er det noe vits i å grue seg?

[jente_80]

til fødselen altså?

 

Jeg er førstegangs og får ofte spørsmål om jeg gruer meg til fødselen. Jeg aner jo ikke hvordan det blir, men at det blir et smertehelvete må man kanskje regne med.

 

Men er det noe vits i å bruke energien på å grue seg på forhånd? Eller er det noen der ute som har noen tips/triks? På det mentale planet, da

[babytassen<3]

Er også førstegangsgravid og blir spurt om jeg gruer meg til fødselen. Og som jeg sier til de at, jeg kan jo ikke grue meg til noe jeg ikke vet hvordan er. Jo, så klart det kommer til å gjøre vondt og sikkert masse smerter. Men, hvordan og hva, og alt det der. Så tenker ikke så mye på det, enda hvertfall..

[Tobarnsmamma!!!]

Det er selvfølgelig ingen vits i å grue seg - det er det jo sjelden. Jeg har født ett barn og venter nr. 2 nå. Jeg gruet meg aldri til fødselen, men kunne vel bare ikke forstå hvordan i all verden jeg skulle komme gjennom det og få et barn ut. Det er jo egentlig helt umulig å forestille seg.

 

Hadde heller ikke forberedt meg noe videre. Men kroppen gjør jo sitt når man kommer i gang. Selvfølgelig er det vondt, men premien er jo så stor at de aller fleste jo sier at dette gjør jeg gjerne igjen. Så nei, det er ingen vits i å grue seg.

[Icedancer]

Hei!

Vet ikke om det er mulig å kontrollere det å grue seg. Jeg gruet meg overhode ikke til første fødsel. Jeg tenkte at ut må jo barnet uansett og på sykehuset er man i de beste hender. Det var jo selvfølgelig ingen fornøyelse å ligge med pressrier, men jeg synes det likevell var en fin opplevelse. Jeg gruet meg heller ikke til fødsel nr to, selv om jeg visste litt mer hva jeg gikk til den gangen. Dette ble en mye raskere men hardere fødsel og barnet måtte tas med sugekopp. Nå er jeg gravid for tredje gang, er ikke kommet så mange ukene på vei, men har allerede tenkt en del på hvordan jeg kommer til å takle dette svangerskapet. Jeg tror ikke jeg kommer til å grue for selve fødselen, men på grunn av en ganske ekkel opplevelse etter barnet var kommet ut så kan det nok tenkes at jeg kan bli noe nervøs når det nærmer seg. Men jeg er blitt lovet god oppfølging og ekstra beredskap når jeg eventuelt kommer for å føde, så det burde ikke være grunn for å grue nei.

Lykke til, kos deg heller frem til barnet kommer, det er ingen vits i å ta problemene på froskudd:)

[NostraStoria]

Det er ikke vits i å grue seg nei. Husk å få en fødselssamtale med jordmor før du skal føde, da får du forklart mer om forløpet, pusting osv.

Kroppen vet hva den skal gjøre, du må bare samarbeide med kroppen og ikke jobbe imot.

Jeg har født 1 gang før og det var det beste med hele svangerskapet, tross av en hard igangsattfødsel som endte i vacuum. Jeg syns ikke det var ille og gruer meg heller ikke til neste fødsel.

 

 

[gulda]

Jepp, ikke annet å gjøre enn å grue seg, for vondt skal det bli!!! ;o)

 

Neida, du aner jo ikke hva du går til, og hvordan det blir for deg! Jeg venter nummer to, og sist var jeg bare så klar for å få ut babyen at jeg ikke brydde meg det minste om at det kom til å bli vondt! Ville bare ta det som kom.

 

Og alle fødsler er jo forskjellig, sies det. Mamma syntes det var ingenting å føde! Selv synes jeg nok det var litt tøffere enn forventet, ja. Men det vet man jo aldri! Så derfor så synes jeg ikke du skal bruke tid på å grue deg for noe du ikke vet hvordan blir!

 

Og uansett om fødselen blir kort eller lang, så blir det en kort del av livet ditt, og premien er enorm! Så tenk på babyen du skal få, gled deg til det, og så skjer det litt av seg selv når fødselen begynner.

 

Fødetips: husk å puste ordentlig! Det hjelper iallefall. ;o)

 

Lykke til!

[harefrøken83]

Jeg tenker at man kan aldri vite hvordan fødselen blir. Men å grue seg er bortkastet energi.. :-) jeg er også førstegangsfødene, og vet ikke hva jeg kan forvente meg... Men jeg nekter å gå å grue meg i 8mnd, for så å gjerne ha en KJEMPEFLOTT opplevelse når jeg føder? eller jeg kan ha en kjempenegativ fødselsopplevelse, men det vil jo bli sånn enten jeg gruer meg eller ikke :-)

 

Jeg har en kjempelav smerteterskel, og er en kjempepyse.. men kvinner har født før! Både modige og pysete kvinner. Da skal jeg også klare det Jeg vil jo ikke leve et liv uten barn! så da må man føde da..

