Kan noen fortelle meg at jeg ikke er en dårlig mor !?

[Jenny_m]

Haaaaater å smiske etter skyrt og ros og haaaater folk som gjør det...

Men i dag har jeg bare en sånn kjip dag

Sliter sånn med at jeg ikke får ammet lillegutt.

 

Melken tok slutt når han var 2 mnd (er 3 nå)

Jeg var så innstilt på å amme til han var 6 mnd. Og nå, uansett hvor jeg snur meg sitter det folk å slenger med puppen Jeg føler meg så alene , dårlig og misslykka sommor som ikke har mer melk til skatten min

 

Trenger bare veldig å høre at det blir "barn" av MME baby'er også., Og at det finnes andre der ute som heller ikke klarer amme mer og dette er vel egentlig eneste stedet jeg kan få slike svar.

 

LOVER å aldri...ALDRI mer mase om oppmuntring men jeg trenger det faktisk litt i dag altså ..

 

[Gjest]

Hvorfor i alle dager er du en dårlig mor som ser til at barnet ditt får maten den trengen?

 

Grunnen til at du føler deg misslykket må være pga dine egne demoner. Det er ingen som tenker at du er misslykket fordi du gir barnet flaske.

[KristineMed2Sønner<3]

Du da! du er overhodet ikke en dårlig mor!!

 

Jeg måtte slutte å amme førsteman da han var 3mnd pga medisiner og diverse, å tok det tungt leenge, så vet hvordan det er!

 

Nå med andremann ammer jeg enda, å han er snart 6mnd, å vet du, jeg får så ufattelig mange rare og stygge blikk når jeg ammer offentlig, i forhold til når jeg ga eldstesønnen min flaske i offentligheten..

 

No kidding:)

[Mummy2be´med to tette:p]

jeg forstår at du er skuffet! du hadde et ønske om å amme barnet, men det lar seg ikke gjøre. dette er jo ikke din feil, kjære deg! du er jo ikke en dårlig mor! hadde den morsmelka vært så innmari viktig hadde det vært en type jobb å selge morsmelk som man selv ikke hadde bruk for! Sånn er det jo ikke. Du har samvittighet og følelser, og virker som en mye bedre mor enn de som ikke bryr seg om hva som er bra og ikke for barnet sitt! Stå på videre!=)

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Er dette et seriøst innlegg???

Greit du er lei deg og skuffet over å ikke kunne amme lengre.. men å selv tro du er en dårlig mor??? FOR NOE TULL

 

Dårlig mor: NEI

Lite opplyst: JA!!

[Jenny_m]

Tusen takk for søte svar

 

Og ja, dette er et helt SERIØST innlnlegg !!

Så klart vet jeg jo at jeg ikke er noe dårlig mor. Jeg slår ikke ungen min, gir han mat og kjærlighet og prøver å dekke alle hans behov 110%

 

MEN... Når man har hatt litt høye forvnetninger til seg selv og ikke helt når dem kan man enkelte dager (som i dag ) gå på en liten knekk

 

Var bare det at jeg ruslet rundt på en senter og så pupper over alt.Og jo mer jeg tenkte på at jeg ikke fikk til å amme jo mer skuffet ble jeg over meg selv og større skyldfølelse fikk jeg ovenfor gutten min ... Følte meg bare så råtten som mamma..

 

Men til dere som har gått gjennom det samme og har oppmuntret meg, tusen takk Dro meg litt opp fra søla

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Hei, du er slett ingen dårlig mor!! Du velger å gi mat til babyen i stedenfor å presse på den ammingen uten reultater (som da ville vært mest for din egen del fordi DU vil amme). Altså du setter barnet foran deg selv, det ville ikke en dårlig mor gjort!

 

Så kan jeg oppmuntre med at det blir skikkelige babyer av mme også, min har aldri smakt en dråpe morsmelk, men får stadig skryt av andre, HS og leger hvor motorisk flink han er, frisk og rask osv..

 

Gi mme med goooood samvittighet!!

[Jenny_m]

Ja da var jeg godt oppe av søla Tusen takk frøken førstegangs

[Gjest]

Åh, jeg skjønner seg sååå godt!!

