Skummelt..

17. februar 2011

Så koselig, en egen ekstra bestefar som hjelper til og underholder datteren din!

HI

17. februar 2011

Nei, jeg føler på meg at det er en ondsinnet sjel, men det er noe godt her i huset også, og jeg lurer på om det er bestemoren min som passer litt på meg og mine.

Har nummeret til ei som kan rense hus for slikt, men føler meg litt dum, tenk om det bare er fantasien min som spiller meg et puss.. Selv om sårene er ekte nok.. Leter nok etter en "naturlig" forklaring fortsatt, men har nummeret lagret i tilfelle jeg ombestemmer meg!

HI

17. februar 2011

Ja, ikke sant, jeg var sikker på at jeg kom til å bli skikkelig mobbet for innlegget, men det viser seg jo at vi er mange som har opplevd forskjellig og det er godt å se, så sliper jeg å føle meg så ga (som jeg kanskje er..)

Spennende det der med bestefaren og onkelen din, litt rart at det skulle være en tilfeldighet! Men hva var det onkelen din ville prate med deg om etter så lang tid da? Var det noe om bestefaren din?

HI

17. februar 2011

Det er godt med slike energier som man føler ikke vil en noe vondt, og som bare sprer gode vibber.. Jeg tror også det er venninna di, hun passer nok på deg!

Klem

17. februar 2011

Jeg vil anbefale deg å få huset renset! De gjenferdene som du kan merke fysisk på en slik måte som du beskriver er ikke særlig koselige å ha i hus. Gjør det nå før det går så langt at du begynner å grue deg til å komme hjem og datteren din ikke vil være hjemme.

Jeg har merket mye slikt. Ser innimellom skygger og konturer av dem også. Stortsett er det bare koselig! Men andre ganger er det sikkelig ubehagelig.

For noen år siden bodde vi i en leilighet der det har vært annen bebyggelse før jeg hadde konstant vondt i nakken og hode. Gikk så langt at jeg ble sykemeldt en periode fordi at jeg nesten ikke klarte å vri på hode. Jeg gikk også alltid med en følelse av at jeg aldri gjorde noe bra nok. Også luktet det ofte gammel piperøyk. Mange ting ble flyttet på, spesielt på stua og til slutt ble jeg lei og fikk renset leiligheten. Det hun som renset kunne fortelle var at det var en gammel mann som ikke likte at jeg ikke gjorde alt på min måte, man må jo gjøre ting på den riktige gammeldagse måten må vite. Så han gikk bak meg og kjeftet på meg, derfor den vonde nakken og hodet.

Også over til noe hyggeligere. Min oldemor som jeg sto veldig nært døde når jeg var 7-8år gammel, jeg var veldig veldig glad i henne og jeg har flere ganger iløpet av årene som har gått merket at hun har vært der. "Hørt" stemmen hennes i hodet mitt som har sagt hva jeg skal gjøre/velge ved et par anledninger også. Etter at ungene ble født er hun innom oftere og sjekker tydeligvis at alle har det bra slik som hun gjorde da hun levde.

For noen månder siden døde min samboers farmor. Og de fleste av oss rundt var glade for at hun fikk sovne inn. Alzheimers som gjorde at hun ikke husket noen på slutten og de siste måndene nektet hun å spise også. I begravelsen så jeg henne plutselig stå ved siden av kista i kirka, litt sånn halvveis gjennomsiktig da men ingen tvil om at det var henne. Og hun smilte så fredelig og fornøyd. Litt etterpå la jeg merke til en mann som sto vedsiden av henne å holdt rundt henne og de så så lykkelige ut.

Et par dager etterpå fortalte jeg dette til svigerfar og han ble veldig stille å gikk å hentet et bilde av sin far (altså farfaren til samboeren min). Han døde tidlig på 80tallet og jeg har aldri sett bilde av han, men det var den mannen jeg så ingen tvil. Det var en veldig fin opplevelse og jeg vet at de begge kommer til å sjekke innom oss med jevne mellomrom!

17. februar 2011

Jeg var i London på en kveldsutflukt som het "spøkelsestur" for en god del år siden.

Vi kom til en gammel bar som het "Ten bells" fikk beskjed om å gå inn på dame toalettet da de sa at det spøkte der.

Jeg gikk inn, følte egentlig ikke noe spesielt, men tok et bilde.

Da bildet ble fremkalt kom en tydelig skikkelse frem.

negativen ble sendt til Kodak, og bildet sendte vi til professor Hygen (parapsykologi) de bekreftet begge at bildet var ekte.