[Tullemamma75]

Er ingen vits i å grue seg nei... Men ikke så lett å la være!!

[Regina Phalange]

Helt enig! Jeg er førstegangsfødende, og jeg må si jeg gruer meg. Ikke sånn at jeg ligger våken om natten eller noe, men får litt hetta så jeg prøver å ikke tenke så mye pådet. De smertene man skal igjennom kan man vel ikke forestille seg, så det er vel ikke noe vits i å prøve.

Men.. jeg hadde egentlig lurt på å ta sånt fødselskurs med omvisning på fødestue etc.. Men så har jeg tenkt meg om litt, og så tenker jeg at kanskje det vil skremme meg mer. Kanskje bedre å ta ting på sparket og satse på at kroppen min, og ikke minst helsepersonellet vil fortelle meg hva jeg skal gjøre når fødselen begynner...

Har noen av dere tatt et sånt kurs på sykehuset?

[Moonfreckle]

Dette blir min fjerde og jeg gruer meg....

Ikke sånn at jeg daglig kjenner på den følelsen, men jeg vet hvor JÆ...IG vondt det var alle de andre gangene, så kan ikke si annet enn at jeg gruer meg.

 

Men jeg gleder meg samtidig!

[trolla <3 <3]

Haha.. jeg får også det spørsmålet hele tia. Syns det er så dumt. Grue seg? Har man noe valg, liksom?? Joda, jeg skjønner at noen er redde osv, men det er jo ingenting annet enn bortkasta energi å grue seg. Kan man ikke heller glede seg til å møte barnet sitt?

[abella]

Første gang jeg skulle føde gruet jeg meg litt. Men nå som jeg er andregangs gruer jeg meg ikke i det hele tatt. Jeg vet hva jeg går til, vet at jeg takler smertene og hvordan jeg skal håndtere dem. Hadde en rask fødsel uten smertestillende første gang, og har søkt på ABC denne gangen.

 

Første gang jeg skulle føde syntes jeg det hjalp å lese saklig informasjon om fødselsforløpet, pusteteknikker, avslapningsteknikker etc. (ikke skrekkhistorier på nettet...) Da føler du deg mer forberedt og trygg på det som kommer, og så hjalp det meg med hva jeg skulle fokusere på under fødselen.

[jente_80]

Tusen takk for gode svar alle sammen

 

Jeg kommer nok helt sikkert til å grue meg etter hvert. Er skikkelig pingle på smerte, er mest glad i comfort! hehe Men som ei sier: "ingen som gruer seg til å se barnet sitt, vel" Den like jeg!!

 

Vi får bare ta det som det kommer. Blir spennende uansett - hele veien! Lykke til alle sammen!!!

[Undretrollet]

Ingen vits i å grue seg, bortkasta energi. Men første gangen gledet jeg meg, og glemte å forberede meg ordentlig på smertene. Ganske rart å tenke på, men jeg fikk helt sjokk over hvor vondt dette egentlig var, og fødselsopplevelsen ble fæl. Så forbered deg på at det ikke bare er gøy...

 

Nå er jeg igang med nr tre, og kan ikke noe for det, men jeg gruer meg...

 

Helt herlig da, når babyen kommer ut, og alle smertene er helt borte, og babyen kommer slengende på brystet ditt!!! <3

[morromor]

Nei, det og grue seg er ting man ikke burde bruke denne flotte tiden på, (om man klarer)

 

MEN, det hjelper å være litt forberedt om hva man skal igjennom og hvordan man vil ha det under fødselen. Desverre blir ofte førstegangsfødene lagt rett i hendene til en jordmor som "styrer" fødselen. Noen synes jo dette er greit. Men Jeg vil tro at flesteparten hadde hatt en bedre fødselsopplevelse om de ble bedre informert om alternativ smertelindring og fødestillinger. De fleste førstegangsfødene føder på ryggen. Noe som er både mere smertefullt og tar lenger tid.

 

Følte akkurat dette skjedde under min fødsel. Det skulle egentlig vert en drømmefødsel, fra det begynte og gjøre vondt til jeg hadde født tok det bare 4 timer! Og det er jo vondt, og da tenker man kanskje ikke på at det finnes bedre og mindre smertefulle måter å komme igjennom dette på en å hive seg over lystgassen. Men det var det ingen som fortalte meg da. Ellers ble jeg jo bare liggende der på ryggen og når jeg skulle presse sto det to jordmødre og dytta hvert sitt bein bakover, mens ei sto vedsiden av meg og kommanderte, press! ikke press! press! og ei å tok imot. Synes nå dette var litt unødvendig mye innblandelse og spurte etterpå om noe var galt siden de var så mange og de stressa så. Da fikk jeg høre; Neida! Kjempeflott fødsel! her var alt normalt og alt gikk kjempefint. Ikke noen problemer her. Da tenkte jeg bare... HVA F.??

