til dere med hund og baby

[kinaputten]

Hvordan tok hunden(e) imot babyen?

 

Her gikk det heldigvis godt. Har to boxere på 8 år som vi har hatt siden de var valper.

Var nervøs da for at det ikke skulle gå. Men vi startet allerede da jeg fant ut at jeg var gravid, med å trene bort uvaner vi ville bli av med. I tillegg var vi de der tompene som trillet med tom barnevogn bare for at hundene skulle bli vant med det også Nå elsker de å trille tur med barnevognen, synd at mini ikke er av samme oppfatning :/

 

Da vi kom hjem fra sykehuset og mini gråt, så var de der med det samme. Kikket med sine store øyne og la hodet på skakke. Stod utenfor badedøren når jeg skiftet på han og ville helt sikkert hjelpe til hvis de fikk lov

 

De vet nå at de ikke må røre babyen, får selvsagt ikke slikke han heller

Og jeg lar selvsagt ikke babyen ligge på gulvet alene når hundene er inne.

Heldigvis er hundene mye ute siden vi har godt vær stort sett alltid.

 

Og jeg har også kjøpt fengsel til mini (lekegrind)

 

Håper det fortsetter sånn og de ikke plutselig blir sjalu. Tror ikke det da, men man vet jo aldri.

Hvordan er deres erfaring med baby og hund?

[Nat27]

Vi begynte også som dere å forberede hunden vår på baby. vente han av med alle uvanene som å ligge i sengen, være på badet osv. Hadde babyutstyret stående fremme slik at han fikk gjøre seg kjent med dette før den lille kom. Hadde glemt bilstolen, så han ble rasende på den da vi kom hjem fra sykehuset..hehe..Babyen tok han med stor ro.

Når mini lagde lyd så bare tittet han på babyen og snudde litt på hodet. Hunden vente seg veldig fort til at mor konstant gikk med en bylt i armene, og ved hver ammepause la han seg tett inntil meg og babyen og sovnet.

 

Hunden vår hadde endel problemer..han var bl. annet livredd oppvaskemaskinen, noen ganger hendte det at han kastet opp av stress. Vi klarte aldri å få han til å bli trygg på denne. Det vi så når mini kom, var at hunden kjapt skjønte at dette var et lite menneske også, og søkte trygghet i mini på samme måte som han gjorde med oss. Det kunne bli litt problematisk dersom babyen lå f.eks i vippestolen. Hunden var kjapp på å legge seg oppå mini for å få trøst da..

 

Som sagt- hund med atferdsproblemer. Hadde nok en liten hjerneskade i følge vetrinær og oppdretter. Han var snill som dagen var lang med oss hjemme og alle han kjente, men aggressiv mot fremmede. Plutselig da mini kom til verden ble han også ekstremt overbeskyttende, og INGEN andre enn meg, far og storesøster kunne holde baby uten at hunden gikk amok. Han bjeffet og knurret til alle som ville holde og kose, til og med min nærmeste familie som hunden var veldig glade i. Ble også ekstremt beskyttende overfor størestøster på 9 år, hun kunne ikke lenger ha venner hjemme uten at jeg måtte ta full kontroll på hunden...

 

Så alt i alt - hunden godtok baby med en gang. Ingen problemer der. Men han beskyttet plutselig "flokken" med sitt liv, og var alltid klar til kamp dersom andre nærmet seg. En dag beit han en nabo, det ble noe av det siste han gjorde... Vi kunne nok jobbet oss gjennom dette, men hunden hadde så utrolig mange andre problemer også. Var slik hele det korte livet sitt. Han ble ikke mer enn 2 år. Det å avlive lille vovven min er noe av det VERSTE jeg noensinne har gjort, men jeg kunne rett og slett ikke stole på ham. Har mye erfaring med dyr, og visste jo at det kom til å bli den veien det gikk allerede da han var 6 mnd. Men jeg utsatte det i det lengste. Brukte all tid og energi på hunden før mini ble født, mye penger gikk det også med allverdens utredninger og vet. besøk. Han hadde ingen plager fysisk, men var fullstendig ustabil psykisk.. Huff, det var jo ikke dette du spurte om, men jeg sørger fremdeles veldig over vovven min, og måtte bare få det ut..

