Min 5 feil....

[TrymTroll]

For det er sånn det føles... det er nødt til å være noe feil med meg!!!

det hele er over før det har begynt.... Jeg har helt paranoia nå!

 

For 1 år siden nå ble jeg(25) og min forlovede(30) enige om at vi skulle ha barn sammen. alt gikk etter planen, jeg ble gravid, g vi ropte det til HELE verden! 2 uker etterpå gikk det galt. for 3. gang for meg(de 2 første lite planlagt, og ikke så veldig ønsket) men, med dette kom det jo frem at det var flere som prøvde, faktisk nesten alle gjorde det, hans søster og hans bror, de er nå lykkelig gravide og snart foreldre!

(-----jippi....-----)

Og ikke nok med det, men nå er gså hans andre søster gravid, uten å egentlig ville det....

(... shhg....jippi..)

Så jeg skal bli "tante" x3 nå. en i slutten av februar, en i april og en på høsten....

 

Han har også en datter fra før av, som vi har på full tid, hun blir snart 6 nå, jeg flytta inn hit når ho var 3 år, så han syntes jo at jeg er "mamma"

 

Og forventer at jeg elsker å ha den rollen som reserve mamma.

Mens sannheten er at det bare gjør det ekstra surt nå og er en knstant på minnelse at det er MEG det er noe galt med, og iallefall ikke han.

 

Men, man skal jo bare "slappe av" og "ikke stresse" for da blir det visst så mye bedre.

 

 

 

[Erle79]

Dette skjønte jeg ikke helt. Har du mistet nå nylig for femte gang? Sånn at de tre siste svangerskapene har vært med forloveden din? Og du mister ganske tidlig i svangerskapene?

 

Jeg skjønner veldig godt tankegangen din om at verden er urettferdig. Det føles som om babyene bare popper frem både her og der, og ekstra provoserende er det når andre ikke har planlagt det en gang! Når jeg kom tilbake på jobb etter min første abort (som var i uke 13 og tok helt knekken på meg) ventet 6 av 10 kollegaer baby den våren jeg skulle ha fått, det var en tøff vinter... Men jeg var veldig åpen om hva som hadde hendt, og alle rundt meg visste at jeg hadde vært gravid og var veldig lei meg for å ha mistet. De tok dermed hensyn når de snakket om svangerskapene og babyene som etter hvert ble født.

 

Hvis du allerede har mistet fem ganger har du krav på utredning for habituell abort, du vet det, ikke sant? Kanskje de finner ut at noe er galt med deg, forloveden din, eller kombinasjonen av dere to. Men ofte får man ikke noe svar, for det er faktisk mulig å ha uflaks mange ganger på rad, bare trill en terning og se! Jeg hadde et perfekt første svangerskap, tre bomskudd, og så et flott svangerskap igjen. Det føltes helt forferdelig mens det sto på med abortene, og jeg tenkte en stund på å gi opp, men så forsøkte jeg én gang til, og nå er all ting glemt. Jeg fikk en herlig prinsesse i slutten av mai i fjor!

 

Det går jo ikke an å slappe av når man er gravid (eller vil bli det) og har bagasjen full av mislykkede svangerskap. "Ikke tenk så mye på det" er rådene man får av kvinner (og menn) som ikke vet hvor forferdelig det er å miste gang på gang. Det er helt lov å være knust, nervøs, sur, sint, stresset, sjalu og alt det der. For følelsene sine kan man jo dessverre ikke bestemme selv...

[TrymTroll]

Hei, ja, jeg har mistet 3 de siste 9 mnd. skulle hatt termin med første i går. De to første brukte jeg prevansjn og prøvde ikke å bli det engeng, men mista det før det km lengre enn å evt fjerne det...

 

Vet ikke hva slag prøver de har tatt på meg, men er visst vanskelig å få noen ordentlige svar. Fastlegen er sykemeldt, og gynekologen er bare tilgjenlig 30 min per dag!

de har selvfølgelig testa meg fr alle typer kjønnsykdommer, lever, og celle prøve.

Vet ikke hva annet de skal teste for jeg da?

 

Han er det iallefall ikke noe feil med, for han har allerede barn...

Ei jente på 6 år, som burde føles som min egen...

 

mannen min er lei av at jeg har alle disse følelsene nå, og jeg vet ikke hvr jeg skal gjøre av de...

[Barbarella og froskebarna]

Trist å høre at du har miste så mange ganger... Jeg håper du får en skikkelig utredning og at de finner ut hva som er galt! Masse lykke til videre.