jeg er i en veldig kinkig situasjon..i forhold til barnevernet og sannheten.

[Anonym bruker]

Det er ikke meg det gjelder. Men noen i veldig nær relasjon til meg. Moren har hatt samarbeid med barnevernet noen år, i forhold til sønnen som er 10 år. Hun har vært alenemor i 5 år. Hun har bare et barn, altså denne gutten. Han sover enda med moren om natta, i sengen hennes, hun lager aldri orntlig middag, bare grøt og ostesmørbrød, dette blir feil, da han ligger flere år etter i fysisk utvikling, da han er født 3 mnd prematur, og bruker str 116 i klær som 10åring. Han burde han orntlig mat. På skolen har han med knekkebrød med nugatti.Han har aldri faste leggetider, de kjører skuta som de selv vil i forhold til legging. Han forsover seg ofte til skolen, eller hun gjør det da. For det er jo hennes ansvar å få han opp. Han er veldig bortskjemt av henne, og veldig lite selvstendig. Klarer ikke være alene hjemme en time, klarer ikke ta bussen til skolen, så hun kjører og henter hver dag. Han overnatter aldri borte, foruten om på samværshelger, men da vil han helst ikke. Han vil helst være med Moren hele døgnet.

 

Barnevernet var i bildet i noen år, hjalp de med å sette opp belønningsskjema for om han sov i sengen sin, fulgte med at de kom seg opp på morgenen og at han kom seg til skolen, og jobbet mye med problemene de hadde, med at han er for knyttet til moren. Og trengte å bli mer selvstendig. Men i den relasjonen jeg er, så ser jeg nå at dette har sklidd helt ut igjen... han forsover seg, dårlig mat, mye dårlig humør, sover med henne.. ja, lista er lang.

 

Burde jeg kontakte barnevernet og informere de om dette? eller er det rett og slett ikke min sak? Jeg er i nær relasjon til gutten da jeg er sammen med hans far. Faren hans er og usikker på hva vi skal gjøre med situasjonen. Men jeg har et godt forhold til hans mor, og vi har og vært med å jobbet med disse problemene sammen med de, for å hjelpe henne. Her hos oss har han helt andre regler, vi har 2 barn selv som vi oppdrar på vår måte.

 

Noen innspill?

[Anonym bruker]

Jeg ville kontaktet barnevernet, så avgjør de om de skal inn og hjelpe med mer oppfølging.

[Anonym bruker]

Enig med 22:51. Ta kontakt snarest. Du kan være anonym

[Anonym bruker]

Hvorvidt du bør konbtakte barenvernet eller ikke får du viudere selv. Har bare noen få kommentarer/innspill til ettertanke:

 

Gutten sover sammen med moren: Min tiåring liker å sove sammen med meg når stefaren er borte, ca halve måneden. Hva er galt med det?

 

Barn som er så premature som din stesønn, forblir gjerne veldig små lenge etter de andre. Er enig i at str 116 er lite, men det er ikke sikkert det er SÅ lite. At han ligger etter i utviklingen henger nok sammen med at han er prematur. Han bør begynne å trene, f.eks. svømming eller en ballindrett.

 

Hva gjør dere for å følge opp hans spesielle behov? Faller alt på moren?

[Anonym bruker]

Vent litt her, er denne moren hovedforsørger og faren samværsforelderen?

[Anonym bruker]

Ja faktisk, dette høres litt ille ut!

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 6 som bruker str 122... så 116 ER lite...

 

Trodde at premature skulle ta de andre igjen etter noen år?

 

Han bør få skikkelig mat. Hvis faren synes at dette er urovekkende, så bør han absolutt si ifra!! Stille ultimatum til morden. At hvis hun ikke tar seg skikkelgi av ham, så kommer han til å forlange full foreldrerett.

Hvor ofte har dere han da??

 

Skjønner ikke at faren bare kan stå på sidelinjen og se på dette :-/

[Anonym bruker]

Du kan kontakte barnevernet og lufte bekymringen din, men jeg tror kanskje også at jeg ville forsøkt å skille snørr fra bart så godt som mulig her.

Skjønner jo at det er et helhetsbilde, men likevel:

- At gutten sover i samme seng som moren, er ikke barnevernstoff etter min mening.

- Premature barn kan henge etter i vekst ganske lenge, så det behøver ikke ha noe med kostholdet å gjøre. Vær forsiktig med å stigmatisere eller dra uriktige konklusjoner.

- Morsavhengighet kan handle om så mangt.

- At mor sjelden lager ordentlig mat til ham, er derimot bekymringsverdig, likeledes at han får styre leggetiden selv.

[Anonym bruker]

Han har han annenhver helg, og en dag i uken. Vi har støttet mor mye, men hun faller alltid tilbake i samme spor.

Vi har snakket med henne mange ganger, hun er helt enig med oss i det vi sier, men praksiserer det ikke. Hun reiser på besøk til venninner og er ikke hjemme med han før klokken er 22 på kvelden, og det er altfor sent. Her må han legge seg 20.30, og slokke lyset 21.

Orntlig mat lager hun aldri, for han vil ikke ha osv, sykehuset, der er de på kontroll pga veksten hans en gang i året, er og bekymret, men de har enda ikke satt han på veksthormoner. Han bruker som sagt 116 i klær, og veier bare 16 kilo. syns det er veldig lite jeg da. og mener da han er så liten, så burde han spise orntlig, for å få i seg næringsrik mat. Han har alltid hull i tennene hos tannlegen, noe jeg syns er veldig bekymringsverdig også. Han dusjer ikke selv en gang, og trenger enda hjelp til å vaske seg. Jeg føler hun behandler han etter størrelsen, enn alderen. Burde ikke en gutt på 10 klare å smøre mat selv?