 

SÅ - min erfaring er ikke den beste, men det er nok pga akkurat hunden vi hadde... ;(

 

Men nå står vi på ny valpeliste og får ny vovv i løpet av våren/sommeren, blir spennende! Så jeg lurer jo veldig på hvordan det blir med en liten mini som begynner å krype samtidig som vi har liten valp som løper rundt og biter slik som valper gjør.. Ser allerede rundt etter "fengsel" som vi kan investere i.

[kinaputten]

hei Nat27, så synd at det gikk som det gikk, ble litt emosjonell når jeg leste det :/

Men selvfølgelig var det det riktige å gjøre, bare så synd likevel.

 

Godt å høre at dere skal få ny hund, hvilken type har du valgt?

Misunner deg ikke valpetiden må jeg si, hehe

 

Mini hunder er veldig glade og hoppende, typisk boxere, så de må mini skånes litt for enda. Men de pleier sitte vedsiden av meg når jeg ammer, eller de sitter vedsiden av mini når han ligger på teppet sitt.

Spennende å se hvordan de reagerer når mini begynner og bevege seg.

 

Jeg er mye alene siden mannen min reiser mye med jobben, så nå fremover i 2 uker skal jeg være alene med 2 store hunder som forventer sine 2 lange gåturer om dagen og en mini som som oftest hyler i vogna

Men vi får det da til, men mye jobbing, er evig optimist og tenker at denne gangen så blir mini kurert for vogn skrekken........

[Nat27]

Ja, det var skikkelig synd. Kommer nok alltid til å tenke at "hvis jeg hadde gjort sånn og sånn, så hadde det gått..",..Jeg vet jo at jeg gjorde det rette, men som sagt - det var forferdelig vondt, og kommer nok alltid til å være et veldig sårt tema for meg...

 

Denne gangen går vi nok for rasen Breton. samboeren min jakter, og har så inderlig lyst på fuglehund. Har gått noen runder med oss selv om vi klarer utfordringen med å gi hunden rikelig med mosjon i hverdagen/utenom jaktsesongen, men har bestemt oss for at dette klarer vi.

 

Gruer meg veldig til valpetiden, ja.. er bare litt over 2 år siden jeg var gjennom det sist, så jeg er jo smertelig klar over hva jeg går til. Men men, det er jo bare en periode. Det er mye pga valpetiden vi velger å få ny hund nå. Ser for meg at det er lettere å ha valp når babyen her er såpass liten at han ikke er mobil og springer rundtom hver gang valpen skal luftes. Som jo er ganske ofte..Da er det bedre at lillegutt er liten og i vogn, slik at jeg vet hvor jeg har ham!

 

I tillegg ser jeg for meg at valpen og baby blir litt mer fortrolig med hverandre når de vokser opp sammen. Lillegutt blir vandt med hunden fra begynnelsen, og blir forhåpentligvis litt mer likegyldig til vovven slik at vi unngår mest mulig av den delen der vi må beskytte hunden for mini. Det verste jeg ser er at folk lar ungene tafse og grafse på hundene som de bare vil, og hunden får kjeft når den gir beskjed om at ting ikke er greit. Hundene skal respekteres og få fred og ro når de ønsker det!

 

Håper bare jeg har rett...Eventuellt bør vi vel vente med valp til dess at minsten her er 4-5 år, og det synes jeg er litt lenge uten hund i hus..

 

Vil ønske deg masse lykke til med turgåing med barnevogn og hunder! Godt for deg at du holder til i litt varmere strøk, hvertfall! Her på vestlandet hadde det blitt en utfordring nå med flere turer daglig og baby i vogn i dette været.. men for all del, det hadde jo gått. Må man så må man

 

Hva er det med mini og vognskrekk, forresten?

