Keisersnitt??????

[Kajsalisa]

Jeg er i uke 38, bebisen ligger i seteleie og jeg har fått tilbud om keisersnitt neste onsdag. Er vettskremt for både å føde vaginalt i seteleie og for å ta keisersnitt, men valget er mitt og det MÅ tas.

 

Noen erfaringer ang keisersnitt, totalopplevelsen, smertene etterpå etc:::?? Har en liten på 1,5 år hjemme som jeg er skikkelig mammadalt og vil bli bært på hele tiden. Får vondt i hjertet av å tenke på at han skal avvises hele tiden pga operasjonssåret.

 

Hva gjør jeg???

[Live&Spire]

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre... jeg kan kun fortelle hva jeg hadde gjort. Jeg hadde tatt keisersnitt.

 

Et planlagt keisersnitt har mindre risiko enn en setefødsel. Det er en stor sjans for at keisersnittet kommer til å gå uten problemer. Jeg er helt sikker på at det finnes damer her inne med skrekkhistorier rundt keisersnitt, men det finnes det sikkert for setefødsler også!

 

Jeg skal også ha et planlagt keisersnitt og har samme problem som deg - jeg har en 3-åring som ikke kommer til å forstå hvorfor mamma ikke kan bære. Heldigvis varer det kun i 6 uker og det er mye annet moro vi kan finne på sammen på gulvet.

 

 

[Mrs Bad enkelt og greit]

Jeg hadde valgt ks. Nettop pga det er planlagt og mindre risiko enn setefødsel. Hadde selv planlagt ks for en måned siden og det var en utrolig opplevelse. Positiv altså

 

Også vil jeg bare si det at jeg har ei jente på snart to år og det har gått kjempefint å ikke løfte på henne. Hvis hun slår seg eller gråter setter jeg meg ned på huk. Eller så tar jeg henne i hånden og går og setter meg i sofaen med henne.

[Tullemor til 3]

Vanskelig valg, det skjønner jeg godt! Jeg sitter her nå med min 8 dager gamle keiser på fanget, og tenkte jeg skulle dele litt av de opplevelsene jeg har hatt. Har hatt 2 vanlige (og kanskje veldig lettvinte) fødsler for mange år siden, og hadde sett for meg det denne gangen og. Men noen timer etter ankomst sykehuset ble det klart at lillegutt måtte ha hjelp for å komme ut, og det ble forberedt keisersnitt. Fikk heldigvis være våken under operasjonen, og sånn sett "med" på fødselen. Selv om det ikke var et planlagt snitt, var det ikke akutt kritisk, så selv om det gikk fort fra bestemmelsen ble tatt, opplevde jeg ikke noe stress, og følte hele tiden at vi fikk god informasjon om hva som skulle skje. antar det er slik med planlagt snitt også.

 

pappan fikk være med, og etter noen få minutter var lillegutt kommet til verden! ) Gikk kjempefort, hadde aldri trodd det var så fort gjort. pappan og jordmor gikk ut med babyn, mens jeg ble sydd sammen igjen. De kom inn til meg igjen etter noen minutter slik at jeg fikk hilse ordentlig på, før de dro til barselavd for å stelle, måle, veie osv Det tok ca 3 kvarter å lukke meg igjen, og det var en merkelig følelse å ligge der og snakke med operasjonsteamet om vær og vind, barnehageplasser og andre ting, mens man akkurat var blitt mamma. Kom så opp på intensiven noen timer, og når bedøvelsen var borte, ble jeg trillet til barsel. Pappan og lillegutt var innom intensiven noen ganger og hilste på.

 

Selve operasjonen gikk utrolig fint, litt vondt å få bedøvelsen i ryggen, men ellers var det ingen ting å grue seg til. Mest en merkelig opplevelse, kjente at de rørte og dro noe innvendig, men ikke vondt i det hele tatt. Også på intensiven var de superflinke, og føler jeg ble tatt veldig godt vare på. Alle var veldig opptatt av at man skal ikke ha vondt, så ikke vært redd for å be om smertestilllende om du skulle trenge det. Jeg fikk en del, både på intensiven og dagene på barsel, kjente selv på hvordan jeg trappet ned på behovet for smertestillende dag for dag. Men det er tross alt en operasjon man har vært gjennom, så vær forberedt på at det tar tid å komme til hektene igjen, og forbered omgivelsene/familien også på det!!

 

Jeg hadde hoppet glatt over all info i bøker/nett ang k.snitt, for det var ikke aktuelt i mitt hode, men så feil kan man ta ) Med planlagt snitt er man forhåpentligvis bedre forberedt og vet litt mer om hva som venter?

