Gå til innhold

Blir så provosert av min naktive og overvektige sønn!!! Er nok veldig upedagogisk, men vet ikke lenger hva jeg skal gjøre:-(


Anbefalte innlegg

Dette plager livet av meg. Jeg har en 17-åring som bor hjemme.

Han går på skole, trener ikke og i fritiden ligger han på rommet og spiller eller ser på film. Han kan ligge der en neste en hel helg i strekk.

Han har kjæreste og er en del sammen med henne også.

Tipper han er 115 kg /180 høy, altså overvekti.

Jeg tar det opp med han gang på gang, prøver på en grei måte og be han være litt mer aktiv, ta vare på seg selv og kroppen sin, men det går ikke inn, han bare overhører og nærmest ler av hvor hysterisk jeg er.

 

Noen tips hvordan jeg skal håndtere dette ?

 

Fortsetter under...

Har dessverre ingen råd til deg..

 

Var selv sånn da jeg var yngre.. Bare at jeg ikke var overvektig.. Faktisk undervektig enda i den alderen.. På min tid iallefall var det svært upopulært å trene, var helst sånt man prøvde å styre unna..

 

Dessverre er det ingen lett måte å klare å nå inn til ungdom angående dette temaet..

 

Lykke til! Håper han slipper å ende opp som meg.. Er i dag 29 år, ganske så overvektig, og har i tillegg fibromyalgi med svært mye smerter.. Holder iallefall endelig på å komme igang med god trening..

Er kjæresten også overvektig? Kanskje alliere deg med henne? Dersom hun er normalvektig og aktiv vil jo sikkert også hun syns det ville vært bedre om han var mer i aktivitet og hadde en normal vekt.

da får du ta tak i ham skikkelig. Ta vekk data, TV, spill osv, og si at dersom han skal bo i ditt hus, får han se til å skjerpe seg! Du får kreve at han skal ta vare på seg selv på en skikkelig måte, for du har ansvaret for barnet ditt. Nå er han imidlertid blitt såpass voksen at han burde skjønne dette selv, men hvis han skal være trassig, så får du behandle ham som et lite barn. Han kan få tilbake godene sine (data, TV, spill osv) når han har vist at han kan følge reglene, og det bør være en husregel at ingen i huset får lov til å ligge å dra seg hele ettermiddagen/helgen. 2 timer på kvelden er OK, men da skal lekser være gjort, og han skal være aktiv 2-3 ganger i uka.

 

Stram ham opp kvinne, snart skal han bli en eller annens mann og kanskje han også skal bli far. Og en mann som oppfører seg slik og er så dårlig på å ta vare på seg selv er det ingen kvinne som orker i lengden ;) Han vil takke deg for det om noen år, når vettet har kommet tilbake :P

Det jeg tenker er at han fortsatt er et barn, og at du derfor er ansvarlig for dette. Her må du stramme inn! Det er da du som bestemmer? Hvorfor la du han få lov til å ligge og late seg slik?! Og hva med kosthold, spiser ere sundt? Eller er hele gjengen overvektige? Isåfall får dere hive ut tv og data, og komme dere ut, hver dag. Det syns jeg faktisk du må gjøre alt som det er, for din sønns skyld. Dette er ille!

Og om han provoserer deg, så m du skjønne at det er DU som har latt dette gå altfor langt!!!!

 

Stakkars barn!

 

Og derfor må du våge å bli en streng forelder som er tydelig og bestemt. BEgynn med en samtale i morgen, men du må selv skjønne alvoret først.

 

Og så får du i vrste fall true med å frata ham goder, som penger, utflukter, spill, data, tv osv...

 

Dette er faktisk alvorlig!

 

Dette klarer du! Tenk på at dete er den søte lille babyen du en gang fødte, og at du vil ham alt godt. Og det er ikke å veie over 100 kilo...

 

MASSE lykke til!! :D

Annonse

Takk for svar:)

Det er helsen jeg tenker på, overvekt bringer med seg så mye +

at jeg ikke kan tenke meg at han føler seg vel med hengemage og mannebryster. Huff jeg får så vondt i meg.., vil jo at han skal ha det bra.

 

Håper det går bra med deg og treningen, masse lykke til :-)

Gjest Antarctica

Holder med de myndige damene i tråden her.

Du trenger ikke bli hysterisk, men si kort og rolig at i ditt hus følger man dine regler, og at en av reglene består i at ingen får lov å råtne på rot.

 

Gi ham ansvar og oppgaver, at han f eks skal måke snø. Bestem når måltidene er og hva de skal inneholde. En gang i uka, f eks på fredags ettermiddag, kan han jo få ansvar for å lage en god middag til dere? Be kjæresten også, så blir han sikkert mer motivert.

 

Og sørg selvsagt for å handle inn sunn mat. Hurtiggreier som nudler er fettbomber. Store skåler med bananer, epler, knaskegulrøtter og cherrytomater er faktisk populært også hos denne generasjonen.

Han er 18 om noen dager, så snart myndig, men han bor hjemme så vet jeg må sette mer grenser. Jeg trenger å høre det.

