Jeg jobber i bufetat som miljøterapeut og som barn var jeg

[Anonym bruker]

selv under barnevernets omsorg noen år, tror dere jeg kan dra nytte av mine erfaringer som barn, eller burde jeg ikke jobbet med barn som har det vanskelig når jeg selv har vært under barnevernets omsorg??

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det avhenger veldig av hvordan du har bearbeidet dine erfaringer. Hvis du fremdeles har mye bitterhet i deg, og har et nevrotisk forhold til din fortid, i den forstand at du ikke greier å distansere tankene/oppfatningene/holdningene dine slik at du greier å reflektere mer objektivt over det, så tenker jeg at det kan være en ulempe... Da vil du kunne ha lett for å bruke for mye av dine egne greier i møte med andre tenker jeg... Hvis du derimot har et reflektert forhold til opplevelsene dine, og greier å erkjenne at andre kan oppleve sine situasjoner på ganske andre måter, ha andre typer overlevelsesstrategier osv, så tenker jeg derimot at det kan være en stor fordel...

 

Bearbeidede traumer kan gjøre det lettere å møte andre mennesker.. mens ubearbeidede traumer gjør gjerne at du kun møter deg selv om og om igjen i andre...

 

Det er mine tanker:-)

 

Jeg jobber selv i barnevernet, og har noen uheldige opplevelser fra egen barndom. Det ligger fremdeles mye bitterhet i meg på grunn av dette, og jeg opplever at det svekker min dømmekraft..

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på hvor forsonet du er med din egen barndom og ungdomstid, og hvordan du jobber med deg selv når minnene og følelsene dukker opp i arbeidet ditt.

[Anonym bruker]

Det står respekt av din innrømmelse av svekket dømmekraft 21:14. At du er det bevisst, betyr at det ikke trenger å være problematisk, du har et reflektert forhold til det og kan jobbe mot det.

[Anonym bruker]

Jeg jobber også i Bufetat som miljøterapeut, og har en kollega som bodde i fosterhjem, og en kollega som selv har bodd på "guttehjem" som det het den gangen.. Og det er klart at man kan dra nytte av sine egne erfaringer i en jobb. Det gjør jo alle? Jeg har bred erfaring fra barnevernsarbeid, iom at jeg vokste opp i et hjem som var fosterhjem for andre barn, og besøkshjem. Lærte tidlig at barn hadde ulike ståsted.

Forutsetningen for at du gjør en god jobb er jo selvsagt at du har bearbeidet eventuelle traumer du har fra barndommen, og at du ikke jobber det du gjør på feil premisser. Under studiene i barnevern var det feks en dame som selv var barnevernsklient (mistet 3 barn til barnevernet pga omsorgssvikt) og som ønsket å bli barnevernspedagog for å kjempe FORELDRENES sak, og ikke barnas. Det var selvsagt ikke spesielt heldig og hun avslørte seg selv rimelig kjapt, og bestod ikke første året..

 

Jeg synes det er supert at vi er flere på en arbeidsplass med ulik bakgrunn, utdannelse, kjønn, erfaringer og etnisitet:)