Tenker dere på konsekvenser av det dere gjør/venner på barnet?

[Mrs Bad enkelt og greit]

Begynte å tenke på det når jeg så innlegget om å gi ungen flaske i senga.

 

Tenker dere på det dere venner på barna hvilke konsekvenser det kan få senere? f eks. det med flasken da, at det kan gi problemer med sengerutiner osv senere? Eller at dere begynner med tutekopp når ungen er litt for stor og derfor aldri tar den?

 

Jeg tenker veldig mye på det å unngå problemer i senere tid. Lærte veldig mye om psykologi og andre ting når jeg gikk barn og ungdom og har fått nytte av det i barnehager jeg har jobbet og med mine egne barn.

 

Vi vente jenta vår til å sovne av seg selv da hun var to måneder. Nå er hun 2 år og elsker å legge seg. Gleder seg hver eneste kveld og hyler av glede når hun ser senga.

 

Sluttet med flaske om kvelden når hun var 10 mnd og gikk over til å gi henne mme av glass. Hun ville nemlig ikke ha tutekopp før hun var halvannet år.

 

Smokken fikk hun bare om natta eller når hun skulle sove dagdupp fra hun var 1 år.

 

Vi har selvfølgelig hatt våre problemer men har fort sett hva som har fungert og hva vi er glade for at vi gjorde noe med. Disse tre eksemplene har vi aldri hatt noen problemer med.Utenom faser hvor sjukdom har ødelagt soverutinene) Og vi kommer til å gjøre det samme med nr 2 hvis det er mulig

 

Og dette innlegget er ikke for å henge ut den personen. Bare tanker jeg fikk da jeg leste innlegget

 

 

 

[*LillaMeg*]

Jeg prøver å ikke gi han dumme uvaner som jeg lager. Var masse jeg aldri skulle gjøre, som jeg gjort da.. (A) Samsovet, bysset i søvn, gir varm melk før senga (I stua da, så tror ikke den blir så ille å kutte), smokk, osv.. men er ikke alltid like lett, men prøver å kutte de litt etter litt. Tenker noen ganger på at noe er dumme uvaner og slikt, for jeg vet at det ikke er bare bare å avvenne med ting, og er jo ikke hans feil at jeg gir han de dumme uvanene. Er bare så dumt at de dumme uvanene blir tatt lett..

 

Har avvent med samsoving, og byssing. Smokken har han bare om natta og på tur. Så tenker jo litt etter da.

[Gjest]

Vel, tenker litt som så at de er bare babyer en gang. Soverutiner synes jeg er veldig viktig og det har vi jobbet godt sammen, baby, mann og meg. For å få til.

 

Vi har fine kveldsrutiner og det samme skjer til samme tid hver kveld.

Flaskekos i armkroken ser jeg ikke på som en uting. Det er bare koselig. Ang smukk så ser jeg heller ikke helt problemet med at en 2 åring skal få lov til å kose seg litt med smukken når hun/han ser på tv o.l

 

Jeg føler på mange måter at vi her i nord er veldig opptatte av at babyen skal bli stor fort. Dette med MME på flasken om kvelden for å kose seg er jo noe som naturlig vil falle bort når annen melk blir introdusert og mme ikke lenger er like attraktivt.

 

[romsa]

Jeg har tenkt veldig mye på å ikke gjøre oss selv noen bjørnetjenester, så jeg har muligens vært litt i overkant "streng" på ting og tang. Hovedsaklig tror jeg dette kom av at jeg hadde en tøff fødsel og begynte morsrollen veldig på underskudd av energi og søvn. Da ble jeg opptatt av å gjøre ting "riktig" for at ikke alt skulle skli helt ut.

Jeg vet jo at det ikke nytter å prakke rutiner på et nyfødt barn, men det skader slett ikke å innføre fine leggerutiner fra dag 1 heller...? Lillegutt på 12 uker har sovna i egen seng (etter mat, kos og sang) uten skriking fra vi kom hjem fra sykehuset. Det kan vel ikke være tilfeldig at han nå sovner så snart vi legger ham ned i sengen, selv om han er under 3 mnd og "etter boka" ikke skal være klar for rutiner?

Det har i alle fall fungert fint for oss, og lillegutt er helt tydelig trygg i sin egen seng. Noe som er veldig godt å se.

Alle barn er selvsagt forskjellige, og noen har nok veldig behov for nærhet. Jeg tror det gjelder å lære å kjenne signalene til barnet og tilrettelegge deretter.

[lilleღpersille]

Tommel opp for romsa!

 

Jeg tenker nok over ting jeg gjør, ja. Har blant annet ikke innført noe kosemåltid i senga før søvn. Dette har da ikke vært aktuelt heller da de ikke holder flaska selv ennå, men jeg er veldig bevisst på det.

Byssing og samsoving har jeg også vært forsiktig med- selv om det er veldig kos! Men samsoving har vært vanskelig da jeg har tvillinger, blir fort litt trangt i senga da;)

De koser seg i senga si og blir nesten sinte på meg de gangene jeg tar de opp i mi seng om de er urolige.

 

Min erfaring er i allefall at det er vi voksne som ofte danner vanene hos barna. Vi kan faktisk ta styringa, men ofte kan det ta noen dager før de blir vant med en ny endring.

 

For å ta et eksempel. Så var det litt problemer med innkjøring av grøt. De blei så sinte at jeg fikk ikke i dem noe som helst. Så, dumme meg begynte å gi de sutt etter hver skje!! Huff, flau. Men jeg var helt fortvila!

 

Så etterhvert bare bestemte jeg meg for at nok var nok. Grøten fikk bare sprute og flyte over alt, men de måtte lære seg å spise uten smokk!

Det gikk litt tid og sinna var de, men det gikk over og nå spiser de med god appetitt:)