Angående pressrier..

[Linda :) Har født nr 2 <3]

Jeg følte at jeg ble kvalt under forrige fødsel når jeg hadde skikkelige pressrier. Føler alle det sånn? Jeg hadde dårlige pressrier så fikk en sånn sprøyte i låret for å få de mer effektive som jordmoren så pent sa men følte at det liksom ble for mye, ikke hjalp det heller for ungen måtte bli tatt med vakuum og var stjernekikker atpåtil. Hvordan var din opplevelse av pressriene?

[flypapir]

Med nr.1 var de helt pyton. Varte i 2-3 timer og endte med stjernekikker og vakuum. Jeg var utmattet og klarte absolutt ikke forholde meg til fødselen, husker minimalt.

 

Med nr.2 var det en lettelse å få pressrier. Jeg hadde veldig smertefulle rier fra 6cm, men med pressriene var det bare godt å presse litt, -og pluttselig, etter et par press, var gutten der. Tok en time fra 6cm til han var ute...

 

Så mine erfaringer er veldig ulike, noe dine også mest sannsynlig vil bli Lykke til!

[-˙·٠•●♥ Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ ♥●•٠·˙-]

Med nr.1 hadde jeg pressrier i over 1 time. Jordmor satte drypp og pressriene ble faktisk kortere og svakere, ble klippt og da kom han. (skal også nevne at jeg lå i fødesengen, noe jeg vet nå at bekkenet blir trangere og det er mye vanskeligere å føde)

 

Nr 2 fødte jeg helt naturlig. Jeg stod på knærne (ikke doggystyle, men oppreist) Og ute var babyen på 3 press :-) stående stilling anbefales! (de sier jo uansett at. Nr.2 er lettere)

 

:-)

 

Dette går sikkert bra, gled deg :-)

 

 

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Hehe.... Med første så fikk jeg epidural etter å ha slitt uten å få åpning for deretter å bli satt på drypp, jeg kjente faktisk ikke pressriene så godt heller, var så himla sliten men ble klippt husker jeg. Med andre tøtta fødte jeg uten smertelindring å tok 1 time fra vannet ble tatt til pressriene satte igang (Rask fødsel) kjentest ut som om jeg skulle sprenges husker jeg Men etter 4 press så var gullet ute.. Juhuuuuuu.. Nå er jeg sanneli spent på tredje nurket gitt

 

 

[Linda :) Har født nr 2 <3]

Prøver og glede meg mer denne gangen og vet jo at jeg overlever smertene, det er bare så intenst på slutten og sitter ikke igjen med noe god følelse fra forrige gang, fikk ikke epidural som ønsket og hadde en dårlig jordmor som ikke hverken snakket til meg eller var noe særlig tilstede. Jeg følte meg rett og slett helt alene og ble helt satt ut av smertene og jeg tvang meg rett og slett igjennom alt. Klarte ikke å snakke engang enda jeg følte jeg hadde masse å si, tankene gikk av seg selv. Jeg revnet masse og klarte ikke å sitte på over 2 uker, hadde problemer med å gå lenge av gangen.. mulig jeg klager mye men håper så inderlig jeg kan få "føde selv" uten vakuum og at babyen kommer lett ut. Alle sier at nr 2 blir lettere så jeg håper virkelig det Gleder meg jo så masse til å se lille jenta mi