det bra, og at dere er lykkelige. Nok av gifte, ulykkelige folk i denne verden!

[Anonym bruker]

Men nå er det jo ingen av oss som vet hva han har utbasunert om ekteskapet og verdien av det i går kveld da.

Alle her synest tydeligvis at HI overreagerer, meg selv inkludert - jeg kan ikke nekte for det. Men han har jo tydeligvis plutselig presentert en annen versjon av sitt syn på ekteskapet enn han har gjort før, og ingen av oss som svarer her vet jo egentlig hva han altså mener.

 

Når HI har akseptert hans holdning til det hele på grunnlag av hans bestemte meninger, kan jeg jo forstå at det blir vondt når han plutselig endrer "forklaring". Og hvis jeg har forstått HI rett, er den nye forklaringen av en slik karakter at HI blir sittende igjen med en følelse av at det ikke er ekteskapet som er problemet, men at HUN ikke er en slik hellig pakt verdig. Hun oppdager at han setter ekteskapet høyt, men vil ikke gifte seg med henne. Det er vel ikke så rart at hun blir lei seg. Hun har jo hele veien vært klar på at det hadde betydd mye for henne. Og hun skriver jo at det ikke er den store prinsesse for en dag drømmen som ligger bak, men ønsket om en pakt dem to imellom.

 

Så ja HI, jeg kan forstå at du synes dette er sårt. Men overreagerer, det gjør du. Jeg tror nok det er noe i det flere skriver her; Han feilet sist, og er redd for å gjøre det igjen. Han er nok redd for å miste deg.

[Anonym bruker]

Gubbevaremegvel.... Man kan da være lykkelige som samboere, jeg er ikke gift, sambo ønsker ikke å gifte seg, han har aldri vært sammen med andre enn meg. Jeg gidder da ikke å bruke energi på sånt.

Du høres jo helt hysterisk ut. Det må da være mulig for deg å akseptere hans valg uten å gjøre slutt på forholdet?

Ta deg en tur til psykolog.

[Anonym bruker]

Du overreagerer noe voldsomt! Helt latterlig å vurdere å gå fra ham på grunn av det når dere ikke har ett eneste reelt problem! Hvor tar du det fra at forholdet deres ikke er basert på kjærlighet? Han har jo bare innsett at ting kan skje og at en ikke kan love å leve sammen for evig og alltid. Det at han har gjort det før får det sikkert til å virke litt latterlig. Se for deg dette: Hva om du hadde vært gift 5 ganger tidligere? Hadde det ikke føltes litt vel merkelig å love evig trosskap til døden skiller dere ad da?

 

Og hvorfor er det så ufattelig viktig for deg å gifte deg i det hele tatt? Ekteskapsinngåelse er faktisk bare en formalitet, og det eneste det forandrer er at du ikke trenger testamentere bort noe til den du bor med, det går av seg selv. Ja så blir begge to skattepliktige og fradragsberettige for hus, bil, og gjeld da...

Etternavnet hans kan du ta også så lenge dere har barn sammen.

[Anonym bruker]

Helt enig med de andre her. Skal han gifte seg kun fordi du vil det? Han virker livredd for at det samme skjer igjen, og det virker derfor som han tar ekteskap og frieri ganske alvorlig.Hvorfor i all verden kan man ikke leve som en familie uten å være gift? Du overreagerer.

[Anonym bruker]

Jeg tror at mange som svarer her ikke skjønner at ekteskap betyr mer for noen en andre.

Jeg kan skjønne at HI føler seg litt lurt av det hele og der er ikke lett å se ting når man står midt i sitvasjonen.

Han har vært gift før det har antagligvis ikke HI derfor har hun ikke samme ståsted som han.

Men hun skriver jo at hun har godtatt at de ikke skulle gifte seg fordi han har sagt at han ikke ser poenget med ekteskap også videre.

Men nå har han jo sagt det motsatte at han tydeligvis setter akkurat dette så høyt at han føler han ikke kan gjøre det igjen.

Jeg kan skjønne at HI som står i sitvasjonen kan føle at han ikke elsker henne høyt nok til å syntes at hun er verdt dette.

