hvor involvert er pappaene i stell\kos\lek\mating\legging av barna deres?

[myboylollypop]

...føler meg litt som en alenemor i forholdet for tiden

føler alt er opp til meg, sambo mangler intiativ......hvordan få dette til å snu?

[EllaMaria]

Hvor gammel er babyen din? Hvis han/hun er veldig liten, kan det godt hende at samboeren din ikke helt klarer å relatere seg til babyen og synes den er "kjedelig" osv., men at det blir bedre etterhvert som de får mer kontakt..?

 

Jeg er veldig heldig, for min samboer driver egen business og jobber stort sett hjemme - og han er veldig involvert i sønnen vår på nesten fire mnd. Han skifter mer bleier enn jeg gjør, og hver morgen har han ham i to-tre timer mens jeg får sove - gir ham frokost og leker med ham. Jeg får også en "frikveld" hver uke der han insisterer på at jeg skal dra og treffe venninner, drikke litt vin og kose meg, så tar han lillegutt hele ettermiddagen og kvelden.

 

Hva om du får samboeren din til å ta babyen en hel natt, slik at du kan få sove? Da får han se hvordan det er å ta seg av en baby - etter samboeren min gjorde det, fikk han stor respekt for hvilken jobb det er, og tar gjerne en av nattmatingene med flaske for at jeg skal få slippe litt. :-)

[KristineMed2Sønner<3]

Han er like involvert som meg. Nå er yngste snart 6mnd, å eldste er 3 år og 4mnd.

 

Men han slet litt med å binde seg til førstemann når han var liten, men plutselig etter maaange lange prater og jobbing, så kom det frem at han var redd for å gjøre feil, redd for å ta over for mye for min del, da jeg fødte i uke 34 med førstemann, å jeg var veldig syk å lå på sykehus de første ukene, hvor det var mye han som måtte ta seg av han når han lå på nyfødtintensiven. Han hadde forferdelig dårlig samvittighet for at han "tok fra meg" den første tiden med barnet mitt... Huff, så etter det kom frem, så løsnet det, å han ble verdens beste pappa. Nå er eldstemann en skikkelig pappagutt, hehe..

 

Å nå med yngstemann er han der like mye som meg, så det er så godt!

 

Kan nok hende dere bør ta en ordentlig prat, å få avklart litt hva som er årsaken?

 

Stor klem!

[Gjest Mentha og ♥Keiseren♥]

Ikke så veldig mye... Er ganske så alene om det meste egentlig! Her har mannen to jobber, dvs han har måttet ta over min jobb siden jeg er i permisjon og har hatt forbud mot tungt arbeid pga ks (vi bor på gård, og mannen jobber fullt ved siden av). Så jeg forstår han fullt ut når han drar hjemmefra tidlig på morgenen og ikke er ferdig med arbeidsdagen før utpå kvelden... Likevel prøver han å være god pappa og samboer når han kommer hjem, og pludrer og koser litt med lillegutt, og gir meg en klem og innimellom lager middag eller rydder og fikser litt inne. Men han trenger så sårt med søvn at han til og med har måttet flytte inn på gjesterommet for en periode, og det er ganske stusselig

 

Så, i konklusjon, han er ikke i nærheten av å være så involvert som det han skulle ønske selv! Men nå skal vi ha gradert og delt permisjon utover våren, så han får to dager i uken sammen med lillemann, mens jeg får begynt å jobbe litt igjen. Det gleder vi oss begge til

[Gjest JuniGull10 og mange drømmer...]

Han er engasjert og veldig flink. Men det er viktig å la de gjøre ting på sin egen måte! Fortell han at det gleder deg de gangene han har hjulpet deg på noen måte og fortell det rett etter at han har gjort det... Mannen min lever iallfall lenge på slik skryt... Det gir han selvtillit.

 

En annen ting er alder på ungen. Mannen min har sagt selv at det er først nå de siste 2-3 mnd han virkelig føler at han har knyttet bånd med sønnen vår (han er 8mnd). Han syns det var vanskelig når jeg fullammet og nattammet, men hvis sønnen vår våkner om kvelden nå, så skal han f.eks. ikke ha puppevåpenet mitt, men det holder kanskje med en pappaklem!