 

Den største forskjellen fra tidligere fødsler er at man bruker mye lengre tid å komme til hektene, var mer eller mindre sengeliggende de første døgnene, og det er/ var vondt å snu seg i senga, komme seg opp/ned av do/ stoler/snu seg isenga/ hoste/le osv. Anbefaler forrestn å ta med seg en drikkeflaske med tut til barsel, hadde ikke klart meg uten!! Da kan du fremdeles ligge i sengen og drikke, genialt )

 

En annen forskjell er at jeg brukte lengre tid på å skjønne at jeg hadde født, at det faktisk var mitt barn som var her... Tilknytningen tok et par dager. Ble "feil" i forhold til mine egne forventninger fra tidligere fødsler, da har jeg hatt babyn sammen med meg hele tiden etterpå, og har følt at dette er "min". Nå var det mer en pakke som forsvant av gårde, vi pratet om hverdagsting på operasjonsstuen, man er lettere dopet (selv om jeg følte meg helt klar), en litt ut-av dæ-sjæl-opplevelse... Liten følelse av at jeg hadde født. Og når man da i tillegg ikke er i stand til å ta seg av babyn selv første dagen(e), fikk jeg ikke noen mammafølelse. Lillegutt hadde det fint, og pappa var fullt til stede og tok seg godt av han på sykehuset, var bare min egen følelse som ikke var helt på plass, selv om jeg ikke sa det høyt til noen, syntes selv det var rart/flaut/ekkelt at jeg ikke hadde kjente morslykken flomme.. Men passet på at andre/tredje dagen holdt jeg prinsen masse, ammingen falt på plass,jeg kunne stelle han, og så kom mammafølelsen også snikende:o)

 

Er nå vel hjemme, og ting går fint ) Det har gått en eske paracet etter jeg kom hjem, men formen blir bedre dag for dag. Nå skal det sies at jeg har bekken- og ryggtrøbbel fra før, dette har kanskje medvirket til at jeg fremdeles har noe vondt. Men kjenner det river litt i magen også om jeg ikke er flink nok til å unngå løft, og sliter litt med å reise meg enda. Men alt i alt gikk det bra, og jeg tror nok at hadde jeg vært bedre forberedt på at det kunne bli snitt, hadde jeg sikkert taklet tiden etterpå bedre også. Ingen skremmende opplevelse, så ikke vær redd for det. Men vær forberedt på at det tar tid å komme seg etterpå, og forbered dem hjemme på at du ikke kan gjøre mye den første tiden, husarbeid blir ikke din jobb første uka hjemme i alle fall )

 

Selv om jeg på sett og vis "savner" den vanlige fødselen og følelsen av å være oppegående igjen raskt, har jeg funnet en positiv ting med keisersnitt! ) Det er ikke vondt å tisse etterpå ;o) Husker jeg var veldig sår i underlivet etter fødslene, men det unngår man jo med snitt, aldri så galt at det ikke er godt for noe!! )

 

Jeg har ikke noen erfaring med setefødsel, så jeg kan ikke uttale meg om fordeler/ulemper ang vanlig fødsel/ snitt på dette, men dette var ialle fall litt om mine betraktninger rundt mitt akutte snitt, håper du får flere innlegg som kanskje kan gjøre valget lettere. Men alle fødsler er jo unike, og vi er alle forskjellige, slik at ingen vil vel oppleve dette likt uansett.

 

Lykke til med valget ditt, uansett hva det blir! )

[Kajsalisa]

Tusen takk for svaret. Jeg er takknemlig forbat du delte din historie med meg.

 

Gratulerer med den lille. Høres ut som dere hadde en ok opplevelse tross ks. Dog er det den dårlige formen etterpå jeg gjerne vil unngå.

 

Noen med erfaring fra setefødsel her da?

[Ikkesåallerværst]

Har ingen erfaring med setefødsel, men med en litt heftig vaginal fødsel. Jeg hadde ingen glede av å få barnet til meg etterpå, var i elendig form de to første dagene og brukte to uker på å kunne bevege meg særlig godt, spesielt i senga. Gikk ikke turer før etter to uker og hadde trøbbel med turer første måneden. Poenget mitt er at du kan få trøbbel etter vaginal fødsel også ifht formen etterpå. Det er selvfølgelig mindre sjanse for det, men likevel. Du kan også få en drømmefødsel vaginalt. Du kan også få store komplikasjoner etter et ks, eller ha minimale plager. Hva er du mest redd for? Hva er viktigst for deg å oppleve ved fødsel og rett etterpå? Kanskje du kan ta en liten risikoanalyse..?