Dersom drømmemannen hadde en psykisk lidelse, ville du satset på han??

[Anonym bruker]

Eller ville du sett mest begrensningene?

[Anonym bruker]

Kommer an på diagnosen.

[Anonym bruker]

Nix, ville ikke satset!

[Anonym bruker]

Jeg måtte da ha visst hva slags diagnose det handlet om og mye om sykdomshistorien rundt det, men hadde han vært mannen i mitt liv så hadde det nok vært vanskelig å la han gå...

[Anonym bruker]

Neppe, psykiske lidelser er skremmende. Ikke noe å "avle" på heller, det er ofte arvelig. Ville ikke ha gamblet på at barna mine skulle arve noe slikt.

[Anonym bruker]

Nei.

[Anonym bruker]

Psykiske lidelser, alkoholisme, avhengighet til narkotika og spill, økonomiske problemer, fysiske og psykiske handikap og sikkert mer jeg ikke kommer på i farten er ting jeg ville ha styrt unna..

 

Og særkullsbarn kom jeg på nå...

[Anonym bruker]

Altså hadde samboeren min etter mange år utviklet en psykisk lidelse ville jeg nok jobbet hardt for å bli hos han. Men hadde jeg møtt en ny fyr og funnet ut at han hadde slike problemer, hadde jeg ikke innledet et forhold.

Hvor godt kjenner du han egentlig, siden du kaller han drømmemannen?

[Anonym bruker]

Forskjell på å være litt deprimert og være schizofren, lissm..

[Anonym bruker]

Det kommer an på lidelsen.

[Anonym bruker]

Om han hadde hatt en psykisk lidelse hadde han ikke vært drømmemannen.

 

Er det mange som faktisk går rundt å drømmer om å finne en mann med en psykisk lidelse da?

[Anonym bruker]

Jeg hadde neppe ditchet noen pga en forbigående depresjon eller noe i den duren. Personlighetsforstyrrelser eller psykoser hadde jeg vært langt mer skeptisk til. Men jeg er et pragmatisk menneske som ikke har hatt noe klart bilde av drømmemannen med stor D heller da.

[Anonym bruker]

Det spørs vel hvilken diagnose personen har, psykisk lidelse er ett stort spekter av sykdommer.

[Anonym bruker]

Jeg tror egentlig ikke jeg hadde funnet ut at han var drømmemannen engang, om jeg visste at han hadde en psykisk lidelse.

Nå har jeg allerede sagt nei til å date flere gutter, ene og alene pga deres psykiske lidelser.

 

Men om jeg hadde funnet drømmemannen, der han etter laang tid hadde røpet at han var syk, tror jeg faktisk ikke at jeg hadde gjort noe med det... (Da hadde det jo tross alt ikke vært så gale - siden jeg ikke hadde funnet det ut før - så da hadde det gjerne ikke vært så ille?)

[Anonym bruker]

i begynnelsen så jeg bare begrensningene. Han har adhd og med det følger gjerne andre diagnoser/lidelser med, spesielt fra en oppvekst uten diagnose og medisinering, ustabile forhold hjemme o.s.v.

 

Han har vært selvskader, og nesten tatt sitt eget liv... Tro det eller ei, men det var da jeg visst at det faktisk var drømmemannen min.

 

Alle våre erfaringer i livet, alle, er med på og forme oss som menneskene vi er i dag. Har selv sett den mørke siden av livet, heller ufrivillig, men jeg har ikke noe særlig og gjøre med mennesker som ikke har opplevd dritt, rett og slett. Man får helt andre prioriteringer og et helt annet syn på selve livet.

 

Det dere kaller for begrensninger eller en "deal-breaker", var for meg ikke mer enn en annen side av min mann. Det var "småting" i forhold til hvordanv i følte det ovenfor hverandre og hvordan hverdagen vår ble.

 

Møter du en mann med en psykisk lidelse, og tenker derfor at han ikke er noe for deg, har nok lite med selve psyken sånt sett og gjøre. Dere falt bare ikke for han.. Da jeg så mannen min første gang, var jeg solgt. Jeg visste det ikke selv, men jeg var hans fra første øyeblikk. Psykiske lidelser og andre "begrensninger" var bare små hindre i veien.

 

Han har ikke samme problemene nå lengre. Det har vært en hard vei, men vi har jobbet hardt for og komme hit vi er i dag, og nå kan ingen få oss fra hverandre.

 

Så nei. Jeg så ikke begrensningene. Jeg så hinder vi måtte komme forbi, men det var aldri nok til at jeg snudde.

 

....da er det heller ikke drømmemannen. Enkelt og greit

[Anonym bruker]

Signerer 0858. Flott skrevet, som jeg kunne skrevet det selv, bortsett fra at min mann har en annen lidelse, ikke verre, ikke bedre, bare annerledes. Men jeg ville heller aldri bytta, for det handler om følelser, vilje til å få ting til og hverdagen

[Anonym bruker]

Det er først i vår tid det har blitt mulig å gifte seg med psykisk syke. Tidligere var det null trygd og null prevensjon...! Noe som reduserte muligheten betraktelig. Før måtte alle vise at de kunne arbeide før de ble gift.

[Anonym bruker]

0927: Selvom man er psykisk syk betyr ikke det at man ikke kan jobbe Min samboer jobber 100%, øker i gradene og er en godt likt kollega. Det psykiske syke er ikke noe som preger hver eneste dag, men kommer litt i bølger.