[Oktobergutt2010:)]

 

Hos oss har det gått over all forventning, selv om alle hundene våre er ekstremt snille og menneskekjære - Og da spesielt mot barn.

 

Vi har 4 stk, en Staffordshire Bull Terrier på 7mnd (som vi virkelig fikk høre folks reaksjoner på når vi kjøpte han, tenk å ville ha en kamphund inn i huset!!) En Italiensk Mynde på litt over året, en Schaefer blanding på 3år, og en omplasseringshund via dyrevernet og dyrebeskyttelsen på 2kg.. Hehe..

 

Men 3 av hundene har vi hatt siden de var valper. Var litt engstelig akkurat i begynnelsen, men det gikk mest på tenk om lillegull fikk allergi, eller at det virkelig kom til å bli utrolig slitsomt å ha alle samtidig som vi skulle ta oss av lillegull.

 

Men det har gått over all forventning, alle hundene er eksemplarisk med lillegull, og de alle prøver å trøste ham om han gråter. De er bare skikkelig søte med ham. Plusset for oss er mulig at alle hundene holder hverandre med selskap også, så da merker de kanskje ikke så veldig mye til at vi tar oss mer av lillegull enn dem. Ellers har vi latt dem være med på alt, alt fra bleieskift til mating, det vanlige daglige som skjer her i huset og merker ikke at de har forandret seg noe spesielt, annet enn at de er veldig fascinert av sønnen vår når han sover. De pleier alle å legge seg rett vesiden av senga når han sover, og de forlater han overhodet ikke ;-)

 

Nei, baby og hund er helt fantastisk sammen. Jeg kunne ikke vært mer stolt over hvor lett det har vært :-)

[kinaputten]

Spennende med ny hund hvertfall Nat27 og koselig (og mye arbeid)

Har alltid dårlig samvittighet når boxer jentene må i kennel, selv om kennelsen ikke er en kennel i den forstand. Har vært så heldig å finne en tysk dame med en gård, hvor hundene har sine egne soverom med sovesofa, hehe og får løpe rundt på flere tusen kvm. Men likevel synes man jo det er synd at de ikke får være med til Norge feks for å oppleve snø

 

Mini er ikke så glad i å trille :/ Veldig synd, for været er jo som skapt for trilleturer nå om dagen. Men men, jeg forsøker igjen og igjen og ser frem til han er stor nok til å sitte i sportsdelen. men er så merkelig, for noen dager så vil han godt trille en tur, men stort sett er det bare hyling og null soving :/

[kinaputten]

Boxere er også kjent som veldig gode familie hunder, de skal bare ha nok mosjon, ellers kan det bli en del huller i mors hage

 

Har noen venner som har en staff, den heter George men kalles bare for fat piggy Den er også veldig glad i barn og veldig søt

 

Synes det er så søtt når hundene legger seg ved senga og passer på babyen. Mine gjør det ikke enda, men de vil også trøste mini når han gråter

 

Husker forresten også i starten da jeg fant ut at jeg var gravid, så var jeg også redd for at babyen skulle være allergisk. Nok en ting å bekymre seg for

 

[Mamma's Magic]

Her har det også gått helt knirkefritt, takk og pris! Vi har ei bortskjemt og forkjælt lita dachsefrøken på 5 år, og skal si jeg var spent på hvordan det skulle gå når hun skulle rykke et hakk ned på rangstigen!

 

Men jeg må si det har gått over all forventning. Dachsen elsker babyen, og følelsene er gjensidige. Utfordringen er å hindre henne i å susse for mye på babyen, og vesla hyler av fryd når hunden er i sikte. Om kvelden, når babyen legger seg, ligger hunden inne på rommet sammen med henne, og passer på.

 

Stakkars hund, for det var MYE hyling her i begynnelsen. Men hun ser faktisk ut til å ha funnet sin plass i større grad enn før babyen kom, da var hun jo den prinsessa, hehe:)