Trenger støtte!

[Anonym bruker]

Gå inn på www.attengravid.blogg.no og følg min vei mot en viktig avgjørelse, og følgende etterpå. Kommenter gjerne

[Anonym bruker]

Hei!

Har vert inne og lest bloggen din.. Det er ikke lett dette.. Jeg har slv vert sammen med min kjære siden vi var 17.. Og da ble vi gravid etter et halvt år.. Slik jeg så det den gangen, var jeg i ferd med å begynne i 2. klasse på videregående.. Jeg hadde planer om høyskoleutdanning, og jeg var usikker på min og kjæresten sin fremtid.. Jeg var redd at et lite barn skulle være mer enn hva vi klarte å håndtere oss i mellom så unge... Vi ville jo da vert 17,5 og akkurat fylt 18 når vi evt fikk barnet..

 

Jeg landet den gangen på å ta abort, mye fordi jeg hadde lyst at vi skulle få bedre tid til å være kjærester og unge før vi tok på oss et slikt stort ansvar..

 

Jeg vil ikke si at jeg angrer på valget jeg tok. Men det har vert noe som har preget meg seinere i livet, når nye valg skal gjøres. Jeg tok dette som en skikkelig oppvåkner, og lovet meg selv at dette var min "en gang i livet!" abort..

 

Synst du ble møtt på en dårlig måte av legen din... Hun tok jo avgjørelsen for deg der og da, uten å åpne for at du presenterte din usikkerhet i samtalen..

 

Vil sende deg masse varme tanker i en vanskelig tid, og håper du kommer frem til et valg som du kan leve med. For det er det viktigeste.. Ikke hva andre mener..

Snakk med barnefar. Det er dere to dette handler om!

Lykke til!

[SuperMoM <3]

Om du er usikker på om du vil beholde eller ikke,så får du ikke se på ultralyden. Det er heller ikke anbefalt med ultralyd om du er usikker med tanke på varige mèn om man går for abort.

 

Jeg tror egentlig du har bestemt deg helt innerst inne.

Du har søkt opp om fosterets utvikling og legger det ut der. Du interesserer deg for svangerskapet og den lille som lever inni deg.

 

Nå har du også kommet så langt at den lille beveger på seg. Og valget vil komme til å bli tyngre dess lengre du kommer.

 

Jeg var usikker på om jeg ville beholde denne gangen.

Jeg har 2barn fra før av og har ikke fått fullført noen utdannelse og hadde akkurat starta i ny jobb.

 

Var inne på ultralyd i uke 7+2. Jeg fikk ikke se ultralyden siden jeg vurderte abort.

Jeg spurde legen om der var 2 i magen min,da jeg mistenkte det. Og det kunne hun heller ikke fortelle.

Siden jeg var usikker så fortalte hun meg at der var 2stk inni magen min og da knakk jeg sammen.

Der og da tok jeg valget mitt med å beholde. Jeg kunne bare ikke ta abort.

Greit nok det blir tungt.. 4barn under 5år. Mye mindre fritid enn jeg har hatt før,men det er livet til 2 små vesen.

 

Min kjære var veldig usikker selv,men jeg sa at om jeg tok valget om abort så ville jeg angre resten av mitt liv. Og jeg visste ikke om jeg noen gang kunne tilgi meg selv.

 

Nå er jeg 22uker på vei i morgen.

Jeg kjenner de små daglig og ser magen bevege seg. Min kjære kommer hele tiden bort og skal ta på magen min <3

Jeg har selvsagt bekymringer om fremtiden,men jeg får 2barn til. Jeg får 4barn å elske og som elsker meg. Jeg kan faktisk ikke be om mer

 

Oi! Ble litt langt det her,men det jeg prøver å komme frem til er at du må ta valget som føles helt riktig ut for deg.

Hva andre mener spiller overhode ingen rolle for det er ditt valg og ingen andres. Jeg regner med at din kjære kommer til å støtte deg om du beholder. Og kommer til å elske barnet like høyt som du gjør.