Tror det er der misforståelsen ofte ligger; er man psykisk syk så er man klin gæærn, klarer ikke det vanlige livet i det hele tatt. Klart, sånne tilfeller finnes også, men det er utrolig mange som har en diagnose som allikevel fungerer mer enn godt nok i hverdag og jobb. Psykiske lidelser er et vidt begrep.

HIlsen ho med innlegget over deg, husker ikke klokka jeg skrev det, hehe

[Anonym bruker]

kommer jo helt ann på hvilken diagnose og hvor oppegående han er.

Men jeg regner med at han ikke hadde vært drømmemannen om han hadde en diagnose som var vanskelig å leve med

[Anonym bruker]

Hvis det er en personlighetsforstyrrelse det dreier seg om?

Ikke antisosial eller noe sånt da.

For et utrolig fint innlegg 08:58! Så fint skrevet.

Er vel ingen som leter etter en mann med psykiske lidelser?

Nei men har man det eller man har opplevd mye vanskelig i livet, får man et helt annet syn på ting og man blir fort veldig moden.

Dessuten leter man kanskje ikke etter en med psykiske lidelser, men det kan vise seg at drømmemannen eller drømmedama du faller pladask for, har det. Ikke alt som kommer fram med en gang. hi

[Anonym bruker]

Nei fordi jeg sliter psykisk selv og trenger en som kan gi meg stabilitet, det har jeg også

[Anonym bruker]

Styr unna er hovedregelen spør du meg. Men det finnes vel unntak. Mannfolk er selvopptatte nok fra før. Om han har en psykisk diagnose må du forberede deg til at alt handler om ham, du må ta hensyn hele tiden, det er "synd" på ham og han kommer alltid til å ha det mye verre enn deg.Han har alltid en unnskyldning or å gjøre dumme ting, osv,osv. osv.

[Anonym bruker]

Ville du sagt det samme om han i innlegget i går, som satt i rullestol?

 

Menn er selvopptatte nok fra før. Om han sitter i rullestol må du forberede deg på at alt handler om ham, du må ta hensyn hele tiden, det er "synd" på ham og han kommer alltid til å ha det mye verre enn deg. Han har alltid en unnskyldning for å gjøre dumme ting osv osv osv.

[Anonym bruker]

11:52 her. Til 12:02. Ja det ville jeg helt klart. Uten at jeg har lest innlegget du referere til. Men så klart, ingen regel uten unntak.

Forresten så jobber jeg med ryggmargskadede bl.a. Greie folk stort sett, det er ikke det, men det er ikke til å komme utenom at de,-logisk nok- blir svært selvopptatte.

[Anonym bruker]

Min erfaring er at mennesker som har levd lenge med psykisk sykdom, som regel er mindre selvopptatte og mye mer empatiske enn mennekser som ikke har levd med det...

 

08:58 her.

 

Hvis du har en selvopptatt mann, så skal jeg love deg at det har lite med psykisk helse og gjøre sånt sett. Ja, man kan bli selvsentrert når man sliter med psykiske lidelser, men har man et godt forhold og kontroll på sykdommen sin, så er det ingenting som tilsier at man blir automatisk selvopptatt?

 

Har man ikke tatt tak i diagnosen sin, og kanskje ikke har en diagnose, så er jo det noe annet. Men da er det snakk om så syke personer at de ikke nødvendigvis vet at de er det...hvordan vet du det da?

 

Både jeg og min mann har altså psykiske diagnoser. Vi er verken selvopptatte eller ustabile sammen. Vi kan sette oss inn i hverandres situasjoner og følelser og kan derfor støtte hverandre uansett. Har vært i forhold med menn som ikke har hatt så mange strie "tørner" i livet sitt og jeg har blitt dypt deprimert, fordi de ikke kan forstå meg. Stabilitet hjelper lite når en selv svinger med vinden

 

Ser det er mange som er ute etter og provosere her, og bruker sterke ord og påstander. Ta dere ut Det betyr bare at dere har vært heldige i livet, og pris dere lykkelige for det.

 

Men jeg lover dere...hadde dere møtt drømmemannen, og han tilfeldigvis hadde en psykisk lidelse, så hadde dere ikke rygget unna. Dere hadde lest og lært og spurt ut helsepersonell. Alle våre hendelser i livet er med på og forme oss til de vi er i dag, på godt og vondt.

 

Jeg snakker så klart ikke om veldig alvorlige lidelser med innleggelser og tung medisinering o.s.v. Sjangsen for at en møter noen som er så langt inn i sykdommen sin er uhyre liten, med mindre man leter på nett. En er ikke akkurat ute og er sosial blandt fremmede så mye, dersom man har alvorlige problemer. (Og er man det, er man jo igjen ikke klar over det selv, som jeg poengterte lengre oppe)

 

Det er nettopp på grunn av våre psykiske problemer at mannen min og jeg klarer og sette så enormt pris på hverandre. Hadde vi ikke opplevd det vi har opplevd, hadde vi ikke vært sammen den dag i dag. Og jeg er sikker på at dette er mannen jeg må være med. Og, til tross for umedisinert adhd, er han mye mer oppmerksom på meg enn segselv. Tenk det du! En som ikke fulgte boka

 

Men, dere kjenner jo dereselv best. Men kjærligheten kan virkelig overraske en når en ikke er klar over det.

Det finnes mange flere aspekter til livet enn dere tror. Vi er fulle av følelser og overlevelsesinstinkt som farger alle avgjørelser vi tar. Fornuften vi har i dag, er en relativt ny strategi av det moderne mennesket.

 

Og! Jeg skal heller gå på en smell enn og gå glipp av noe fantastisk!!