Flytte sammen med en mann som går på lykkepiller?

[Anonym bruker]

Noen erfaringer for /mot?

[Anonym bruker]

Hadde vært skeptisk hvis han har gått på lykkepillen fra dere møttes.

 

Kjenner to hvor han gikk på lykkepillen da de ble sammen. Da han etter noen år gradvis trappet ned og sluttet forsvant alle følesene for henne også. Var lykkepillen som skapte de også.

Stakkar jenta var jo knust.

[Anonym bruker]

Ja han har gått på de hele veien. Er jo redd for å flytte sammen med en som jeg ikke kjenner uten medikamenter...

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gjort det uten å vite att følesene var der uten pillene også.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg er i dag gift med en som brukte "lykkepiller" når jeg traff han. Vi har vært sammen i snart 6 år og har to barn sammen. Han slutter på pillene for snart 2 år siden, etter å ha brukt de i over 10 år! Han har de samme følelsene for meg enda, og vi har det bedre nå enn da han gikk på "lykkepiller".

 

[Anonym bruker]

Så bra 10.27! Jeg vet at min kjære har hatt en tøff barndom med mye mobbing og det har gjort noe med ham som han klarer å fortrenge når han bruker antidepresiva.

 

Hvordan sluttet mannen din med pillene? Fikk han hjelp først til å bearbeide årsaken til at han tok dem?

 

Jeg er kjempeskeptisk men synes det er trist å kaste bort en flott mann bare fordi jeg er redd for hvem han er uten piller...

 

HI

[Anonym bruker]

Når jeg traff min nåværende mann gikk har på antidepressive (i 3 år), var på attføring og var glad i byturer og dataspill. Ja det høres håpløst ut, og det burde ringt mange varselbjeller hehe! Vel, allikevel var det noe med denne kjekke mannen full av sjarm:-) Jeg valgte å satse på han, og har aldri angret. Nå 7 år, et giftemål og 2 barn senere er vi fremdeles kjempelykkelige. Han har god jobb, er ikke deprimert, sluttet på pillene etter et halvt år sammen fordi han ikke følte at han trengte de lengre.

 

Han er ikke spesielt fan av verken byturer eller spilling lengre hehe:-) Han er en utrolig flink og engasjert pappa, verdens beste kjæreste og jeg er fremdeles forelsket 7 år senere. Mange misunner meg at jeg har en mann som tar så mye del hjemme og som tar minst like mye ansvar for ungene. Han er empatisk, snill, hjelpsom og utrolig morsom.

 

Jeg er veldig glad for at jeg valgte å stole på magefølelsen min og ikke de ytre omstedighetene, for jeg har funnet den store kjærligheten.

 

Snakk med han, fortell han om tankene dine og be han snakke med deg om hva han sliter og hvordan du kan hjelpe han til å komme seg ut av depresjonen. Kanskje det er akuratt deg han trenger:-)