Det må da være trist og ikke se ungene sine mer enn ca. 3-4 timer i døgnet?

[Anonym bruker]

De som jobber fullt når de er så små.

Må man så må man.. skjønner det 100%!

 

Men må være kjedelig/trist

[Anonym bruker]

spesielt trist for ungene..

[Anonym bruker]

ja det er kjempetrist.

[Anonym bruker]

Ja det er trist at det er sånn for de aller fleste av oss. Nå var jeg alene mor til min første sønn, å gikk på OS. Jeg benyttet meg av litt nettstudier på kveldstid og var hjemme med gutten på dagtid til han var 3 år. Å jeg nøyt det fullt ut...

 

Endt opp alene med min lille frøken også nå... ikke heldig, i det hele tatt... men midt oppi elendigheten ser jeg jo at hun skal slippe bhg fra 1års alderen. Mere skole på mor å hjemme i ett år eller 2 på minste også.

 

Føler meg heldig som har muligheten, selvom mange sikkert vil si jeg er slapp!! som ikke jobber!!

[Anonym bruker]

Ikke nødvendigvis.. jeg gikk ibhg når jeg var liten, og kan på ingen måte huske at jeg synts det var dumt - lekte med venner i bhg, hjem til middag og litt lek og kos med mamma og pappa så leggetid. Helt ok det.

[Anonym bruker]

Du er ikke slapp! Du har muligheten til å prioritere familien foran jobbmaset.. det er fornuftig og bare bra:) Studerer gjør du å så det er bare positivt.. er i samme situasjon selv!

[Anonym bruker]

Dette blir nok som å banne i kirken, men jeg synes ikke det er spesielt trist. Snuppa mi nærmer seg to år, er en ordentlig barnehagejente. Hun kjeder seg lett hjemme hvis vi ikke finner på morsomme ting, og blir lett utålmodig. Hvis jeg hadde gått hjemme med henne, tror jeg nesten ikke jeg hadde greid å underholde henne. Det er åpen barnehage noen mil unna som jeg brukte endel da hun var under året, men det er kun to dager i uken, og bare noen timer hver gang. Det er jo nesten ingen andre barn hjemme på dagtid.. så hva skulle vi funnet på?

 

Ulikheter i personligheten til de små bestemmer nok også endel i forhold til om det er gunstig å gå hjemme med dem.

 

Jeg ble periodevis veldig fortvilet når jeg gikk hjemme med henne i permisjonen min. Hun sutret mye og kjedet seg tydelig, og jeg gikk helt tom for ideer til hva vi kunne finne på over så mange timer hver eneste dag. Jeg priser meg lykkelig for barnehagen der det er mange andre barn og gode aktiviteter for et lite troll. Hun stortrives!

[Anonym bruker]

Jobber både du og mannen din deltid da eller?

Hvis ikke så kan du jo bare spørre HAM om det er trist å se unga sine så lite?

[Anonym bruker]

Hakk i plata

[Anonym bruker]

Husker jeg tenkte akkurat denne tanken før jeg begynte å jobbe etter at permisjonen var ferdig med førstemann, men.

Vi er sammen 1 1/2 time om morgenen, og ca 3 timer fra barnehagen til leggetid. Og så gleeeeeeder vi oss veldig til helgene og finner på masse gøy sammen da!

 

En venner seg til det, men det var stor overgang med det samme.

[Anonym bruker]

Deltid/studier.. så den landa ikke

[Anonym bruker]

Hva mener du? Hva landa ikke?

Forstår ikke jeg.

[Anonym bruker]

Nei, det synes jeg ikke. Tenker aldri at tilværelsen vår er trist eller kjedelig, da hadde vi da gjort noe med det. Er ikke 1-2 timer ekstra som avgjør hvorvidt vi har det bra som familie eller ikke, DET hadde vært trist.

 

Her jobber vi fult begge to. Funker helt strålende det, og i tillegg har vi råd til alt vi trenger og ganske mye mer:) Mini lider ingen nød, han stortrives i barnehagen og er der 6-7 timer daglig.

[Anonym bruker]

Her jobber begge to 100%, men vi har noen rutiner som gjør at vi ser ungene mer alikevel. Ungene (2 og 3,5 år) får begge sove så lenge de vil på dagen. Derfor er de sjeldent i seng før ni, halv ti på kvelden og vi har da 5,5 timer etter barnehagen + 1-2 tmer før, avhengig av når vi våkner på morgenen. Jeg har selv jobbet i barnehage og så at veldig mange varr opptatt av at ungene måtte sovne klokken sju om kvelden og at vi derfor måtte vekke dem etter 30 minutter ol. Skal innrømme at enkelte ganger hadde det vært deilig med noen timer ekstra uten barn på kvelden, men når alt kommer til alt, så vil jeg jo også være sammen med dem og da blir det knapt med tid om de skal sovne klokken sju. Har også en eldre sønn som tok seg en hvil i barnehagen frem til han begynte på skolen de dagene han ville det.

 

Sier ikke at dette er den rette løsningen for alle, men den fungerer for oss