inspirert:hvordan har DU forandret kjæresten din?

[Anonym bruker]

inspirert av annen tråd: HVORDAN har din kjæreste forandret seg?hvordan har DU snikforandret kjæresten din?

 

ja, rett og slett!

Min sa nemlig i 3-4 år:

jeg er som jeg er og kommer aldri til å forandre meg!

greit nok tenkte jeg, men NOE kan man vel fikse på!

 

Og jeg vet noen vil angripe meg nå, men jeg mener at ALLE forandrer seg i et forhold!

Det er kanskje kjent at kvinner prøver å forandre menn, men de gjør jo også sitt for å påvirke oss også?

eller hva?

 

Jeg mener at man påvirker hverandre og at det bare er sunt om man kan møtes på midten!

Det kan ta årevis, ja, men om man påvirker hverandre i positiv retning, så er det verdt det!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært så lenge i dette forholdet, og har ike forandret noe enda. Men jeg har en plan om å forandre på arbeidsmengeden hans. Han jobber 13-14 timer HVER DAG, selv om han har vanlig fastlønn, og får ingenting tilbake fra arbeidsplassen.

Mitt mål er å få ham til å ta mer hensyn til seg selv enn til jobben.

En gan blir vi kanskje en familie, og da vil jeg at han skal tilbringe litt tid med oss også.

[Gjest Antarctica]

Kjæresten min er ikke et oppussingsprosjekt!

 

Men jeg har jo noen absolutter i et forhold. Det er fordi jeg er klok av skade, og fordi jeg vet hvem jeg selv er og hva jeg ikke er villig til å leve med. Min kjære er nok blitt atskillig mer ærlig... Han må det, for jeg kan så uansett se det på ham om han skjuler noe, eller "spiller glad" når han har det dårlig. Og jeg verdsetter ærlighet framfor alt.

 

Selv har jeg også forandret meg, og det er jeg stolt av. Det dreier seg ikke om kompromisser, men om å se egenskaper hos en person og si til seg selv at dette beundrer jeg hos ham, det vil jeg lære av. Han er f eks veldig rask til å tilgi, mens jeg tygger mer på ting. Der har jeg lært mye, og velger å være mindre selvsentrert i konflikter nå. Det er en lettelse!

 

Og så har han humor på alle mulige ting, også på det triste og bisarre. Det beundrer jeg, fordi jeg selv er litt melankoholiker og dyrker "blåtonene" for mye. En gapskratt er sunnere, så der prøver jeg å følge hans gode eksempel!

[Anonym bruker]

Vi har ikke forandret hverandre i negativ forstand, men vi har tilpasset oss hverandre...og det er positivt:)

[Anonym bruker]

utrolig bra Pashla!

må si meg enig i deg og dine erfaringer!

 

Min er også en humorist, og jeg en melankolisk person, men jeg jeg SÅ glad for alt jeg har lært av han!!!!!!

(eller HAM, her kommer vel stavekontrollen inn, aldri lært meg det der...)

 

uansett: jeg har alltid tenkt at jeg trenger en person jeg kan snakke med, men ser at jeg trengte en som fikk meg til å le!

 

Og selvfølgelig er det et poeng med alt man SELV har lært/forandret seg!

Jeg har kanskje lært mer om tålmodighet.

[Anonym bruker]

Hee morsomt innlegg..

Jeg har forandret massse på min kjære gjennom 3 år. Fikk beskjed da vi ble kjærester at jeg måtte være snill med han (uerfaren med kjærester) og la han få besøke kompiser når han ville osv...

Det som har skjedd er at han sjelden besøker kompisene sine, fordi han heller setter pris på å være hjemme med sin søte (meg) og slappe av

Han ga meg også beskjed tidlig i forholdet at han ikke ville bli noe kjerring... altså han mente at jeg ikke kunne forvente særlig husvask osv..da måtte jeg finne meg en annen... (altså han var v eeeldig ungkar).

 

Men NÅ er alt det der hverdagslige ting som han vet ikke blir gjort av seg selv. Altså: Han har blitt huslig av seg

Han har også blitt mye mer utadvendt enn han var tildigere.. Sikkert pga jeg er en veldig frittalende person. . og d smitter sikkert over

 

[Anonym bruker]

godt sagt! hør, hør!

