Helt alene og ingen pappa i bildet?!

[Anonym bruker]

Er det mange av dere som er helt alene, uten noen far med i bildet?

Jeg vet ikke hvem pappa`n til barnet mitt er og jeg sliter med vonde tanker.

Hvordan skal jeg forklare det?

 

Snufs

[Gjest]

Hei

 

Jeg har nok en pappa inn i bildet. Men han vil ikke se barnet, og stemor nekter ham å ha noe som helst kontakt med oss. Tenker mye på hva jeg skal si den dagen datteren min spør.

 

Du kan bare gjøre ditt beste, vær en god mor og gi nok kjærlighet og trygghet. Når den tiden kommer så husk på å være ærlig. Kanskje familievernkontoret eller helsestasjonen kan gi noen råd om hva du skal si? Uansett, ditt barn kommer aldri til å dømme deg.

Jeg tror den som faktisk dømmer deg hardest, er deg selv...

[alenemed1. ♥]

Vi er også helt alene. Vet hvem far til tulla er, men han ønsker ikke ha kontakt så er nesten ett år siden han så henne sist nå.

Jeg har også tenkt mye på dette med hva sier man den dagen barnet spør og har kommet frem til at jeg må jo bare være ærlig.. selfølgelig ikke fortelle alt og passe på at tulla ikke ser det som sin feil. Tror nok en prat med Barne og familieteamet i kommunen kan være nyttig.

Og ja vi er nok verst på og dømme oss selv, barnet elsker deg uansett

[Anonym bruker]

Lurer på en ting. Vet du hvem det kan være? Altså - er det et par stykker det står i mellom?

Hvis det er tilfellet, hadde jeg bare krøpet til korset og sagt det som det er - at du er usikker og at du vil gjerne at det blir tatt en dna test etter barnet er født.

Pinlig er det nok, men det glemmer du ganske fort, og du er ikke den første som har gjort det:)

[Anonym bruker]

Her også er vi helt alene:)) Vet også hvem pappaen til snuppa er, men har prøvd å få han til å ha kontakt men han er ikke interessert i oss!

 

Syns også det er veldig veldig vanskelig at han bare kan "velge" oss bort, mens jeg er stuck her med hele ansvaret alene (har heldigvis familie som stiller opp når det trengs)

 

Når den tid kommer at snuppa kommer til å solr etter pappaen sin så kommer jeg bare til å forklare det som det er, men kommer ALDRI til å si noe som gjør at snuppa føler at pappaen ikke vil være sammen med henne:)

 

Barne og familieteamet i kommunen- det var ett bra tips..får sjekke om de har det her..

 

 

[Anonym bruker]

Vet hvem pappaen er, men vi er nok heeelt alene. Pappaen vet ikke om barnet, av forsjellige grunner og sånn skal og må d være. Ikke værre enn å bare være erlig med barnet når d blir gammelt nok til og forstå hvorfor ikke hennes pappa bor sammens eller er sammens med henne...

[Anonym bruker]

Er helt alene med mini. Pappaen forlot meg rett etter jeg fant ut at vi skulle ha barn. Han har ikke engang sett mini.

Har prøvd alt for å få han til å komme og hilse på. Også vært via Familievernkontoret. De innkalte han til et møte for en samtale med meg, i håp om at jeg kanskje kunne få overtalt han til å hilse på mini en dag. Men han møtte ikke opp. Er snakk om en godt voksen mann med barn fra før som han har samvær med, så er leit at han ikke vil treffe mini også.

Gruer meg til den dagen jag skal forklare mini hvorfor han ikke har noe kontakt med faren sin. Men jeg kommer til å være ærlig å si at pappa og jeg gikk i fra hverandre før han ble født og at pappaen ikke ønsket flere barn. Men vil også forklare han det på en måte så han ikke tror det er hans skyld at ikke pappaen vil treffe han, og samtidig så vil jeg ikke sverte pappaen på noen måte. Ønsker at mini en dag skal kunne få bli kjent med pappaen sin og da skal ikke jeg ha gitt mini noen negative inntrykk om pappaen på forhånd.

[Anonym bruker]

Er også helt alene med barnet mitt. Vet hvem bf er,han ville ha dna test,å sånn ble det,jeg var helt sikker å hadde rett såklart.

(skulle nesten ønske jeg hadde feil;) )

 

Han har ikke deltatt på noe overhodet. Så barnet første gang da det var 9 mnd. ikke sett hverandre siden,barnet blir 3 år i april.

Syns det er fryktelig dårlig gjort,selv om avstanden er lang.

Har aldri hindret han i å se barnet.

 

Da mini var 5 mnd. fant jeg meg kjæreste,vi har vært samboere snart 1 år,min samboer og mini har et supert forhold. Men uansett om barnet kaller min samboer for pappa vil jeg nok fortelle at han har en annen far,men ikke enda..kanskje om 2-3 år..

 

[Anonym bruker]

Jeg er alene med jenta mi, hun er nå snart fem år. Faren vet om henne, men ønsker ikke kontakt (de har aldri møttes). Hun fantaserer en del om ting hun og pappa'n har gjort, men vi er enige (hun og jeg) i at det er greit så lenge det er "på lat". Jeg har bedt barnehagen følge litt med så hun ikke fantaserer så mye at hun begynner å tro på det. Det var en periode hun sa at pappa skulle hente henne i bhg. f.eks. Jeg har sagt til bhg. at hun må få lov til å snakke om faren, men at de skal minne henne på at det bare er på lat hvis det begynner å bli veldig konkret.

 

Jeg har nå en samboer som er veldig flink med henne, men hun er fortsatt tidvis ganske opptatt av "pappa".

 

Jeg vet ikke om det er mulig å forklare at far ikke vil ha kontakt uten at de føler seg avvist, man skal ikke pakke det så mye inn at det gir dem håp om noe som (kanskje) ikke kommer til å skje. Foreløpig sier jeg bare at pappa bor langt unna (noe som er sant), men hun er nå så stor at hun argumenterer med at da kan vi jo bare fly dit, f.eks., så jeg må komme med en bedre forklaring snart. Jeg har jo også et håp om at hun får mulighet til å møte faren sin en gang, men jeg tviler på at det vil skje.

[Anonym bruker]

Vi er også helt alene..

Lillegutt på 2 år og meg.. Han har møtt pappan sin noen ganger og vet hvem han er,men han stiller ikke opp og viser veldig lite interesse til lillegutt..

Jeg tror det beste er å være ærlig på en fin måte og heller forklare bedre når barnet blir større.

Jeg prøver ihvert fall å gjøre det beste ut av situasjonen og tenker det som er riktig der og da. Selvfølgelig det beste hadde vært om lillegutt hadde hatt en pappa,men bedre å være alene enn å bli såret og ha forhåpninger hele tiden. Synes det er utrolig viktig at lillegutt ikke skal bli skuffet over at pappa ikke er ¨her¨ .

Veldig vanskelig situasjon,men prøv å tenke at du og barnet får det godt uansett!

[Anonym bruker]

Barnefaren vet ikke om ungen? Går det an da? Du må jo skrive noe i papirer til NAV og på sykehus osv?