Jeg har ikke hatt nok melk til å amme han alene i det hele tatt jeg. Kom knapt noen dråper de første ukene, nå har jeg litt mer men det er bare til kos.

Så her har han fått mme siden han ble født.

 

Jeg satt å gråt mine modige tårer på sykehuset fordi jeg følte meg helt mislykket. Jeg pumpet konstant hver andre time, la han til brystet, håndmelka i dusjen osv, men den melka kom aldri!

Kom hjem og var fortsatt like frustrert og lei meg. Mannen min sa at han trodde nesten jeg var på vei til å få fødselsdepererasjon fordi jeg var så lei meg og trist.

 

Så tok jeg meg sammen og tenkte at det blir da barn av mme også Så jeg roet meg ned, fant ett bra system i forhold til flasker, mat og mating og nå går alt supert

Smurfen spiser og er fornøyd og får selvfølgelig pupp som kos, spesielt på morgenen og på kvelden

 

Vi koser oss med matinga og det er jo litt greit at pappaen får være med litt også istedet for at smurfen skal være 100 % avhengig av meg.

 

Du er ikke en dårlig mor i det hele tatt! Du er den beste moren barnet ditt kunne hatt

Slapp av, kos deg med babyen din og lykke til videre

Klemmer til deg.

 

[hedgechok]

Kjenner meg såå godt igjen!!!!!

Jeg måtte slutte å amme da jenta mi var 3,5 mnd. Hun reagerte på melkeproteiner i mm!!!!!!!!! Så du kan forestille deg hvordan det kjennes... I tillegg tok det 8 UKER å stoppe melkeproduksjon, det gjorde så vond at jeg måtte pumpe flere ganger og på natta...

Men det verste var at jeg ikke fikk amme lille engelen.

Men tenk at det å være mor innebærer sååå mye mer en å produsere melk! Det er jo du og far:) som er hele verden for den lille! Lille gutten er så glad i deg uansett!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[FanteGuri]

Folk snakker som om mme er reine gifta! Selv har jeg kunnet amme mine barn helt eller delvis, og det har jo vært praktisk og billig og koselig. Men da den dagen kom at størstejenta mi måtte få litt mme i tillegg til mm, var jeg ikke lei meg, men syntes det ble en god del styr med flaskekoking, vannkoking osv. Kosen var nå den samme syntes jeg, babyen ligger jo i armkroken og kjenner både nærhet og varme fra både mor og far.

Jeg er nok så avslappet, fordi jeg selv er et mme barn, og det er ikke fordi min mor ikke hadde melk, men hun orket ikke amminga rett og slett, orket ikke sitte med meg på puppen hele dagen.. Og tenk, jeg synes ikke hun er dårlig mor av den grunn!

[mammatetogansketette:))]

Forstår deg mht å være skuffet over ikke å kunne amme, men ikke at du føler deg som en dårlig mor pga det!! Jeg har måttet gi opp amming begge ganger fordi jeg ikke klarte å produsere nok melk, og ble kjempeskuffet begge gangene.

 

Dette gav meg aldri følelsen av å være en dårlig mor, men fikk meg vel heller en knekk mht min kvinnelighet- ble skuffet over kroppen min, at den ikke klarte det JEG forventet av den, til tross for at jeg fulgte alle gode råd og tips.

 

Fikk under svangerskapet inntrykk av at ALLE kunne amme- bare ting ble gjort rett, så selv om jeg egentlig på forhånd hadde lite forventninger til å kunne amme, så økte de kraftig under svangerskapet siden "alle" mente at "det kommer nok til å gå bra skal du se.."

 

Jeg syns man har lov til å bli skuffet, men bør ikke dvele for mye med det, jeg gråt litt i etpar dager men man må jo gå videre, svelge skuffelsen og vite at barnet får det beste du kan gi det, og kommer ikke til å ta skade av det overhodet, og at du selv er en god mor likevel- som andre her sier er det nok ens egen demoner som styrer mest her, når man får hanskes med de betyr hva andre evt. måtte mene ingenting:)

 

Stå på du gode mor, svelg skuffelsen og kos deg med babyen din:)

[Mamma'n og englebaby'n]

Om man er en god mor eller ikke sitter ikke i puppene

[Jenny_m]

Takk for alle gode svar.. Godt å se at jeg ikke er alene om å føle det slik...