Det betyr ikke at HI trenger å ha rett overhodet men jeg kan forstå ut fra sitvasjonen at hun føler det slik.

Dette med å ekteskap er tydeligvis et årt tema for henne siden hun reagerer så sterkt.

Det finnes mennesker som ikke ønsker eller ser poenget med å gifte seg og det finnes de som ønsker det over allt på jord.

 

Jeg er selv skillt og jeg kan til dels se hans ståsted i saken, jeg vet ikke om jeg kommer til å gifte meg igjen, papir messig kan allt ordnes gjennom advokat å bli like sikkert om man ikke gifter seg.

Men jeg har tenkt litt på det og jeg vet ikke om jeg kunne tenkt meg å gå in i et forhold med en som mente det aldri kom på tale med å gifte seg heller, jeg tror jeg ville følt litt at han ikke ville satse helt på meg selv om dette kan være bare tull.

Men i mine øyne betyr den ringen på fingeren at man faktisk har tatt det valget at det er deg jeg vil bo sammen med resten av livet. Man vet jo aldri om det kommer til å vare men man skal jo en gang ha hatt det ønsket.

Før jeg giftet meg første gang var jeg veldig klar på at det var noe jeg bare skulle gjøre en gang. Gikk det ikke så fikk det være.

Men etter skillsmissen og det jeg har vært gjennom har jeg faktisk tenkt på det og er ikke hundre prosent sikker på det heller.

Jeg valgte galt (fryktelig galt) en gang betyr det at jeg aldri skal velge å satse igjen?

Og blir man sammen med et menneske som ikke har vært gift før er det da rett å ta fra de retten til å gjøre det valget? Bare fordi man selv har fått gjøre det en gang.

 

Har en søster som ar svelget mange kameler rundt det, da hun som skillt ble sammen med en mann som ikke har vært gift og setter ekteskap høyt.

Ho hadde ikke tenkt å gifte seg mer en en gang men det ble feil å ikke gjøre det når det betyr så mye for han.

Hun ønsket ikke et stort bryllup da hun har gjort det før men han ønsket det så det ble stor fest en gang til.

Hun vet hun vil tilbringe livet sammen med han og trengte ikke papierer på dette men det var et stort ønske for han og en glede hun da hadde valget å enten gi han eller nekte han.

 

Så om man mener at forholdet skal vare livet ut papierer eller ikke ser jeg ikke helt hvorfor man skal nekte den man elsker å få de papirene. Og den gleden når det er viktig for dem.

 

Hi han elsker deg nok, han sier jo det han har bare et annet ståsted i saken en det du har.

Du har godtatt at han mente ekteskap bare var tull når han sa det og sikkert ikke satt deg ned å fortalt hvor viktig dette er for deg.

Og klart du føler deg litt lurt når han plutselig forandrer sin historie til hvorfor han ikke vil gifte seg igjen. Men oss damer har en vane å ta allt til oss i værste menning, lete i ordene, lese ting mellom linjene som ikke er der og ikke minst vri og vende på hvert ord.

Om du elsker han så mente du ikke at det skal bli slutt bare fordi han ikke vil gifte seg.

Jeg syntes du skal sete deg ned tenke over hvordan du føler det, hvorfor du reagerte på det han sa på den måten og skrive et brev og forklare for han.

Jeg syntes du skal trekke tilbake at du vil gå fra han om han ikke gifter seg med deg. Slik han vet han ikke blir tvunget inn i ekteskap. Og deretter forklare for han hvorfor det er så viktig for deg å få lov å være gift med han.

Det er lurt å ta det som et brev, slik at allt du føler kommer fram og det ikke blir avbrudd og følelse utbrudd slik at hva du tenker og mener ikke kommer fram.

Hvis han da velger å gifte seg med deg så vet du at han gjør det for å glede deg fordi det er viktig for deg ikke fordi han må enten gjøre det eller miste deg.

Men da må du også klare å leve med det om han velger omvendt.

Bruk ihvertfall tid før du bestemmer deg for at det er verdt å miste allt du har over.

Lykke til.