[Anonym bruker]

Klesstil

hår

Venner

hobbyer

prioriteringer

jobb

 

har jeg "fikset" på mannen min:)

[Anonym bruker]

Da jeg først traff kjæresten min, sa jeg til han at det var uaktuelt for meg å være sammen med noen som røyka (noe han gjorde), så etter at vi hadde hatt kontakt i en ukes tid, sluttet han å røyke! :-)

Ellers har jeg fått han til å bli mye mer åpen og ærlig.

Ellers er det vel ikke så mye som jeg kommer på...

Han er en flott fyr slik han er! :-)

[Anonym bruker]

Da jeg møtte han, hadde han flere kamerater som jeg ikke likte. De pleide å skru bil sammen og sånn, og han kom gjerne seint hjem, møkkete og ekkel. Heldigvis fikk jeg han til å innse at det var bortkastet tid. Disse kameratene hadde jo ikke noe liv, ingen ambisjoner.

 

Han hadde en helt jævlig lenestol som han hadde fått av moren sin, den måtte kastes før jeg orket å bo sammen med han. Han klager fortsatt over det selv om det er snart 7 år siden, men han vet nok at jeg hadde rett. Det går ikke an å spare på sånne søppelmøbler.

 

Han pleide å høre på Dimmu Borgir og andre sånne "band", men det har han heldigvis sluttet med etter at jeg gjorde det klart at det var uakseptabelt. Jeg har lært han å like kvalitetsmusikk.

 

Jeg er så fornøyd med mannen min nå! Han er akkurat sånn som jeg vil han skal være!

[Anonym bruker]

Tar han som han er, jeg

[Gjest Antarctica]

Hihi, morsomt! han drakk sikkert øl også, tenker jeg, men du har overbevist ham om at vinho verde og rooibos-te er sunnere???

[Anonym bruker]

Det kan du glemme. Gjør han ikke noe med det nå i starten engang blir det aldri bedre.

[Tante Blås Squaw]

Da jeg fant ham, var han singel.

Nå er han gift med meg.

 

My work here is done.

[Anonym bruker]

når jeg tenkte om hva jg hadde forandret så var der faktisk ganske mye, men alt til det bedre.

 

når vi ble sammen var han litt yngre enn meg,17år. aldri bodd for seg selv,aldri styrt økonomien bra,drakk og jobbet og gaming var de eneste innteressene hans. han ble også sett på som gjengens klovn med masse humor,

 

idag er han pappa til mitt barn,drikker veldig sjeldent pga han ikke vil det, møter kompiser når muligheten byr seg, snakker med respekt til andre mennesker og forventer at de gjør det med han.

er verdens snilleste "tøffel" kjæreste, gjør alt for meg og barnet;D

 

 

[Anonym bruker]

Forandret og forandret.. Vi har vel bare blitt mer voksne begge to.

 

Jeg jobbet siden jeg var 16 og møtte han når jeg var 17, Han jobbet ikke og jeg tror han fikk et puff i ryggen for å begynne å jobbe

 

Han bodde hjemme hos sine foreldre og jeg bodde hos mine.

 

I dag bor vi i huset vårt som vi har kjøpt og vi har giftet oss

 

Jeg har fått høre at når jeg kom inn i bildet så ble han forandret og mer voksen av seg.

 

Jeg vet i hvertfall hva jeg IKKE vil forandre på han og det er;

måten han får meg til å le når jeg egentlig er sint:p

måten han ser på meg når jeg er helt tullete og svimete

måten han får meg til å føle når jeg legger meg i armkroken hans

 

Jeg er glad jeg har min mann for jeg kunne ikke fått noe bedre enn han altså<3

[Anonym bruker]

Man vokser da sammen, man setter forventninger til hverandre og oppfyller dem. Han er en helt annen nå, enn hva han var 10 år siden, akkurat silk som jeg. Livssituasjonen har forandret seg. Familiesituasjonen er har forandret seg.

 

Andre mindre ting som klesstil etc. har jo også forandret seg, men det er jo ikke naturlig å gå kledd slik man gjorde for 10 år siden, har jo noe med at motebildet forandrer seg også, man kjøper da nye ting. Klesstil forandrer seg jo også med arbeidet man har, og går man fra å jobbe på gølvet til å jobbe på kontor så er det jo naturlig at man ikke lenger går i slitte dongribukser under en møkkete kjeledress.