Skuffet over mine foreldre. Kanskje det bare er meg?

[Anonym bruker]

Skal prøve å gjøre dette kort.

 

Er alene med omsorgen for min datter. Har en herlig kjæreste som er alt jeg ønsker: snill, flink med datteren min, voksen og moden, kjekk, empatisk, morsom......ja jeg elsker ham.

Men mine foreldre, som ennå ikke har møtt ham, har dømt ham totalt. Jeg har med vilje ikke fortalt de noe særlig om ham, fordi jeg hadde en følelse av at dette ville skje.

 

1. Han er for gammel (jeg er 32 og han er 46)

2. Han har ingen utdanning (og da har vi ingenting felles i følge de)

3. Pga at han ikke har utdanning og alder sier de at det kommer ikke til å vare, kanskje maks et år

4. De er bekymret for at jeg har valgt en slik mann og de sier rett ut at de ikke liker det.

 

Ok, så har de sine forutinntatte meninger og det får de nok bare ha.

Men at de sier slike ting til meg, om en mann de ikke har møtt, synes jeg er godt over grensen.

 

Hva tenker dere?

[Himmel og hav]

Hvis ikke du har fortalt dem så mye om han, så danner de seg naturlig nok et bilde utfra det du har fortalt. Det du har formidlet er da hans: alder og mangel på utdanning. Hvorfor var det viktig da du ville "selge inne" kjæresten din?

 

Du får nok la de møte han, og danne seg et eget bilde på grunnlag av den mannen de møter.

 

Jeg tror vel de sier det de sier til deg, fordi de er redde for at du skal involvere deg for dypt i et forhold som ikke vil vare. Kanskje de ser, utfra det de vet, at dere har veldig lite til felles, men at du ikke ser det nå fordi du er forelsket og betatt? De er nok bare omsorgsfulle og redde for at du skal gå på en smell. Ta det som omsorg, men la de treffe denne mannen. Om han er så flott som du sier, så ser de nok det de også.

[Anonym bruker]

Kanskje de er redd for det økonomiske i dette

De uten utdannelse pleier normalt sett å ikke ha noen godt betalt jobb (finnes selvsagt noen få heldige)

Har han en god jobb

Tror nok mine foreldre hadde blitt beskymret om jeg kom hjem med en mann i 40 årene uten utdannelse og kanskje uten jobb

[Anonym bruker]

Har han fast jobb?

Har han greit betalt?

 

Hvis han ikke har dette kan jeg forstå foreldrene dine.

[Anonym bruker]

Hei. HI her

 

Takk for svar. Jeg skal la de møte ham med tiden. Men de sier selv at de ikke ønsker dette på en lang stund. De er svært opptatt av det materielle og det er noe jeg ikke vektlegger så sterkt.

 

Han har en delvis godt betalt jobb. Helt ok betaling, og jobber mye. Jeg forstår at de er bekymret, det samme ville nok jeg blitt. Og siden vi er så nære, mine foreldre og jeg, så sitter deres meninger dypt i meg. Min far har hele mitt liv hatt liten tro på at jeg kan gjøre gode valg på egenhånd (litt gammeldags av seg i forhold til kvinner)

 

Jeg får bare gi de tid, og be de om å gi ham en sjanse.

[Anonym bruker]

Hei, du :-)

 

Jeg er 31 og mannen min er 46, og nå venter vi vårt fjerde barn. Han har ikke noen spesiell utdanning, men jobber i industri, så har vel egentlig aldri savnet det heller, så vidt jeg vet.

Mine foreldre var mildt sagt skeptiske da vi ble sammen for ti år siden, så jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. De var vel aldri så direkte at de SA det til meg, men man forstår jo ofte hva andre mener uten at de nødvendigvis forteller deg det. Og det var ganske tydelig hva de mente om saken.

Det var veldig vanskelig, husker jeg, men jeg var jo hals over hode forelska, så det ble mannen som ble viktigst. Og det er jeg glad for nå! Og det tror jeg faktisk foreldrene mine også er nå. Vi har et meget stabilt og godt forhold, og har hatt det hele veien.

Ta ham med og "vis ham frem", du. Og snakk aldri mer om aldersforskjellen eller utdanningen. Det er jo ikke det som er det viktige. Hvis dere er lykkelige sammen, vil det vise, og foreldrene dine ønsker deg jo bare det beste :-)

 

[Anonym bruker]

Hei anno 08:22.

 

Dette var godt å høre. Jeg får bare holde ut denne beklemte situasjonen. Trtengte en liten solskinnshistorie nå.

 

HI

[Anonym bruker]

Situasjonen er litt uvanlig siden du er kvinne.

Flusst av menn som finner seg lavtutdannede koner, gjerne er det aldersforskjell også. Det blir applaudert, og er visst noe helt annet enn om en kvinne gjør tilsvarende.

[Anonym bruker]

Ja fortsatt er det forskjell på mann og kvinne i slike tilfeller. Og samtidig skriker vi etter likestilling.

 

 

[Anonym bruker]

Hva med å la foreldrene dine treffe han? Så kan de få danne seg et eget bilde av han istedenfor kun gjennom det du sier.....

[Anonym bruker]

De ønsker ikke det ennå. Sier de skal gi beskjed om når de vil

 

HI

[Anonym bruker]

Merkelig holdning av dine foreldre!

Han er ikke "god" nok pga utdannelse osv..

Hva med deg da, du er alenemor, er det noe som er veldig å trakte etter da?

Ikke noe negativt mot deg, men hadde foreldrene mine klaget på en mann så hadde jeg spurt de om det er bedre å være alenemor da?! Du skjønner sikkert hva jeg mener......

[Anonym bruker]

har ikke funnet meg i at foreldrene mine sa slike ting,