Har nok vært for redd for å ødelegg selvbildet hans og har alltid vært opptatt av å lære barna at man skal være fornøyd med seg selv, akkurat slik som man er. Men overvekt som går på helsen løs er noe helt annet.

 

Kjæresten hans er tynn og sunn, jeg og mannen min lever sunt, kostholdet hjemme er sunt. Vi lever travle liv, jobber mye, er aktive og jeg trener og tar vare på meg selv. Så forbildene burde være bra.

 

Han har nesten alltid vært noe overvektig. Er veldig glad i mat, og

har nok siden han var ganske liten spist godter i smug. Når han har hatt noen penger så har han kjøpt godter. Det er faktisk ikke så lett å ha full kontroll hele tiden og jeg blir såret nå man har overvektige barn blir stemplet som ressursvak og dum som foreldre. Det er vi ikke, men jeg har nok vært for snill og lite grensesettende i forhold til inaktivteten hans, ja det innrømmer jeg og angrer bittert på. Han trente forresten ganske mye før.

Jeg var også litt overvektig i oppveksten, og hver gang mamma skulle prøve å ta opp temaet overvekt følte jeg meg litt verre, og spiste litt mer.

 

Tror du skal bare la han få være i fred. Han må finne motivasjonen selv for det hjelper ikke å mase om slikt.

Jeg tok det opp med henne, og etter hun sluttet med masingen, så fant jeg motivasjonen selv. Inni meg.

Helt enig med 22:11. Hadde det på akkurat samme måte selv. Best å la han stakkars være i fred. Jeg tipper det ordner seg etterhvert hvis du sluter å mase.

jeg anbefaler (uten å ha erfaring på dette felt selv) men det som slo meg, var at dere osm foreldre må få gutten med på aktive ting som dere tenker han kan like. Feks ta en fjell tur på ski, ha det gøy sammen. Ta en tur sammen å spill biljard /bowle / stå på skøyter / spill fotball etc etc..

Ha det gøy sammen og se om det er en mulighet om det er noe han kan begynne på. Melde seg inn et sted, spille fotball , kanskje amerikansk fotball, eller ishockey eller trene på treningstudio. eller kanskje han liker godt å sykle? Da er jo sesongen for det snart, ikke lenge til våren....

 

Jeg kommer selv fra en familie som aldri gjorde noe sammen, foreldre osm ikke hadde det godt sammen. Og jeg hadde hesteidrett som min ting i noen år.

Er selv mye inaktiv og bruker mye tid på pc og bak tv...

 

Ønsker deg og din sønn lykke til :-)

Veldig godt å høre noen selvopplevde erfaringer fra dere to over her.

Jeg ser jo ansiktet hans når jeg tar det opp og skjønner at jeg muligens gjør vondt verre. Kanskje jeg må la han være i fred, motivere, men ikke mase........

 

Annonse

Takk du :-)

jeg tok han med på div. aktiviteter når han var yngre, men nå er han nesten 18 år og ikke så mye med oss lenger ;) det han gjør utenfor hjemmet er sammen med kjæresten...

Til de to eksovervektige over her: Nei, selvsagt hjelper det ikke kun å MASE, man må mene det og gjøre noe med det!

Og heldigvis har ikke din sønn blitt helt isolert pga problemet, han har til og med en kjæreste! :)

Men uansett hvilken vekt en ungdom har, er det foreldrene som bestemmer over tv og databruk, og her høres det noe ekstremt ut! Så uanhengig av vekta, må denne gutten aktiviseres og stilles krav til!

 

Og sånn sett trenger ikke engang vekta å nevnes, men livsstilen hans. Men masing er grusomt, så her må hele familien instilles på nye vaner og et enda mer aktivt liv, samt strengere grenser.

Du skjønner jo tydeligvis ikke. Det er utrolig flaut at foreldrene tar opp et slikt tema. Særlig om og om igjen. Det betyr blant annet at mamma eller pappa ikke er fornøyd, er skuffet og flau over oss som mennesker.

 

Det er utrolig sårende, og ikke minst, gjør at mann har lyst til å trasse og samtidig beskytte seg selv.

 

 

For all del ikke gjør som mange andre sier her. Gjøre det med tvang og straff. Erru spenna gæern.

 

Var selv overvektig da jeg var tennåring og det gjorde det ikke bedre at mamma masa, kjøpte dietter, pulver o.l. Gjorde det bare verre. Og følte at jeg ikke var bra nok for mamma og en stor skuffelse.

 

Du kan jo prøve og prate med han og høre hva HAN vil. Og hvis han vil ned i vekt så prøver du og hjelpe. Men hvis han ikke vil så hjelper det ikke. Dette må han ville selv.

Han er snart en voksen mann som må ta ansvar selv. Når du ikke har fått meldt han inn i Turistforeningen til nå, kan du bare glemme det. Hvis han i framtiden skulle bli mer aktiv, er det av egen interesse og vilje. Men - let's face it - sannsynligheten er vel veldig liten for det.....

 

Klart han ler av deg - det er 17-åringer programforpliktet til.

