Visste ikke at det gikk an å bli så glad i et annet menneske jeg. <3

[Gjest]

Da h*n ble født, ble jeg helt overveldet over hvor glad man kunne være i et menneske man ikke før hadde møtt.

Følelsen blir bare sterkere og sterkere. Og nå når babyen ikke er baby lenger, men er over et år, kan jeg ikke forstå hvor dette skal ende.

 

Barnet mitt er det eneste som egentlig betyr noe, og så lenge jeg klarer å gjøre barnet mitt lykkelig, og hjelpe h*n til å bli et godt og selvstendig menneske, ja så skal jeg si meg fornøyd her i livet.

 

Jeg er veldig klar over at starten på livet som mamma ikke alltid trenger å være en dans på roser. Kvinnene rundt meg har alle hatt forskjellige forventninger, nivåer av det å være forberedt på det som skulle komme, forskjellige svangerskap, forskjellige fødsler, forskjellige tilnærminger til det å være mamma rett og slett. Det er ganske interessant å se.

 

Man ser det her inne også. Noen bekymrer seg for de minste ting, mens noen tar veldig lett på ting. Det er jo det som er så fint med å være deltakende på slike forum når man er mamma. Man kan bli ledet inn på stien igjen når man er litt på bærtur feks. Eller man kan finne fellesskap med andre mødre. For vi har alle opplevd små milepæler såvel som store. Noen nederlag har det også ganske sikkert vært hos de aller, aller fleste.

 

Det vi har til felles her inne, er vel (forhåpentligvis da) at vi alle ønsker barna våre det aller, aller beste. Og at disse små menneskene er de viktigste menneskene på jord for oss.

 

Og det er så godt sagt, at jeg sier det her også. Syns du at ditt barn er usedvanlig vakkert og oppvakt, ja så er du ikke alene.

 

Hvor vil jeg med dette innlegget? Jeg aner ikke jeg. Men det er morsdag, og i morgen er kjærlighetens dag. Så helt feil kan det umulig bli. :-*

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Kunne ikke vært mer enig med deg;)

 

Jeg er en av disse som ikke ble overveldet av følelser med en gang. Hadde en tøff barseltid med kolikk, noe som medførte mange tårer hos både barn og mor.... Men nå er det helt utrolig å tenke på hvor sterke følelser jeg har for datteren min. Føler at de bare blir sterkere og sterkere, og at det å være mor bare blir bedre med tiden.

 

Alle små skrittene som tas i utviklingen hele tiden er fantastiske å få være vitne til. Stolt barn er lik dobbelt så stolt mor, selv om det kun er små prestasjoner i hverdagen;)