 

Dere skal alle sammen ha en klapp på skulderen for med deres svar i dag dro dere meg virkelig opp fra søla. En dag som begynte så dårlig endte med et nyvasket hus og kakebaking, fornøyd mann og baby som jeg har kost meg xtra mye med når jeg har gitt mat i dag

 

Klem til alle vakre damer

 

[EgG]

Hvis det at man ikke ammer = dårlig mor så finnes det mange dårlige mødre, meg selv inkludert. Jeg måtte slutte etter 6UKER!

 

Men jeg følte som deg, at alle slang med puppene og bare jeg var mislykket. Men nå, nå er jeg ikke i tvil. Det var det beste for meg og snuppa mi. Jenta er sunn og frisk, har stort sett vært det. Sov over natten fra ca 4,5mnd. Ikke noe styr med avvenning, ikke noe mer brystbetennelser også enkelt da! Trengte ikke tenke på om noen ble sjenert pga puppen, andre kunne mate, lettere overgang til kumelk, men som sakt det aller beste: de sover om natten!

 

Det blir kjempe godt folk av mme barn. Fortvil ikke!

[Jenny_m]

Dagen i dag er mye bedre... Har ikke tenkt over at jeg ikke kan amme minsten ...Nesten bare vært deilig i dag siden jeg har vært ute å farta så mye. Deilig å slippe å kle av aaaalt sammen .. + at når jeg kom hjem ramlet jeg over denne sidenhttp://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.6932233

Lettet litt til på "trykket"

[Tulipan2010]

Tenk litt på at når du skriver at du føler deg som en dårlig og mislykket mor fordi du ikke kan amme, sier du samtidig at andre som ikke kan amme er dårlige og mislykkede mødre! Jeg vet at du helt sikkert ikke mener det sånn, men jeg regner med at du setter den samme standarden til deg selv som til andre? Hvis du ikke gjør det, bør du kanskje tenke litt på det.

 

Jeg har ikke ammet siden gutten var 3 mnd, men jeg syntes absolutt ikke at jeg er en dårlig eller mislykket mor- som du med ditt innlegg mener at jeg er! Det er kjipt at jeg ikke kan amme lenger- ønsket det og syntes det var trist da jeg måtte gi opp. Men det går verken på at jeg tror babisen tar skade av det eller at jeg bryr meg om disse dumme ammedebattene! Det går rett og slett på at jeg syntes det var hyggelig å amme, likte både nærheten og det at jeg hadde noe "spesielt med babyen." Og hvorfor skulle jeg føle meg som en dårlig mor? Det var da ikke mitt valg at jeg ikke kunne amme lenger, tro meg, jeg prøvde iherdig å fortsette med det.

 

Jeg forstår at det er kjedelig å ikke kunne amme lenger, jeg syntes det selv. Men å si at man er en dårlig og mislykket mor, blir jo litt tullete...

[Miss Snow]

Jeg har hatt akkurat de samme følelsene. Nå ser det ut som jeg fysisk ikke er bygget for å fullamme, noe jeg syns er veldig tungt å svelge når jeg har så lyst.

 

Her har løsningen blitt hjelpebryst. Da får vi nærheten og kosen som amming gir, samtidig med at ungen blir mett. Veit ikke hvor lenge vi orker å holde på med det, men det fungerer veldig fint nå ihvertfall. Det begynte vi med for ei lita uke siden, og det var veldig godt etter ti uker med stress og kav.

 

Ammehjelperen jeg har vært i kontakt med ga meg denne prioriteringslista for å få riktig perspektiv på ting;

 

1. At babyen får nok mat

 

2. At babyen får omsorg

 

3. At mor og baby har en fin barselstid sammen

 

4. At babyen får morsmelk

 

Og det er ikke mengden morsmelk som er avgjørende, litt er bedre enn ikkeno. Men blir det bare stress og mas med amminga, så tenk på prioriteringslista. Det er ikke verdt å få en stressende og trist hverdag på grunn av det her. Da er det mye bedre å gi tillegg og at dere har det fint begge to!