 

kan man være anonym hos bv?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket med moren i første rekke og gitt uttrykk for deres bekymring. Jeg ville også da foreslått å ta kontakt med bv igjen slik at hun (og dere) får den oppfølgingen hun tydeligvis trenger.

 

Nå sier du jo at barnevernet har vært inne i bildet tidligere nettopp på grunn av disse tingene, så jeg får ikke intrykk av at dette er bare synsing fra din side.

 

 

[Anonym bruker]

Ikke alle premature tar igjen etter noen år nei, tror du alle barn er like i utvikling?

 

Forskjell på hvor premature de er, hvor dysmature de er ( SGA-barn ), om de får ernæringsvansker, om de har andre tilleggsvansker.

Mange SGA-barn trenger veksthormoner.

 

 

Uansett, kontakt barnevernet ja. Gutten trenger rutiner og en mor som tar seg sammen!

[Anonym bruker]

HVORFOR I HELVETE HAR IKKE FAREN KREVD HOVEDOMSORGEN???

[Anonym bruker]

dette med at gutten ikke sov i egen seng om nettene, var faktisk noe barnevernet hengte seg veldig opp i da de hadde kontakt med de. jeg og far var også med på noen møter, for å lære om hvordan vi kunne støtte opp.. vi har fulgt alle råd, men hun gjør aldri det... så vi begynner å bli slitne.. men føler det er en kamp å ta han fra henne, ettersom han er så avhengig av henne. han vil jo gjerne sitte på fanget og kose hele tiden.

 

HI

[Gjest]

Hvis moren alltid farter med barnet til venninner osv så synes hun kanskje det er like greit om dere tar over den daglige omsorgen for gutten. Jeg ville nok heller forsøkt det siden bv gjør at dama skjerper seg.

[Anonym bruker]

Mye av det du beskriver er ikke noe noen har noe med i det hele tatt, mens ting som kosthold og det å rekke skolen er viktig.

 

Det er faktisk ikke et krav at tiåringer skal kunne ta bussen alene, eller at foreldre ikke kan hente og levere på skolen...

[Anonym bruker]

hvis dere leser innlegget, så ser dere jo at vi har vært delaktig i å hjelpe hele tiden. tilogmed da de stengte strømmen hos henne, pga at hun ikke hadde betalt, så fikk de sove hos oss, og vi ryddet opp der og. Men barnevernet har aldri nevnt at han ikke har godt av å være hos henne, så derfor har vi jo ikke kjempet om omsorgsretten. vi har fulgt det de har sagt.

 

HI

[Anonym bruker]

Ang oppfølging:

 

 

Har han vært hos en endokrinolog?

 

Tatt skjelettrøntgen?

 

Vært på veksthormonestimering?

 

Er han jevnlig hos ernæringsfysiolog?

 

Bruker han næringsdrikker?

 

Hvis ikke, er dette ting som burde ordnes! Fiks henvisninger hos fastlege, du kan stå på for han!

Ang veksthormoner er det nesten for sent å starte med det nå..barnet har best effekt når det startes helst før 6 år

[Anonym bruker]

Barnevernet mente at han skulle lære seg å ta buss sammen med de andre i klassen som gjør det, ettersom dette var med å utvikle at han ble mer selvstendig. dette skulle han begynne med da han startet i 4 klasse, men det er jo snart et år siden.

 

HI

[Anonym bruker]

At barnevernet foreslår tiltak betyr ikke at man må følge dem. Det er på ingen måte omsorgssvikt å kjøre og sitt barn til og fra skolen.

 

 

 

[Gjest]

Seriøst, dere trenger ikke at bv godkjenner at dere skal be om å ta over den daglige omsorgen. Bv blander seg ikke oppi hvem som skal ha barna.

[Anonym bruker]

jeg sier ikke at det med å sove med mor, og bli kjørt til skolen er omsorgsvikt, men jeg sier det at hun ødelegger hele løpet som er lagt opp med å jobbe med at han skal få det bedre, da hun ikke bidrar med den planen som ble lagt opp med barnevernet.

 

HI

[Anonym bruker]

Hun er ikke forpliktet til å følge den planen. Hun har omsorgen. Det er derimot ikke bra at kosthold er dårlig eller at ungen stadig ikke rekker skolen. Hvis far er overbevist om at barnet ikke har det bra nok får han forsøke å få omsorgen.

[Gjest]

Ikke sant, hvis man føler at omsorgen barnet får er kritikkverdig får man heller gjøre jobben selv.

[Anonym bruker]

ja, men vi trodde at når barnevernet har vært i bildet, og alt som er vert for å hjelpe henne, at ting skulle bli bedre... men det gjør det jo aldri så vi får nok kjempe, selv om det blir vondt, for moren er jo kjempekoselig dame, og ingen tvil om at hun elsker sin sønn, men hun sliter bare med endel ting.

 

HI

[Anonym bruker]

Glad jeg ikke er dette barnet, makan for noen foreldre! Ei mor som ikke greier å gi ham ordtenlig mat og sørge for at han kommer tidsnok på skolen selv etter å ha fått hjelp fra barnevernet og så en far som ikke har vurdet å søke hovedomsorg når barnet ikke har det bra hos mor.