Så i ettertid ser jeg jo at jeg hadde hatt nytte av å lese om fødestillinger, smertelindringer, bivirkningene ved disse..

Jo mindre inngrep det er ved en fødsel jo større sjangse er det faktisk at noe skal gå galt. Man tror kanskje ikke dette når man kommer til sykehuset og blir tilbudt diverse. (dette høres ganske sykt ut, men dette er sant, hver gang en fødene får drypp/medikamenter/o.l under fødselen, så registreres en kode, og jo flere koder, jo mere får sykehuset i tilskudd for akkurat din fødsel)

Men uansett hva man velger burde man ha kunnskap om valgene.

-riestimulerende gir vondere rier

-epidural øker risiko for keisersnitt osv...

 

Og er man godt forberedt er det nok lettere og nyte fødselen og fokusere på å jobbe med kroppen å glede seg til det som kommer. Ro, støtte, forståelse og medfølelse er det beste man kan ha med seg på en fødestue (-:

 

Fødsel er en fantastisk opplevelse. På godt og vondt. Uansett hvor eller hvordan den gjennomføres er jo resultatet at du får se det vakre barnet du har ventet så lenge på.

 

Lykke til <3

[megh]

Utrolig hva kroppen takler!!! Jeg syns ikke du skal grue deg. Kanskje du får en skikkelig fin fødsel. Greit å være forberedt på at det er vondt så man ikke får sjokk. Men kroppen pumper så mye adrenalin, og du får hjelp om du vil ha på sykehuset. Dessuten tåler man smerte veldig forskjellig så det andre sier er ikke sikkert du opplever.

Men jeg hadde en fin opplevelse. Vondt? Ja. Men jeg skal gjøre det igjen til sommeren, bare 2 år og 4 mnd siden sist. Og jeg er så glad jeg får oppleve å få barn. Det er en helt sprø opplevelse og fantastisk.

Jeg syns tiden under fødsel gikk veldig fort. Og syns ikke det er verdt å grue seg til. Gled deg heller til å møte babyen, og ta fødselen som den kommer:) lykke til!!!

[junigutt2010venterjulibarn2011]

Jeg er andregans nå, og jeg bare skyver fødselen til side. Det gjorde jeg med førstemann også. Jeg orker ikke bruke energi på å grue meg, for selv om jeg vet hva jeg gå til denne gangen så er det langfra sikkert at det blir likt denne gangen.

 

Og hva er det med de som absolutt MÅ fortelle deg om sin fødsel??? Det provoserte meg skikkelig under mitt første svangerskap, ingen fødsler er like og hvorfor i all verden skulle jeg være interessert i å høre andres historier om hvor vondt det var.

 

Nei jeg gjør so sist, skyver fødselen bort og tar det som det kommer, jeg vet det blir et smertehelvete, men det får vi ta da:))

[NostraStoria]

Mine beste tips er å ikke høre på andres fødsler, mange har en tendens til å overdrive som i den duren: "jeg trodde jeg skulle dø" osv. Jeg hadde absolutt ikke den følelsen og konsentrerte meg kun om pustingen når riene kom, hadde tellesystem på hvor sterke de var osv.

 

Kjøp en cd og få jm til å vise deg pusteteknikk og avspenningsteknikk, det hjelper så utrolig mye når riene kommer! Husker jeg tenkte for meg selv at jeg ALDRI kom til å huske dette her når fødselen sto på, men joda, det var som om jeg hadde gjort det mange ganger før! (Første gangen).

 

Jeg gruer meg ikke i det hele tatt til neste fødsel, nå vet jeg hva jeg går til!

 

[Trultemora er presseklar!!]

Er det vondt? JA,

tenker man akkurat der og da at "dette gjør man ikke igjen?" JA,

glemmer man det med en gang ungen er kommet oppå brystet ditt?? JA!!! <3

 

Alt er glemt når man får ut ungen! Er man så heldig at man får epidural som virker skikkelig så er jo det og bare med på å gjøre fødselen enda bedre!

[Januargull-09 + augustspire-11]

Nei det er det ikke! Du kan aldri vite hvilken type fødsel du får, og mest sannsynlig vil du huske det som en fantastisk opplevelse uansett. Jeg tror at en positiv innstilling, og klare ønsker for hvordan man ønsker å ha det under fødselen, kan gi en ekstra positiv energi til den som føder. Hvis man for eksempel skriver et fødebrev, vil de som møter deg på sykehuset vite litt mer om hva du ønsker/ikke ønsker, og det kan bidra til at du opplever en større trygghet. Mitt beste stikkord for en god fødselsopplevelse er omsorg og trygghet!

 

Ellers er det så forskjellig hva som hjelper på smerter, men jeg har god erfaring med pusting (mannen pustet gjennom hver eneste ri med meg, rolig og kontrollert) og badekar som smertelindring. Utenfor badekaret var lystgassen veldig god å ha!