Det er en vanskelig situasjon å være i for dere begge, tror jeg. Er han så overvektig som du tror han er så vet han det nok godt selv, og da kan det også hende at det går løs på selvfølelsen hans. Synes ikke du skal fokusere så mye på vekta, men gjøre det du kan i form av begrensing av kosthold og stillesittende aktiviteter hjemme. For selv om han nesten er voksen så bor han hos deg, og jeg regner med at han ikke har kjøpt seg TV og data for egne penger. Selv vokste jeg opp og var litt lubben (ikke feit), men fikk det for meg at jeg var forferdelig stor pga av press fra foreldrene mine om at jeg alltid måtte være aktiv og passe på hva jeg spiste. Det sendte meg inn i en spiral av forskjellige spiseforstyrrelser som jeg enda sliter med, i en alder av 25.

 

Ellers er det ikke så mye du kan gjøre, egentlig. Litt seint nå. Fokuser på godt kosthold og hold et godt eksempel, men til slutt er det faktisk han som har ansvar for dette selv. Du må nesten stole på det arbeidet du allerede har gjort, med andre ord. Tenårene er vanskelige, og siden det virker som han har en dårlig forbrenning (siden resten av dere er normale) er det bare noe han må lære å leve med.

Tror dere misforstår... Straff, ikke pga vekta!! Men om han sitter en hel helg foran dataen...?! Herregud, skal han liksom få lov til det, da? Stakkars lille guten? Nei, han trenger grenser, men enig i at det ikke trengs å fokusere på vekta! Isåfall i en meget rolig og saklig tone, om dere kunne fått til en ordentlig samtale om det.

Hvis ikke syns jeg bare det kan fokuseres på at han virker som en lat og tafatt type, som trenger en dytt i rompa!!!

 

Og selv om deres mødre ikke gjorde det rett (med masing om vekt, kjøpte dietter(!!)pulver osv), kan noen andre faktisk få det til. Tenk at dere som slet slik unner en annen det samme, det syns jeg er rart!

 

 

Jeg hadde nok holdt meg på rommet og trøstespist om min egen mor var provosert over meg og la ut om meg på nettet.

 

Du sier at han har egentlig alltid vært overvektig, så da er det vel deg selv du skal være provosert over.

Hva med og sambarbeide litt med kjæresten hans?? Snakk med henne og finn ut hva hun mner om saken;) Det er garantert MYE enklere at hun motiverer han til og bli sunner...

 

Få henne til og få han med på "romantisk" turer i skog og mark og til sunne romantisk måltider..

 

Hadd jeg vært 18 år og mamma og pappa skull ha dratt meg med på joggeturer ol hadde jeg steilet;).

 

Jeg regner med at han bor gratis og dermed er det din plikt og sørge for at det IKKE finnes usunn mat i huset, men at det finnes gode snacsalternativer. God men sunn mat;)

Hva om du tilbyr deg å betale for ett abbonement på ett treningssenter om han lover å bruke det? Poengter at du vil gjøre det fordi han er altfor inaktiv - og hold deg unna bemerkninger om overvekt o.l......

Jeg er på alder med denne gutten selv (et år eldre), og TRO meg, det vil garantert ikke fungere å true ham med å ta fra ham PC-en, TV-en eller ta kontroll over livet hans. Hadde mine foreldre forsøkt å ta fra meg mine ting for å få kontroll over mitt liv hadde jeg rett og slett pakket sakene mine og dratt. Om et år er han sannsynligvis ferdig med vgs, og kan lett flytte til motsatt ende av landet - hva skal du gjøre da? Ringe ham morgen og kveld og spørre om han har husket å ta femten situps og spist opp grønnsakene sine?

 

Sett deg ned og ta en prat med ham. Vær dønn ærlig. Overvekt tar liv! Og jeg sier ikke det for å skremme alle som har noen kilo for mye; det jeg mener, er at det er en grunn til at det knapt fins mennesker over en viss alder som er sykelig overvektige. Hjertet, lunger og skjelett tåler ikke for mye vekt i lengden. Dette dreier seg ikke om at din sønn er feit, lat eller ler av deg, dette er ikke en sønn-mor-konflikt; dette dreier seg om at det er skadelig for helsen å være så overvektig. Et kjapt overslag viser at sønnen din har en BMI på 35,5 - hvilket jeg neppe trenger å presisere at er langt høyere enn sunt er ... Fortell sønnen din rett ut at hvis han ikke gjør noe med helsen sin nå, kommer han til å angre på det. Og for all del: IKKE mas på ham. Det eneste du gjør når du maser, er å overføre ansvaret til deg selv. Han kommer til å skylde på deg når han har sjansen, og slække av så fort han får sjansen. Si at du gjerne hjelper til hvis han ber om det, men at du fra nå av kommer til å legge temaet dødt, og at det er opp til ham å ta ansvar for sitt liv. Hvis han ønsker å ta apatiselvmord, så står han fritt til det - som du sier er han snart myndig. Ditt ansvar som mor er å si fra, ikke å holde dem i hånda resten av livet. Det er for sent å begynne å lære ham gode treningsvaner når han er myndig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...