Husker godt en annen gang da var jeg på nattjobb på et sykehus hvorav den delen jeg jobbet i var under oppussing så vi var bare to der.

Det var sommer og varmt så vi åpnet vinduet, i en pause satt jeg i vinduskarmen og vinduet gikk igjen, vindushaspen ble lagt på.

Likte ikke dette, men da vi hørte døra over (tomt der også) gikk igjen og skritt nedover trappa og mot oss uten å se noen da stakk vi.

har opplevd utrolig mye, kommer med mer skal hente gutten min hos bestemor først.

Artig tråd:-)

17. februar 2011

Uff, så mye skummelt!

Jeg har også opplevd en del oppgjennom fra jeg var et lite barn.

Jeg var sykemeldt i en kort periode far jobben pga. depresjoner osv.

Hadde gått gjennom en del ting og var meget sårbar. Det sies at når man er sårbar er man også ofte mer "mottakelig" for noe som ikke vil deg noe godt.

Uansett, lå en morgen i skumringstimene og halvsov etter samboeren var gått på jobb. Plutselig hørte jeg klart og tydelig at ytterdøra gikk opp(den knirket fælt når den ble åpnet.) Tenkte ikke noe særlig over det annet en at samboeren sikkert kom hjem fra jobb pga. han gjerne hadde glemt noe viktig(jobbet rett i nærheten av hjemmet dengang)

Så kjente jeg at noen satt seg ned på sengekanten og la seg ned hvor jeg lå med ryggen til. Da var jeg ganske så våken og antok at det nok engang var nok samboeren som sikkert hadde blitt syk og måtte legge seg. Snudde meg med øynene igjen og la armen min oppå dynen hans..men det var ingen der. Ingen hadde lagt seg under dynen.

Kvapp til som bare juling, setter meg opp i sengen da jeg liksom blir "trykt" ned i sengen av noe jeg såvidt ser.. en skyggelignende ting... Føler jeg ikke får puste, ben og armer er liksom helt lamslåtte og får ikke beveget meg. Vekten blir tyngre oppå meg, føler jeg blir kvalt.. Kommer noen små hvin fra meg der jeg ber denne tingen om å slutte. Etter hvert som jeg desperat prøver å skrike for full hals, kjenner jeg at det sakte begynner å slipper taket..jeg begynner å få førligheten tilbake i kroppen, blir sterkere i stemmen og roper:" Kutt ut, kutt ut! Dra deg vekk herfra, jeg vil ikke ha deg her!" Dette roper jeg om og om igjen til jeg bare ser denne skyggelignende saken forsvinner ut døren...

Fy flate hvor redd jeg var!! Ringte min min med engang gråtende og fortalte dette, hun fikk helt sjokk og trodde jeg tullet først, før jeg klarte å overbevise henne om jeg faktisk ikke hadde drømt, men var våken da det skjedde!

Etter denne epsioden begynte jeg å ha på lyset på da samboeren gikk på jobb om morgen, men opplevde flere ganger noe som "satt" seg ned på senga da jeg lå å halvsov.. Alltid i skumringen... Men var forberedt hver eneste gang, så da jeg kjente at kroppen liksom begynte å bli lammet, skrek jeg det jeg var god for at det som enn var der måtte til h... dra seg vekk!!

Da forsvant det.. Holdt på sånn noen ganger før det forsvant helt... frem til jeg ble gravid og sykemeldt tidlig i svangerskapet pga. jeg kastet opp nonstop de første ukene.. Men "det" prøvde seg et par ganger før det forsvant helt-heldigvis!!!

Vi flyttet i nytt hus kort tid etter dette, og har heldigvis opplevd lite i forhold til der vi bodde før! Det som skjer her er kun litt fottrinn oppe i 2. etasje om kveldene hvis vi står nede og lamper med dimmere som skrur seg opp og ned i styrke uten at vi rører de! Men da sier jeg bare høyt og tydelig at jeg synes ikke det er morsomt og jeg ønsker at "de/det" skal slutte straks! Og da slutter det med engang ;-P Hehe... Greit at jeg blir hørt da:) Men det skjer kun når jeg er alene i et rom eller noe! Aldri når samboer er her.. Det eneste han hører er fottrinnene av og til:) Roper opp til meg om det er jeg som går oppe i 2. etasje og litt sånt ;-)

Kunne sikkert fortalt en haug med, men blir jo nesten litt redd av å sitte å skrive dette selv! Spesielt det som skjedde i den forrige leiligheten...*grøss*

:-)

17. februar 2011