Slankehysteri fra mamma!

[Kri_z]

Helt fra barndommen har jeg fått høre at slanking er livet og når man er tynn er mann lykkelig.Har hvert med min mor på ukentlige treff med div forskjellige slankemetoder siden jeg var lita jenta. jeg er 165 høy og bruker M og L i klær. Har trena aktivt i mange år og er ganske fornøyd. Første trinn er å godtta seg selv. Er gravid i uke 23 og har gått opp 3 kg. Syntes nesten det er litt lite, men det kommer mer. Det eneste hun snakker om er : ja, nå får vi hvor stor du blir ja! Eller; jeg er så overvektig altså! -da svarer jeg: er du det er jeg dritfeit! Også kommer hun med fjortisgrynt(?) Syntes ikke det er noe man tar opp på den måten, i hvert fall ikkenår det er meningen man skal gå opp. For hun hadde tross alt ikke gått opp mer enn fra 59 til 67 kg med meg. Så kan man jo føye til at jeg måtte bli satt i gang over termin og veide bare 2250g og 46cm. Jeg ønsker meg en frisk , normal str på min kommende gutt. Er nesten som om jeg tenker at hun har en form for spiseforstyrrelser... Og hun kunne ikke skjønne hvorfor jeg kastet opp etter måltider på uskolen... Hun kan si hva hun bil til meg, men jeg må vei mine ord for da begynner hun bare å gråte.. Begynner bare å bli skikkelig drit lei det derre slankehysteri hennes!

[lille frø, mor til to]

Er mammaen din klar over hvor farlig det er å snakke om slanking til unge mennesker? Det er flere som har fått spiseforstyrrelser pga det. Noe som er en dødelig sykdom!

Tror hun trenger mere kunnskap og opplysning om temaet.

Nå som du er gravid og i en sårbar periode, er slanking det siste du skal høre om eller tenke på. Du trenger næring som babyen din skal ha.

Spiser du for lite over lang tid, så får ikke den lille maksimal start på livet.

 

Kanskje du bør få noen til å snakke med mammaen din om akkurat dette. Må jo være utrolig frustrerende for deg. Det er tross alt din mor.

 

[Gjest Antarctica]

Du har gått opp veldig lite! Egentlig har du gått ned!

Huff, du burde stoppe munnen hennes en gang for alle. Si at dette har hun plaget deg med i 20 år, og at nå får hun godta vekten sin eller endre på den og få slutt på snakkingen om kropp og vekt, og i særdeleshet DIN vekt!

[Kri_z]

takk for jeg kunne få ut min frustrasjon om dette. Det er noe som plager meg hver gang jeg snakker med henne. hun er jo ikke i nærheten av å være overvektig. hun er vel ca 164 høy og veier kanskje 70 kg. har vel streng tatt ikke en valk på magen. Tror ikke hun er klar over konsekvensene over hennes selvsentrete forkus på vekt. flyttet hjemmeifra når jeg var 18 år og hver gang jeg kommer hjem blir jeg"målt". For to år siden var jeg sengeliggende med gips i 3 mnd og da kom det på 12 kg. når jeg fikk lov til å bevege meg igjen gikk jeg ned 15 kg. Var ikke måte på fokus det var på det.. Eneste jeg gjorde da var å komme tilbake i jobb og trene igjen. Føler jeg har et mer normalt inntak av mat enn det hun har. Spiser det jeg har lyst på. Men hun kikker og du ser nesten hun tenker: burde du spise det... Beklager å si det om min egen mor,men føler hun er lite opplyst og nesten litt dum. hun kan ikke huske hvorfor hun måtte på ul hver med med meg ,men vekten husker hun godt. Jeg føler at første skritt til lykke er å godtta seg selv. Liten episode nå for et par uker siden. Vi skulle i begravelse til morfar og jeg og min mor har et sort skjørt i samme str. Jeg fortalte at jeg skulle bruke det. hun svarer: du passer vel ikke det? Tror ikke jeg passer mitt.. mitt passet helt fint og den lille magen kom til syne. Det endte med at hn prøvde sitt og det passet jo så klart.. Er det rart man får et litt halvfjernt str forhold til seg selv sier e!

[Gjest Antarctica]

Beviser vel hvor sjuk ho er. Alle anorektikere / spiseforstyrrede personer har et helt urealistisk bilde av hvordan de FAKTISK ser ut. De "ser" en feit person i speilet uansett.

[bommel sky]

Blei sikkelig sinna på moren din når jeg leste dette.

Moren min har også spiseforstyrrelser, hun er syltynn men ser det ikke selv, hun mener bare at hun er sunn! Men det er ikke sunt og telle kalorier når du er 51 kilo og 170 høy. Hun la på seg 7 kilo hele svangerskapet med meg og det gikk jo bra tiltross for langt sykehus opphold da jeg var født.

- Men heldigvis er hun ikke sånn med meg. Jeg har lakt på meg mye og er bare i uke 15, men har vært utrolig deppa så isboksen og lite mosjon har gitt store resultater. Fått gnisten tilbake, men og ta på "spring forbi" skoene blir vanskelig. Tydelig at du har tatt av under svangerskapet, og det ar ikke bra. Spis det du har lyst på, i moderate mengder. Barnet trenger karbohydrater under hele svangerskapet for å komme ut frisk og sunn : )

 

Ikke bry deg om henne, det er hennes valg og hennes liv. Du er voksen nok nå (heldigvis) og viser at du har ben i nesen til og ta dine egne valg. M og L <3 er nydelig !

 

(må bare si at jeg var nede i 46 kilo i en alder av 20 år og er 169, jeg ble etter min mor, sykelig sunn ) har aldri brukt p - piller og først nå som jeg er 66 kilo har det mye bedre - OG ble gravid! : )

 

Lykke til : ) Gutten din får en sunn og stabil mamma med gode holdninger : )

[Bifrost 2 barn<3]

Synes det er beundringsverdig for et sunt og reflektert syn du har til din kropp, etter å ha vokst opp med moren din! Hun høres helt klart spiseforstyrret ut! Synes du skal begynne å sette klare grenser for henne om hva hun kan snakke om når deg gjelder deg og din kropp. Ville avfeid henne med engang, og sagt at hun ikke har noe med det å gjøre. Prøv å distansere deg så godt du kan, og la dette være hennes problem og ikke ditt. Hun kommer neppe til å forandre seg nå...