[LiMette og lillegutt]

Far her i huset er veldig engasjert. Jeg er jo hjemme i permisjon med lille på 3 mnd, men når han kommer hjem mater han, bytter bleie, bader og legger på lik linje med meg. Vi har det veldig likestilt hjemme. (Jeg tar meste husarbeid nå som jeg er hjemme da, men ellers deler vi likt på det også.)

 

Det skal sies at han var litt usikker helt i starten, og han syns nok at det da var best at jeg tok meg av baby mest. Men jeg passet på å påpeke at det var like bra når han gjorde ting, og var også bevisst på å la han gjøre ting på sin måte. Henger ikke over skuldra hans når han skifter bleie osv. Retter heller ikke på det han har gjort, selv om klærne ikke alltid matcher i mine øyne. Det er da litt sjarm også syns jeg:)

 

Tror du bare må booste selvtilliten hans litt jeg! Fortell han at han er flink, og at babyen trenger at han engasjerer seg for at de skal få et godt og tett forhold. Finn det positive i det han gjør, så kanskje han tør å komme mer på banen:)

[blablablu]

han steller sjelden, kun visst jeg ber han eller om jeg ikke er i huset, jeg ammer, så han mater ikke ofte heller, kun visst jeg er ute og lille får flaske, legging aldri, kos liker han og lek av og til..men han liker helst å ligge på sofaen å se tv med lille på magen..men lille begynner å bli lei det og vil ha utfordringer og oppmerksomhet..og han er jo sliten etter jobb stakkars...akk ja..håper innstillingen endres før han skal ha perm..

 

og ja jeg og føler meg alene..

[siz85]

Jeg har også følt meg veldig alene, begynner å bli bedre. Jeg spør han endel om han ikke kan bytte bleie, ha litt magetrening eller leke med henne. Synes det er rart at han ikke synes det er gøy å bare ligge å se på henne når hun leker og pludrer. Er jo så herlig! Hun liker godt at vi er der litt, selv om hun er veldig flink til å ligge å leke for seg selv.

 

Vet jeg går hjemme hele dagen, men spesielt i begynnelsen så savnet jeg også at han hjalp mer til i hjemmet. Tiden strakk liksom aldri helt til.

 

Snuppa nekter å ta flaske så jeg får aldri en "fri kveld" eller kan sove lengre.

[gutt 10]

Har også følt meg alene om ansvaret, trodde en stund at mannen min rett og slett ikkke var så interessert. Men da tassen var nyfødt skulle han ammes hele tideen, så det var ikke så lett for pappa å komme til, dessuten ble lillegutt veldig knyttet til meg fordi han ammet så mye. "Ond" sirkel. Men har forandret seg dramatisk etter rundt 3-4 mnd når det ble mindre mat og mer lek og kos. Fantastisk å se kontakten far og sønn har i dag!

[bitthen]

De første 2-3 mnd var det vel egentlig jeg som stod for stellet av mini, dag som natt. Men etter hvert tok pappan mer og mer initiativ til kos og stell.

 

Synes han er en fantastisk pappa (men det visste jeg jo da jeg "valgte" han - det var jo faktisk et av kriteriene, hehe)

 

Tror han var usikker i starten, og så var det jo full pupp hele tiden. Jeg var også lite flink til å gi fra meg ansvaret.

 

Han jobber 2 uker og har fri 2 uker. Nå som jeg er i perm, har jeg hovedansvaret for mini, men han står gjerne opp med han og tar kveldsstellet. Han leker også mye med han. Nå er det jo slik at pysjen ikke kommer av før jeg står opp om han har han om morgenen, og grøtflekker er det jo overalt. Men gutten får jo mat og koser seg i den myke gode pysjen så det gjør egentlig ingen ting. Når han har perm han jo han hovedansvar for mini - og jeg tror det skal gå greit.

 

Men om babyen din er liten kan det ta litt tid før pappan engasjerer seg Og så må vi være forsiktig med kritiseringen

[Gjest]

Ingenting.

 

Men jeg er helt alene, pappan har selv valgt å ikke ha noe med oss å gjøre. Men vi klarer oss jo. Litt sliten bare.....